Miljøpolitisk kortslutning i ACER-saken

Inspeksjon av rørmontasje i Glomfjord kraftverk i Meløy kommune. Kraftverket ble bygget i 1920, rett ved den kraftkrevende industrien. Foto: Statkraft Inspeksjon av rørmontasje i Glomfjord kraftverk i Meløy kommune. Kraftverket ble bygget i 1920, rett ved den kraftkrevende industrien. Foto: Statkraft

Deler av miljøbevegelsen, med MDG og Grønn Ungdom i spissen, forsøker å skape inntrykk av at innføring av EUs tredje energimarkedspakke og en norsk ACER-underleggelse er til det beste for klima og miljø. Det er ikke tilfellet.

Først: Ja-siden hevder på den ene siden at en ACER-tilknytning ikke vil gi høyere strømpriser, samtidig som så godt som hele argumentasjonsrekka om klima og miljø sentrerer seg rundt det faktum at et tettere integrert energimarked er klimavennlig. Her må de bestemme seg. Hvis den tredje energimarkedspakken ikke vil integrere oss tettere i EUs energimarked, faller resten av argumentasjonen om Norge som «Europas grønne batteri» bort. Jeg velger å tolke den siste tidens utspill særlig fra MDGs talspersoner slik at man, i likhet med den øvrige miljøbevegelsen, forstår at et felles energimarked gir mer krafteksport, og tilhørende høyere priser.

Spørsmålet som melder seg da blir om dette er bra for klimaet og miljøet. Det mener jeg ikke det er, noe det er flere gode grunner til.

Dersom Norge skal omlegge økonomien til å primært satse på eksport av strøm som råvare, heller enn å eksportere industriprodukter, vil det få konsekvenser for energieffektiviteten.

Dersom Norge skal omlegge økonomien til å primært satse på eksport av strøm som råvare, heller enn å eksportere industriprodukter, vil det få konsekvenser for energieffektiviteten. Når vi sender kraften direkte ut av landet i stedet for å foredle den i for eksempel aluminium, oppstår det et vesentlig strømtap. Mens oppimot 5 prosent av energien kan gå tapt i selve eksportkabelen, vil ytterligere 5 prosent kunne forsvinne på veien til eksportkabelen, avhengig av hvor i landet strømmen er produsert.

Det er altså ikke bare av hensyn til arbeidsplasser, en god handelsbalanse, og hensyn til distriktene at det er klokt å fortsette satsningen på å bruke strømmen til kraftkrevende industri; Det gir også en mer effektiv utnyttelse av energien vi produserer. Da utviklingen av industrinasjonen Norge var i sin spede begynnelse, bygget man de fleste store energikrevende fabrikkene svært nærme fossefallene, noe som sikret energien. Selv om vi har utviklet langt mer effektive kabler i dag, er konseptet fortsatt det samme: Desto lavere geografisk avstand mellom produksjon og forbruk av strøm, desto lavere blir svinnet.

For kraftkrevende industri som aluminiumsproduksjon og treforedling kan selv små økninger i strømprisen få store følger for lønnsomhetsgraden.

Vi er mange som ønsker å sette fart på den grønne omstillingen som vi sårt trenger. Når Norge skal avslutte oljealderen er vi helt avhengige av å ha andre økonomiske ben å stå på. Et av de viktigste av disse er den kraftkrevende industrien. Da er det veldig spesielt å fremstille det som et klimaargument å selge ut denne industriens klart viktigste konkurransefortrinn. For kraftkrevende industri som aluminiumsproduksjon og treforedling kan selv små økninger i strømprisen få store følger for lønnsomhetsgraden. Norge produserer i dag verdens reneste aluminium takket være stor tilgang på norsk vasskraft. Er det bedre for klima om denne produksjonen flyttes til land som henter energien sin fra gass, kull og atomkraft?

Gjennom en fortsatt satsning på kraftkrevende industri vil vi kunne bidra til klimaet på en bedre og mer effektiv måte enn vi får til som råvareleverandør.

En norsk ACER-underleggelse er heller ikke til det beste for natur og miljø. Dersom Norge skal integreres fullt ut i EUs energiunion slik kommisjonen tar til orde for i sin melding om energiunionen i 2015, vil vi pøse ut energi på dagtid mens batteriet skal «lades» om natten gjennom import. Dette vil bety mer effektkjøring, med tilhørende større variasjoner i vannstanden i anleggene. Det kan få store konsekvenser for liv og artsmangfold i vassdragsnaturen. Dette vil også bety at strømmen skal føres frem og tilbake gjennom kablene og svinnet blir enda større. Med andre ord det motsatte av et effektivt klimatiltak.

Samtidig vil en harmonisering av den norske og europeiske strømprisen gjøre flere vassdragsutbygginger lønnsomme. Man kan med andre ord forvente en økning i utbyggingstempo, da markedet blir større og prisene høyere. Det er ikke bra for naturen.

Den miljøpolitiske kortslutningen i ACER-saken vi har sett fra noen hold vitner om en enkel forståelse av Norges rolle som energinasjon i klimasaken. Gjennom en fortsatt satsning på kraftkrevende industri vil vi kunne bidra til klimaet på en bedre og mer effektiv måte enn vi får til som råvareleverandør. Det vil være avgjørende når Norge skal nå de klimamålene vi har forpliktet oss til gjennom å ratifisere Paris-avtalen.