Det viktigste når skolebarnas hverdag normaliseres etter koronaen er å gjenopprette forutsetningene for læring. Det er ikke å «tette læringshull», slik enkelte politikere ser ut til å være særlig opptatte av. Mer enn 40 års fartstid innen hjerneforskning, utdanning og barne- og ungdomspsykiatri gjør at vi mener vi har et godt grunnlag for å uttale oss om hvordan barn lærer best.

Men Mathilde Tybring-Gjedde og Høyre er tydeligvis ikke enig og hevder at våre faglige vurderinger om hva som er best for elevene etter koronaen, er «avleggs» (VG 06.05.21). Det må jo bety at hun mener at vår vektlegging av trygghet, forutsigbarhet og gjenvinning av mestringstro og lærelyst for barn som sliter etter koronaen er feil eller uvesentlig.

Men dette er jo faktisk grunnleggende forutsetninger for læring, som det er forbausende om Høyres fremste skolepolitiker ikke ser betydningen av. 

Tiltakene som foreslås, med kartlegging og ekstra skoleundervisning, gir inntrykk av et syn på barn som passive beholdere som skal fylles opp med kunnskap.

Lærere er selvfølgelig innforstått med slike grunnleggende forutsetninger, og våre uttalelser i VG var da heller ikke rettet mot lærerne, men mot politikere og byråkrater som ønsker å styre læreres innsats i en retning som kan være ødeleggende for mange barns videre læringsutbytte. Kort sagt: før læringshullene kan tettes, må betingelsene for læring gjenopprettes.

Rapportene om barn som sliter etter et år med uforutsigbarhet, savn av klassekamerater og en trygg relasjon til læreren tilsier at det trengs ekstra tiltak når skolene gjenåpner. Men for barn som har mistet mestringstroen er det bare til skade å fylle på med flere timer med voksenstyrte læringssituasjoner. Det blir bare mer av det som har fratatt dem troen på egne evner.

Tiltakene som foreslås, med kartlegging og ekstra skoleundervisning, gir inntrykk av et syn på barn som passive beholdere som skal fylles opp med kunnskap. Ord som læringstrykk forsterker dette inntrykket: jo mer det presses på utenfra, jo fortere vil beholderen fylles opp. Hvis noe er avleggs, må det vel være tiltak bygget på et slikt menneskesyn.

Manifest Tankesmie arrangerer webinar tirsdag 25. mai, med Per Brodal som gjest:  «En generasjon skoletapere? Om ettervirkningene av korona og hjemmeskole». Du finner mer informasjon om webinaret her.

Per Brodal og Stein Førde deltok også på webinaret «Læring, stress og psykisk uhelse i skolen». Opptaket fra webinaret kan du se på You Tube her.