Naive Norge

I anledning 200-årsjubileet for grunnloven i 1814 ble Eidsvollsbygningen pusset opp av den albanske mafiaen, skriver artikkelforfatteren. Her er den sett fra Eidsvollsparken. Foto: Wikipedia.

I anledning 200-årsjubileet for grunnloven i 1814 ble Eidsvollsbygningen pusset opp av den albanske mafiaen. Et passende monument over den norske politiske elitens naivitet anno 2014.

Kriminelle nettverk dominerer store deler av malerbransjen. De etablerte seg under dekke av å være arbeidsinnvandrere fra EØS-området. De har jobbet i Forsvarsdepartementet, regjeringskvartalet og statsministerboligen, forteller tidligere Aftenposten-journalist Einar Haakaas i boka «Svartmaling: Kriminelle bygger Norge» (2017).

Organisert kriminalitet er blitt et alvorlig problem innen bygg og anlegg, transport, bilpleie, eiendom og flere former for «tjenesteyting», ifølge Økokrim. Vi snakker om firma som ikke betaler skatt og avgifter. Som hvitvasker narkotikapenger og inntekter fra menneskehandel og prostitusjon. Kriminelle aktører som stikker av med pengene til kunder, kreditorer og det offentlige, lar firmaet gå konkurs og bare fortsetter som før under nytt firmanavn. De fører milliarder av kroner ut av naive Norge.

Organisert kriminalitet er blitt et alvorlig problem innen bygg og anlegg, transport, bilpleie, eiendom og flere former for «tjenesteyting».

Når arbeidsminister Anniken Hauglie i dag legger fram en fornyet strategi mot arbeidslivskriminalitet («a-krim»), er det på vegne av en høyreside som har mislyktes ganske systematisk på dette området. Haakaas beskriver regjeringen Solberg som «handlingslammet».

Lammelsen har sammenheng med Høyre og Frps naive tro på liberalistiske læresetninger om at mest mulig deregulering er veien til vekst og velstand. Skrivebordsteorien har frontkollidert med virkeligheten i norsk byggenæring. Bedriftseiere som hver dag taper oppdrag til lovbrytere har forstått at EUs markedsliberalistiske visjon om lavest mulig terskler for alt og alle også betyr lave terskler for kriminalitet.

Denne virkeligheten var det lenge krevende for Byggenæringens Landsforening å forklare ledelsen i NHO-byggets toppetasje. Der har man mer teori og mindre nærhet til bransjene. Men nå beskriver NHO a-krim som et alvorlig samfunnsproblem.

«Skrivebordsteorien har frontkollidert med virkeligheten i norsk byggenæring»

På loftet over toppetasjen, derimot, bedrives kun teori. Det loftet heter Civita. Når en skrivebordsjurist i Civita nå vil avblåse opptrappingen mot a-krim fordi det aller meste av arbeidslivet ikke styres av kriminelle, er det som om en lege skulle si «Ja, det er koldbrann i foten, men jeg legger mer vekt på at resten av pasienten virker frisk».

De blå partienes prioriteringer er talende. Mens Erna Solbergs kollegium har kjempet høylytt for å kaste ut av landet barnebarna til flyktninger som ga feil opplysninger om identitet som asylsøkere for 25 år siden, har regjeringen ikke satt i gang ett målrettet prosjekt mot ID-jukset til de EØS-importerte bandene, som hver dag bruker falske identiteter til å undergrave lovlig næringsvirksomhet og tappe landet for store verdier.

På loftet over toppetasjen, derimot, bedrives kun teori. Det loftet heter Civita.

I dag er det for lett å etablere kriminell virksomhet, for lett å jukse og svindle og for lett å slippe unna med det. Den politiske naiviteten har, dessverre, vært tverrpolitisk. Næringsminister Trond Giskes framoverlente respons i 2011, midt oppe i framveksten av kriminelle nettverk i norsk arbeidsliv, var å fjerne kravet om reviderte regnskaper for alle AS under fem millioner i omsetning.

For fem år siden foreslo Manifest Tankesmie, i vår tiltakspakke mot a-krim, å rette opp den tabben. Ap kliner nå til med et forslag om å «utrede» spørsmålet. Her følger noen flere forslag, til politikere som ønsker å vise handlekraft.

  • Hev terskelen: Gjeninnfør kravet om håndverksbrev for alle som vil starte slik næring, slik Norge hadde til 1987. Formelle krav til fagbrev, med mer, vil luke ut mange utenlandske kriminelle aktører. Forslaget fremmes av Oslo Håndverkerforening.
  • Gå etter pengene: Etterforskningen må organiseres og innrettes med sikte på beslag, slik at vi stanser strømmen av profitt til bakmennene.
  • Lær av EU: Det er ingen måte på hva man kan tvinge virksomheter til å etterleve, bare bøtene er høye nok, viser håndhevingen av EUs nye personvernregler (GDPR). Innfør tvangsmulkt for alle små og større brudd på bestemmelser som de kriminelle i dag bryter risikofritt, og legg bøtene på GDPR-nivå.
  • Personlig ansvar: Siden de kriminelle kontinuerlig benytter seg av planlagt konkurs, skal styrets medlemmer holdes personlig ansvarlig for at bøtene blir betalt.
  • Saklig informasjon: Alle styremedlemmer som føres opp ved registrering av nytt firma mottar et personlig skriv fra staten om hvilket økonomisk ansvar de påtar seg ved å signere.

Denne teksten sto også på trykk i Klassekampen den 5. februar 2019.