Når høyresida stilner – da vet man at de har driti seg ut

Demonstrasjon i Aten mot den seneste troikaavtalen den 29. juni 2015. Foto: 
Jan Wellmann/ Flickr Demonstrasjon i Aten mot den seneste troikaavtalen den 29. juni 2015. Foto: Jan Wellmann/ Flickr

Når høyresida innser at de tar feil, da utøver de ikke sjølkritikk. Nei, de stilner og snur ryggen til. Ta bombinga av Irak og Libya, eller kampanjene for EU og EMU (Economic and Monetary Union, altså eurosamarbeidet red.anm.). Det fantes en tid da man ikke hørte om annet: mer demokrati, velstand og rettferdighet skulle det bli! De samme menneskene som var så engasjerte da, ser nå bort og snakker om noe annet.

Eller ta tilfellet Hellas.

I 2010 og 2011 var det stor ståhei blant Sveriges og Europas høyresideskribenter.

De skrev at Hellas var et generelt råttent land der befolkninga var late og «drakk kaffe under oliventrærne» (Dagens Nyheters lederside 1/10 2011), fikk «50 000 kroner i bonus for å vaske hendene på jobben» (Svenska Dagbladet 2/7 2011) og der 40-åringer pensjonerte seg for å leve luksusliv på andre sine penger.

Antageligvis har det blitt åpenbart også for dem at alle prognosene deres var hinsides feil.

Hvis bare IMF og EU fikk frie tøyler til å reformere landet, så skulle alt ordne seg. Olli Rehn, EU-kommisjonens ansvarlige for økonomiske spørsmål, sa i 2010 at en «gresk renessanse» var i gang og at Hellas snart skulle få en høyere vekst enn forventa.

Syv år seinere har de stilnet.

Antageligvis har det blitt åpenbart også for dem at alle prognosene deres var hinsides feil, at programmet deres har gått til helvete og at krisa ikke er et steg nærmere en løsning.

Hellas gikk inn i programmene med en arbeidsledighet på 13 prosent og en statsgjeld på 120 prosent. Nå er arbeidsledigheten 26 prosent og statsgjelda 175 prosent. Ungdomsledigheten er den høyeste i Europa, 47 prosent. Antallet pensjonister er halvert, sykehusene har kutta så mye at frivillige klinikker har blitt etablert for å hjelpe akutt syke. Elendigheten er nå hverdagskost.

Elendigheten er nå hverdagskost.

Ansvarlig for dette er troikaen, da det er den som har administrert Hellas disse årene. Samtlige regjeringer, inkludert den nåværende, har hatt en eneste oppgave: Å implementere diktatene til EU og IMF.

Nylig forhandlet troikaen med den greske regjeringa for ørtende gang i ordninga. Men nå er det stille fra de svenske ledersidene. Til og med kapitalistenes representanter kommer ikke med noe annet enn klisjéer. Da Handelskammarens sjefsøkonom ble intervjuet på økonomi- og finansnyhetenes TV-kanal, var hans banebrytende analyse:

«Det er tydelig at det greske dramaet inneholder ganske mange akter, og jeg tror ikke vi har sett siste akt ennå.»

Seriøst? Du mener ikke det?

Sjefsøkonomen avsluttet med å si:

«Vi kan ikke selge skinnet ennå, situasjonen er fortsatt alvorlig. Men jeg synes tross alt at det er viktig å se framover. Det finnes lys i tunnelen.»

Wow! Vi er heldige som har sjefsøkonomer som kan finne ut av ting for oss, hvordan skulle vi vanlige dødelige ellers forstå oss på denne verden?

Alvorlig talt finnes det en veldig logisk forklaring på at situasjonen til Hellas bare har blitt verre de seineste sju årene.

Alvorlig talt finnes det en veldig logisk forklaring på at situasjonen til Hellas bare har blitt verre de seineste sju årene. Det er fordi avtalen er konstruert slik at den ikke kan innfris.

