– Nordmenn går for lenge på skole

220px-Kristin_Clemet

– Det er en håpløs visjon at nesten alle skal ta akademisk utdannelse, slår Civita-sjef Kristin Clemet fast.

Den tidligere utdanningsministeren mener vi må ta et oppgjør med ideen om at stadig flere må gå stadig lengre på skole. Hun vil heve statusen til ikke-akademikere, og sier arbeidslivet for mange kan være en vel så god arena for læring som skolen.

Hun mener det var feil å gå fra fra ni-årig til ti-årig grunnskole, at det er urealistisk at 90 prosent skal fullføre videregående, vil ha flere tidligere ut i arbeidslivet og satse på fagskoler som alternativ til lange universitetsutdannelser.

– Vi må ta inn over oss at det skjer massevis av læring i arbeidslivet. Selv er jeg utdannet siviløkonom. Søsteren min som ikke har økonomi, driver regnskapsbyrå. Du kan jo gjette hvem av oss som er best til å føre regnskap, sier hun.

Nok med niårig skole
Clemet var skeptisk til at seks-åringene skulle begynne på skolen da Reform 97 ble innført, og mener fortsatt vi burde ha beholdt en niårig skole, eventuelt med 10 års obligatorisk skolegang.

– Vi kan komprimere dagens skoleløp. Samfunnsøkonomisk koster det store summer at alle starter et år tidligere på skole. Samtidig finnes det ingen belegg for at land med 10-årig skole gjør det noe bedre enn dem som har 9-årig eller kanskje til og med 8-årig, forklarer den tidligere Høyre-toppen.

Hun mener det ville vært bra med et mer komprimert skoleløp med færre års skolegang, med økte krav til lærere og elever.

– Masse  dødtid i skoletida reduserer respekten for skolen. Det blir mer skulk og flere foreldre som tar barna ut av skolen for å dra på ferie. Barn kan også utvikle seg godt gjennom å lese eller leke for seg selv.

Illusjon at alle kan fullføre
Solberg-regjeringen satte nylig et mål om at 90 prosent skal fullføre videregående skole. Clemet har liten tro på at så mange kan ta videregående opplæring.

De fleste var enige om å gjøre videregående skole til en rettighet, men i dag er det i praksis blitt en plikt. Det er 97 prosent som starter på videregående i dag, men bare 70 prosent som fullfører på normert tid.

– De fleste var enige om å gjøre videregående skole til en rettighet, men i dag er det i praksis blitt en plikt. Det er 97 prosent som starter på videregående i dag, men bare 70 prosent som fullfører på normert tid. Kanskje er det bare 70 prosent som kan fullføre. Det hjelper i alle fall ikke skoletrøtt ungdom å presse dem inn i en utdanning som de ikke har forutsetninger for å fullføre , sier Clemet.

Det er særlig innen yrkesfag at frafallet er høyt. I likhet med NHO ønsker Clemet å se nærmere på mulighetene for at skoletrøtte elever kan få et lavere kompetansebrev enn dagens fagbrev etter noen år i arbeidslivet. «Frafall» er et negativt ladet ord. Kanskje de heller burde få dokumentasjon på det de tross alt har lært og kan?

– Et formelt kompetansebrev med mer praksis og mindre teori enn dagens fagbrev kan være et alternativ til bl.a. uførhet for veldig mange. Det er mange som tenker det ikke er rom selvlærte mennesker i vårt samfunn, men det vrimler fortsatt av yrker der arbeidserfaring er viktigere enn utdanning. Fortsatt jobber det levende mennesker som parkeringsvakter og på bensinstasjoner, sier hun.

Clemet trekker fram innføringen av såkalt RUT- og ROT-fradrag, skattefradrag for å leie inn omsorg- eller håndverkshjelp i hjemmet, som tiltak som kan styrke det arbeidsmarkedet ytterligere.

– Jeg skjønner at dette ikke er spesielt populært på venstresida, men slike fradrag vil trolig øke behovet for arbeidskraft uten vidregående eller høyere utdanning, sier hun.

Det er ingenting i veien for at rørleggerbransjen selv kan utdanne rørleggere i tråd med sine behov. En slik utdanning vil bli mer virkelighetsnær.

Hun tror det er en sammenheng mellom overvekten av politikere med allmennfaglig bakgrunn og akademisk utdannelse og den lave statusen til yrkesfagene, og lufter nå tanken om at næringslivet selv kan få utdanne sin egen arbeidskraft gjennom egne friskoler.

– Det er ingenting i veien for at rørleggerbransjen selv kan utdanne rørleggere i tråd med sine behov. En slik utdanning vil bli mer virkelighetsnær.

Færre studieplasser
Også innen høyere utdanning mener Clemet akademiseringen har tatt overhånd. Hun frykter for de mer praktisk orienterte profesjonsutdanningene når stadig flere høyskoler har blitt universitet. Resultatet er at de gamle høyskoleutdanningene kan bli nedprioritert mens stadig flere studenter søker seg til klassiske universitetsfag.

