– Mennesker lykkes best sammen

Det særegne med menneskeheten er lagarbeid. Vi har alltid levd i grupper. Historien om vår evolusjon er en historie om samarbeid, ikke om konkurranse.

David Sloan Wilson leder det ferske amerikanske forskningsprogrammet The Norway Project, som de neste årene skal forsøke å finne ut hvorfor det har gått så bra med det norske samfunnet. Programmet er tverrfaglig, men Wilson selv arbeider med evolusjonsbiologi:

– Spørsmålet jeg forsøker så detaljert som mulig å besvare er hvorfor noen grupper lykkes. Det gjelder uavhengig av størrelse eller art. Vi kan lære mye av å se på små grupper, men vi kan også lære mye av se på store grupper og hele samfunn som det norske.

Selv artene mennesket springer ut fra lever og samarbeider i grupper. Det gjør de aller fleste primater.

Vi er vant til å tenke at naturen er en alles kamp mot alle, og at velfungerende fellesskap representerer en sivilisasjonsprosess der vi bryter med våre biologiske drifter. Men for deg er det motsatt?

Det er en svært utbredt oppfatning som likevel er gal. Selv artene mennesket springer ut fra lever og samarbeider i grupper. Det gjør de aller fleste primater, sier Wilson.

Regulerte prosesser
Han mener menneskehetens evolusjon tilbyr en ganske annen oppskrift på suksess enn den som holdes fram av nyliberale ideologer. Særlig kritisk er han til oppfatningen om homo economicus, om mennesket som rasjonell og nyttemaksimerende aktør som utelukkende handler i tråd med sine egne interesser.

– Evolusjonen viser veldig tydelig hvordan konkurranse innenfor en gruppe på mange måter er dysfunksjonelt. For en gruppe er intern konkurranse oftest dårlig, og ikke bra. Denne innsikten har blitt fullstendig stilt i bakgrunnen av den nyliberale tankegangen som dominerer i USA og England, der man dyrker en idé om at det beste for et samfunn er at alle individer gjør det som er best for dem selv hele tida.

Wilson mener vi har akseptert ideen om homo economicus nesten mot bedre vitende, fordi det har gitt økonomiske resultater.

– Nå står vi midt oppi en økonomisk krise som viser oss at økonomiene våre ikke fungerer slik det skal. Et evolusjonsperspektiv gir et mer nyansert bilde, der behovet for regulering er veldig tydelig.

Wilson påpeker at hans forskning ikke nødvendigvis gir grunnlag for å trekke detaljerte politiske slutninger, og tror selv konkurranse i noen former kan være nyttig som verktøy i et samfunn.

Evolusjonsbiologien gir oss et annet svar, som i større grad understreker betydningen av likhet.

– Men konkurransen må reguleres. Ideen om et menneskelig samfunn uten reguleringer er absurd. Naturen er full av reguleringsprosesser, helt ned til mengden CO2 du har i blodet.

Et av trekkene ved det norske samfunn som Wilson beundrer, er den sosiale likheten.

– Det evolusjonære verdenssynet understreker betydningen av likhet. Det nyliberale verdenssynet sier at ulikhet gir talentfulle individer mulighet til å stige til topps, skape jobber og den salgs. Men evolusjonsbiologien gir oss et annet svar, som i større grad understreker betydningen av likhet.

Vitenskap og politikk
Wilson mener vitenskapsmenn som han kan selv kan bidra sterkt til å legge et grunnlag for politiske valg og prosesser, selv om han understreker at hans funn og teorier ikke peker i noen entydig retning.

– Ligger det ikke en slags fare i å bruke særlig biologiske forklaringsmodeller til å si noe bastant om hvordan et samfunn bør organiseres?

–  Det er et veldig vanlig motargument. Selvsagt bør vitenskap og politikk holdes atskilt. Vitenskapens mål er å finne fakta og må dermed være verdinøytral. Men på same tid må vi bruke kunnskapen vi får gjennom vitenskapen til å si noe om samfunnet. En lege som går forbi en døende mann på gata må bruke sin vitenskap til å hjelpe ham. På samme måte må vi som mener vi vet noe om hva som feiler et samfunn bruke vår vitenskap til å gjøre det sunnere, sier Wilson og fortsetter:

– Er kunnskapen vår usikker? I aller høyeste grad. Det er for den del også legevitenskapen. Men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe for å bestrebe å finne så gode svar som mulig på problemene som samfunnet har.