Avtalen dreier seg altså om at Hellas gang på gang får nye lån for å betale tilbake sine gamle. Det er de samme institusjonene som låner ut penger, som Hellas betaler tilbake til. Gjelda er i dag fordelt sånn at Hellas skylder eurolandenes fond 60 prosent, IMF 10 prosent, ECB 6 prosent og resten til egne og utenlandske banker og långivere. En betingelse for at Hellas skal få det nye lånet på 86 milliarder euro fra fondet, er at de nå betaler tilbake 2 milliarder euro til fondet og ytterligere 7 milliarder i sommer.

Det er altså de samme pengene som går rundt og som hele tida skaper mer renter, og det er grunnen til at statsgjelda vokser. Bare 10 prosent av alle lån har gått til den greske staten – resten har gått til å betale gamle lån. For å få tilgang til dette kunstige åndedrettet må Hellas privatisere og kutte i velferd.

Et land i krise, med skyhøy arbeidsledighet, klarer ikke å gå med overskudd.

Haken i avtalen er kravet om at Hellas må ha et budsjettoverskudd på 3,5 prosent.

Det er selvsagt umulig, og det veit troikaen.

Et land i krise, med skyhøy arbeidsledighet, klarer ikke å gå med overskudd.

Til sammenligning har Tyskland og Italia et overskudd på kun 1,8 prosent.

Finansminister Euclid Tsakalotos ba nylig troikaen senke kravet om budsjettoverskudd til 2,5 prosent og bruke resten til å støtte småbedrifter – og ble møtt med en kald skulder.

Statsminister Tsipras – pressa av streiker og gigantiske demonstrasjoner – gikk før jul ut med at han hadde tenkt til å bruke en brøkdel av skattepengene på å gi gratis skolemat til de aller fattigste barna. (Hellas, i likhet med de fleste land utenfor Norden, har ikke skolelunsj.)

Dette ergret EU så til de grader at de kansellerte alle planer om en omstrukturering av gjelda.

Se for deg hva som ville skjedd hvis det var en venstreregjering som hadde gjort dette!

Gjelda har altså blitt et tvangsmiddel for å få landet dit EUs herskende klasser vil.

I 2015 stengte ECB (den europeiske sentralbanken) alle greske banker for å pushe venstreregjeringa til å akseptere avtalen, helt på tvers av resultatet i folkeavsteminga. En greker får i dag ikke ta ut mer enn 420 euro fra banken i uka.

(Se for deg hva som ville skjedd hvis det var en venstreregjering som hadde gjort dette! Da hadde alle borgerlige aviser sagt at kapitalkontroll er «et angrep på friheten» og at nå kan vi se hva sosialisme fører til, og så videre. Men nå er det ECB, og tydeligvis helt i orden.)

Flere advokatsamfunn i Europa protesterte mot ECB den gangen og kalte beslutningen deres ulovlig, hvorpå ECB lovet å utarbeide en uavhengig rapport om kapitalkontrollen.

Den er nå ferdig.

Hva den sier?

Det får vi ikke vite, siden ECB har hemmeligstemplet den.

Når høyresida stilner, må vi fortsette å snakke.

Tidligere finansminister i Hellas, Varoufakis, har gått ut sammen med den franske sosialisten Benoît Hamon og krevd at rapporten blir offentliggjort. De har laget oppropet #theGreekfiles og samler signaturer.

Men i Sverige er det stille. Hellas er «ikke et spørsmål Sverige tar stilling til», sier finansminister Magdalena Andersson til Dagens Industri, siden Sverige ikke har lånt noen penger til landet.

Hvordan kan man si det? Hvor er solidariteten? Hvordan kan vi ikke ta stilling til denne høyrefiaskoen som har ført til at halvparten av landets ungdommer er uten arbeid?

Nei, ikke la dem komme unna. Når høyresida stilner, må vi fortsette å snakke. Ikke la dem sette agendaen for hva som er «aktuelt». Og glem ikke – når kapitalen kommer med reklamekampanjer for et nytt prosjekt, en ny krig – at de faktisk ikke er til å stole på. Når de stilner, er det folket som må betale prisen.

Denne teksten er oversatt fra svensk av Jenny Dellegård og har tidligere stått på trykk i den svenske avisen ETC. Ekis Ekman har også skrevet et nytt etterord om Hellas i den svenske utgaven av boka «Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel» fra Forlaget Manifest.