– Det er først og fremst distriktspolitikk at vi har fått så mange universiteter i Norge. Da jeg var utdanningsminister prøvde jeg å sette strengere krav til å opprette nye universiteter. Ikke en kjeft ytret seg støttende da, sier hun.

Nå har imidlertid kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet en pause i opprettelsen av antall nye universiteter.

– Universitetsboomen truer i andre enden også det klassiske universitetet, fordi vi får færre og mer splittede fagmiljøer, samtidig som det blir flere studenter som kanskje ikke holder nivået, sier hun.

Selv trekker Clemet fram de tekniske fagskolene, yrkesrettede utdanninger rettet mot elever med fagbrev eller alternativ realkompetanse, som noe som Norge bør satse mer på også innenfor andre områder. Dette er korte ikke-akademiske utdanninger som kunne passe for mange.

– Et glimrende alternativ til universitet og høyskoler er systemet med fagskoler. Der løfter man nivået på fagutdanningene utover videregående. De få vi har i dag fungerer glimrende, men de må få rammebetingelser for å lykkes.

  • Kyrre Sørensen

    Mange i Norge flytter til større byer for å studere. Det er der de første gang kommer i kontakt med frivillig(student)arbeid, et større arbeidsliv og politiske/idealistiske foreninger.

    Man får også venner og kontakter for livet. Disse tilbudene er begrenset for de som ikke er i store byer, og studietiden er en mulighet til å bli kjent med dette.

    Studietiden er så veldig mye mer enn det faglige.

    • Mathias Bismo

      Er det bra at flest mulig flytter til større byer? Eller, sagt annerledes, er det bra at distriktene forgubbes og avfolkes? Når man flytter til Oslo, Bergen eller Trondheim for å studere, kan det godt hente man har en intensjon om å flytte «hjem» igjen. Men så opparbeider man seg et nettverk, da, og finner kanskje en livsledsager fra et helt annet sted. Og så får man seg en utdannelse, som, enten den er i sosialantropologi eller kvantefysikk, sterkt begrenser arbeidsmarkedet utenfor de store byene. Da er det kanskje ikke like enkelt å flytte «hjem» igjen.

      Heller enn å legge opp til at alle skal flytte til byene, burde det legges en politisk strategi for å stoppe flyttestrømmen, å gjøre det attraktivt å bo i distriktene.

      • Kyrre Sørensen

        Kanskje flere lokale fagskoler er en løsning, ja?

  • Jo Skårderud – bystyrerep.

    Kristin Clemet har flere gode poenger her. 1. Akademisk utdanning har fått en kunstig høy status. 2. Vi må finne fullverdige alternativer til standard VGS løp som fortsatt gir folk muligheter i arbeidslivet og ikke trenger å bli stemplet som skoletapere. Jeg føler at det egentlig er brei enighet på venstresiden om at man må gi folk muligheten til alternative løp hvor realkompetanse og ikke akademikerkompetanse gir mulighet til full intergrering i arbeidslivet, men når NHO ymtet frempå om kompetansebrev ble det skutt rett ned av venstresia. Det er godt mulig at NHOs forslag har store haker og bidrar til å undergrave fagutdanningen, men venstresiden må komme på banen med fullverdige alternativer som sikrer at folk som ikke passer inn i A4 vgs-løpet kan bli fullt integrert i arbeidslivet.

  • Anders Andersen (DK/N hybrid)

    Uddannelseshysteriet har blandt andet sin rod i illusionen om, at de vestlige socialdemokratier kan beskytte sig mod globaliseringen ved, at alle uddanner sig hæmningsløst i alle retninger, og at det «videnssamfund», som dermed fremkommer, kan sikre velfærdsstatens fortsatte beståen. Desværre viser al nyere empiri, at når de ufaglærte produktionsarbejdspladser forsvinder, så forsvinder en stor del af de «videnstunge» jobs også samme vej. En anden ting er, at mange – rigtig mange – af de akademiske kandidater, som produceres af universiteterne, traditionelt er blevet opsuget af den offentlige sektor og centraladministrationen. Det vil ikke være muligt fremover, og dermed opstår spørgsmålet: hvad skal disse begavede mennesker så beskæftige sig med?

    • PeeWeeMadman

      Det eneste fornuftige er en viss begrensning av innvandringen og ikke minst en stopp for all denne frihandelen med den tredje verden. Akkurat med frihandel har jo høyresiden klart å hjernevaske resten av det politiske spekteret totalt. Enhver protest skytes ned med «de fattige barna i Afrika»…

  • Arvid Ellingsen

    Clemet har helt rett i at arbeidslivet for mange kan være
    en vel så god arena for læring som skolen. Faktum er at Norge er ett av fire
    land der voksenbefolkningens ferdighetsnivå ligger over OECD-snittet i både
    leseferdigheter , tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø
    (Piaac-undersøkelsen 2012). Norge er også det landet hvor de med lavest
    ferdigheter i størst grad deltar i utdanning og opplæring. Over 50 prosent av
    denne gruppen har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av det siste året.
    Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet. De med lavest ferdigheter deltar på
    sin arbeidsplass i utdanning og opplæring, og arbeidslivet klarer derfor å
    bidra til sosial utjevning. Deltakelse i arbeidslivet bidrar slik sett til å
    heve kompetansenivået blant de voksne.

