Når demokratiet blir radikalt

Syriza-leder Alexis Tsipras. Foto: Joanna/Flickr Syriza-leder Alexis Tsipras. Foto: Joanna/Flickr

Hva skjer i Hellas? Attac oppdaterer her.

I fem måneder har vi sett en gresk regjering blitt dyttet mot veggen. Hele tiden fikk de beskjed om at tiden var i ferd med å renne ut. Hellas og EU passerte den ene tidsfristen etter den andre.

Plutselig var det den gamle Troikaen som fikk dårlig tid.

Foto: Joanna/Flickr https://www.flickr.com/photos/piazzadelpopolo/
Hellas’ statsminister Alexis Tsipras. Foto: Joanna/Flickr

Men så skjedde det noe. Da forhandlingene virkelig gikk mot deadline, fikk Hellas et overtak. Plutselig var det den gamle Troikaen som fikk dårlig tid.

Lekkasjer og avsløringer
For første gang etter kriseutbruddet fikk vi se en offentlig debatt om innstrammingspolitikken på øverste politiske nivå. Det har vært en fornøyelse. Via blogger og sosiale medier har vi sett lekkede forslag som har avslørt at Tyskland og Spania var de hardeste forhandlerne av eurolandene. Tyskland som forsvarer av innstrammingspolitikken, fordi de har vært eurokonkurransens vinner. Spania fordi de ikke vil vise det spanske folk at det finnes alternativer før valget i desember.

Da forhandlingene virkelig gikk mot deadline, fikk Hellas et overtak.

Et gresk forslag med «spor endringer»
Forrige uke fikk vi se et gresk avtaleforslag med «spor endringer» fra den gamle Troikaen i teksten. Nesten hele dokumentet var byttet ut med Troikaens røde endringer.

Selv om EU, IMF og den Europeiske sentralbanken ikke snakket om den greske gjelden, ligger de om lag 350 milliarder euroene som en tikkende bombe under forhandlingsbordet. Gjelden er verktøyet som EUs sentrum bruker til å presse Hellas.

Men med tiden har det vist seg at det er EU som er mest redd for denne bomben.

Foto: CGD/Flickr. https://www.flickr.com/photos/cgdev/
IMF-sjef Christine Lagarde. Foto: CGD/Flickr.

Målrettet Hellas-håndtering
Det europeiske maktsentrumet har vært svært målrettet i sin håndtering av Hellas sammenlignet med de andre kriserammede landene. Hellas er en liten økonomi, et lite land, og har vært uten politisk makt i EU. Nedbrytingen av landet har vært brutal, men ikke bare økonomisk. Da myten om «late grekere» ble satt ut i livet i 2010, ble nye historier om grekere gjentatt av et imponerende antall politiske ledere i EU.

De kom med forskjellige usannheter om arbeidstid og pensjonsalder. OECD sine tall viste imidlertid at grekere jobbet 600 timer mer i året enn tyskere. Og ifølge Eurostat hadde grekere høyere pensjonsalder enn i Tyskland, Frankrike og gjennomsnittet i EU.

«En uansvarlig regjering»
Ingen politiske ledere klarte å avverge valget av en anti-Troika-regjering i Hellas. Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble beklaget at «grekere hadde valgt en uansvarlig regjering». Noe av det første statsminister Alexis Tsipras gjorde etter valget, var å diskutere innstrammingspolitikken med lederskapet i EU – ikke teknokrater fra Troikaen. EUs finansministre tok utfordringen og inviterte den greske regjeringen til forhandlingsbordet.

OECD sine tall viste at grekere jobbet 600 timer mer i året enn tyskere.

Finansminister Yanis Varoufakis har vært en vanskelig motstander for Euro-gruppen. Han har rett og slett for god greie på økonomisk teori. Han har ikke ført en ideologisk debatt, men holdt seg på hjemmebanen til EU og tradisjonell økonomisk teori. Blant annet har han hele tiden forhandlet innenfor rammene til euroen. Dette har frustrert deler av hans eget parti, og han er blitt kalt naiv. Men selv innenfor disse strenge rammene har han blitt den mest upopulære politikeren i EU på lenge.