    Jeg støtter også forslaget om å satse mer på fagskoler i Norge. Men forslaget
    om et kompetansebrev er ikke en god løsning. Opplæringsloven gjennom
    lærekandidatordningen har det rammeverket som skal til for å gi flere individer
    en tilpasset opplæring slik Opplæringsloven gir rett til for alle unge,
    skoletrøtt eller ei. Innføring av praksisbrevet som en søkbar, parallell modell
    til fagopplæring kan føre til at flere enn særlig skoletrøtte elever kommer ut
    med en sluttkompetansen som ikke svarer på arbeidslivets kompetansebehov. Det
    er også tvilsomt om denne kompetansen vil bli etterspurt ute i arbeidslivet. I
    stedet bør Clemet lytte til LO som har anbefalt at tidlig innsats gjennom
    grunnskolen med større innslag av praktiske fag er veien å gå. I tillegg ønsker
    LO yrkesretting av undervisningen i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, bedre
    rådgivingstjeneste og flere gjennomføringsmodeller til helt fagbrev der hvor
    arbeidslivet ved de faglige rådene anbefaler det, og hvor bedriftene og
    virksomhetene tar i mot flere lærlinger.

    Arvid Ellingsen, styremedlem i Manifest Analyse.

  • Halvorsnakkeralvor

    For en gang skyld litt fornuft fra fru Clemet. Hun burde også påpeke arbeidslivets fascinasjon for allehånde «tulle-utdannelser «, meaning: har du et eller annet far fetched fordypningsfag ved et eller annet humanistisk fakultet, er det bare å sprade forbi alle alle andre jobbsøkere. Eldre arbeidstakere med erfaring & kunnskap i bøtter og spann kan bare glemme å konkurrere med en universitetsutdannet flottenfeier. Dette, uansett om utdannelsen til flottenfeieren er irrelevant for den aktuelle jobben/stillingen. Keiserens nye klær kalles dette eventyret!

    • Espen Kristoffersen

      Men det du egentlig sier er at arbeidsplassen har en nisse til å ansette riktig kandidat.

  • Lab Roy

    På 1970-tallet var det slik at sysselsettingsgraden i Oslo blant innvandrere fra Pakistan var høyere enn blant befolkningen forøvrig. Mange jobbet i ufaglærte jobber industrien i Oslo. Så ble det gjennomført runder med tollreduksjoner. Deretter kom bankkrisen. Da forsvant mesteparten av industrien i Oslo. Etter det har det gått slag i slag med stadig utflytting av arbeidsplasser fra Norge. Norge har etter hvert blitt et ganske høyteknologisk samfunn. Oljevirksomheten har satt norsk økonomi under et kraftig press når det gjelder lønninger, kostnader og vekslingskurs. Nå har vi fått både todeling av norsk økonomi og også Oslos siste murer.

    Håndverkere risikerer å bli utdannet til en bransje som tilbyr luselønn. Vi har fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS. Gjestearbeidere fra feks Polen har mye av sine utgifter i hjemlandet hvor en norsk krone er 2-3 ganger mer verdt enn i Norge. Tjener en gjestearbeider feks 300.000 kroner i Norge så tilsvarer beløpet en inntekt på rundt 800.000 kroner i Polen. Vanlig lønnsnivå for håndverkere i Norge ligger derimot på rundt 450.000 kroner. Det kan være vanskelig for norske håndverkere som har norske høye utgifter å skulle konkurrere med gjestearbeidere fra andre land. Selv med tiltak mot sosial dumping.

    Ofte snakker Clemet om sosial jumping istedenfor om sosial dumping. Man kan lure på om det vil komme noen flere utspill fra høyresiden? Det er tross alt problematisk at gjestearbeidere i Norge kan ha en reell lønnsinntekt (justert for prisnivået i sitt hjemland) som er mye høyere enn den reelle lønnen til bygningsarbeidere som er fastboende i Norge.

  • Pingback: Åpner for å flytte skoleløpet | Manifest Tidsskrift()

  • Pingback: Vil ha flere raskere i jobb | Manifest Tidsskrift()

  • Pingback: Slår et slag for humanistene | Manifest Tidsskrift()

  • Pingback: » Smalt dansegolv()

  • Per Myklatun

    Dette er en avsporing. Norge trenger hoeyt utdannet arbeidskraft, ikke haandtverkere som blir utkonkurrert av billig arbeidskraft fra utlandet. At NHO og Civita staar frem og fremstiller det som et problem at norsk ungdom benytter seg av det fantastiske gratis norske utdanningssystemet, mistenker jeg aa ha opphav i vikarierende motiver. For naeringslivets del kan det grunne i et oenske om ikke aa betale mer enn absolutt noedvendig for arbeidskraften.
    Vi skal vaere glade for at vi har et gratis utdanningssystem, ikke som i USA f.eks. hvor foreldre maa spare fra barnet blir foedt saa det kan gaa paa college. Saa jeg vil oppfordre alle som har evner til aa ta saa mye akademisk utdanning som mulig.