En avtale som kunne felle regjeringen
En lang stund virket det som om forhandlingene aldri skulle slutte. Forrige uke var det full forvirring i flere dager. Det ene øyeblikket kom meldinger om at partene var svært nær en ny avtale. Flere EU-ministre sa at den gamle Troikaen hadde gitt betydelige innrømmelser. Statsminister Tsipras sa at kravene som ble fremmet i innspurten, var verre enn dem som ble tvunget på andre kriseland som Spania og Irland.

Europeisk presse meldte om Tsipras’ umulige dilemma. EU hadde presset fram en avtale de visste ville felle den greske regjeringen.

For de som har mistet troen på representativt demokrati, var dette en stor overraskelse.

Enten kunne Tsipras ta med seg hjem en avtale som ville blitt stemt ned av partifeller i parlamentet – og som dermed ville ført til at regjeringen måtte gå. Eller han kunne si nei og utløse kaos i hjemlandet, med høyresiden og EU-tilhengerne stadig mer synlige i gatene.

Også i dette scenarioet måtte han ha utlyst et nyvalg.

Servitør i Athen. Foto: Giacomo Gasperini/Flickr
Servitør i Athen. Foto: Giacomo Gasperini/Flickr

Risiko for sammenstøt
Syriza-regjeringen hadde mest sannsynlig tapt i en så kaotisk situasjon.

Et nyvalg under disse omstendighetene blir fullstendig kaos – med alle de greske partiene mobilisert og en reell risiko for sammenstøt mellom folk i et polarisert klima.

Istedenfor valgte den greske regjeringen å virkelig skjenke en ære til det representative demokratiet. Plutselig hadde EU en finansminister som på en pressekonferanse snakket om mandatet han hadde fra sine velgere – og en statsminister som nektet å gjøre noe med saken før dette var klartgjort.

EUs forakt for demokratiske prosesser
For de som har mistet troen på representativt demokrati, var dette en stor overraskelse. For EU er dette en svært ubehagelig situasjon. Den greske regjeringen klarer på mange måter å vise EUs forakt for minimale demokratiske prosesser. At folkevalgte politikere referer til et mandat og elektorat, framstår plutselig som radikalt.

EU hadde presset fram en avtale de visste ville felle den greske regjeringen.

«Sunn fornuft» begynner å bli et begrep i debatten om den økonomiske krisa i Europa. Alt annet enn gjeldsslette for Hellas går rakt imot denne fornuften. Stemmer grekerne nei på søndag, kan det hende EU blir tvunget til å faktisk begynne å snakke om gjeldsslette.

Dumdristig spill
«Om Hellas hadde vært en bank, ville EU og IMF gjort alt for å unngå konkurs,» skrev den svenske partilederen for Vänster på Twitter.

Stemmer grekerne nei på søndag, kan det hende EU blir tvunget til å faktisk snakke om gjeldsslette.

EU og den gamle Troikaen spilte et høyt spill i forhandlingene. Denne siste uken tapte de et viktig slag. Selv konvensjonelle kommentatorer som Paul Krugman i The New York Times mener nå at EU har spilt dumdristig. Nå må vi vente noen dager og se hvordan neste runde i kampen for Hellas og demokratiet i Europa vil se ut. I mellomtiden må vi se an hvor kaotisk folkeavstemingen blir. Vi bør neppe undervurdere den prekære situasjonen vanlige grekere er blitt vant til nå – en uke med stengte banker trenger ikke å utløse kaos.

«Det går fint,» sa statsminister Tsipras om situasjonen: «Vi har oksygen til å puste i.» Her er det solidariteten grekere imellom han snakker om. Selv innstrammingspolitikken kan ikke gjøre noe med det.

Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 30.6.2015.

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.