McKinseyfisering av velferdsstaten

I følge Turner ligger kjernen i finansiell ustabilitet nettopp i kombinasjonen av bankers ubegrensede mulighet til å skape nye penger, og det begrensede tilbudet av eiendom i urbane områder. Her fra barcode i Bjørvika. Foto: 
jechstra/ Flickr I følge Turner ligger kjernen i finansiell ustabilitet nettopp i kombinasjonen av bankers ubegrensede mulighet til å skape nye penger, og det begrensede tilbudet av eiendom i urbane områder. Her fra barcode i Bjørvika. Foto: jechstra/ Flickr

Ledelsen i NAV har nylig inngått en avtale med det multinasjonale konsulentbyrået McKinsey om kjøp av ledelsesstøtte for 300 millioner kroner over de neste fire årene. McKinsey er et av verdens eldste og viktigste management-konsulentfirmaer. Selskapet ble etablert i USA i 1926, og har nå rundt 17.000 ansatte i 60 land og en global omsetning på omtrent 40 milliarder kroner i året. De siste 12 årene er McKinsey rangert som bransjens mest prestisjefylte byrå av magasinet Vault. Det er ikke første gang McKinsey tilbyr sine tjenester til norsk offentlig sektor.

Professor Rune Slagstad har eksempelvis sett nærmere på McKinseys rolle i sykehusfusjonen i Oslo. Ifølge McKinsey ville fusjonen gi en årlig gevinst på 600-900 millioner kroner. Dette innsparingsestimatet var avgjørende for beslutningen om fusjon. Resultatet har blitt et ganske annet: Ved inngangen til 2014 hadde Oslo universitetssykehus en akkumulert gjeld på 3,2 milliarder kroner. I tillegg hører vi stadige advarsler fra tillitsvalgte og helsepersonell om at fusjonen har svekket pasienttilbudet.

Skjulte strateger
McKinsey startet opp i Norge på 1980-tallet, og hadde en sentral rolle i omorganiseringen av jernbanen og endringene i det statlige eierskapet i elektrisitetssektoren på 1980- og 90-tallet. McKinseys rolle må ses i nær sammenheng med New Public Management. I denne styringsfilosofien er hovedpoenget at offentlig sektor skal følge ideal for organisering, styring og ledelse hentet fra markedsbaserte, kommersielle bedrifter. Det er nettopp denne kompetansen management-konsulentene har, og det ble derfor naturlig å leie dem inn når offentlig sektor skulle endres i tråd med disse idealene.

Når NAV-ledelsen bestemmer seg for å bruke 300 millioner offentlige kroner på lederstøtte fra McKinsey, bør det derfor føre til debatt.

I boka «Jernbanen i Norge» lanserer historikerne en teori om konsulentbruken: «Det kan dreie seg om mistillit fra de nye lederne overfor den gamle ledelsen, kanskje ikke først og fremst til deres faglige dyktighet, men til den kultur de representerte, og til det faktum at de hadde et sterkt internt nettverk som kunne mobilisere motstand overfor den nye ledelsen.» Også historikeren Francis Sejersted har tanker om hvorfor ledere bruker konsulenter: «Vi har sett at [konsulentene] kan bidra til å legitimere lederskapet ved å knytte det til vitenskapen og gi det et skinn av å være mer kunnskapsbasert enn det faktisk er.»

Hindrer motstand
Til campusavisa på Høgskolen i Oslo og Akershus ga lederen for fakultetet for lærerutdanning følgende forklaring på hvorfor ledelsen ved skolen hadde inngått en liknende rammeavtale for topplederstøtte med selskapet Agenda Kaupang: «Det har vært en tøff omlegging instituttledelsen har skullet gjennomføre og ledelsen har møtt sterk faglig motstand. Derfor har vi valgt å bruke konsulenter utenfra for å gi ledelsen på instituttet drahjelp til å løse utfordringene.»

McKinsey har altså trolig minst tre ting å tilby NAV: En ytterligere vektlegging av lederstyrt og konkurransebasert kontrollkultur til erstatning for den nordiske samarbeidsmodellen, et skinn av vitenskapelighet for å legitimere dette, samt ekstra støtte til ledelsen for å gjennomføre sine ideer på tross av sterk intern og faglig motstand.

Politisk innflytelse
En ting er hva McKinsey vil gjøre med NAV, men hva gjør konsulentselskapenes inntreden med vårt samfunn? I mars i år trykket den danske avisa Politiken en lengre artikkel med tittelen Velfærden er under McKinseyfisering. Bakgunnen var at McKinsey har fått i oppdrag å utforme og implementere store deler av den danske regjeringens skolereform. Journalisten skriver at «management-konsulenter ikke lenger kun fungerer som topplederes utøvende makt under sparerunder i næringslivet. Betalt av skattebetalernes penger har de også rykket inn i velferdssamfunnets maskinrom og har innflytelse på følsomme politiske områder.»

Når NAV-ledelsen bestemmer seg for å bruke 300 millioner offentlige kroner på lederstøtte fra McKinsey, bør det derfor føre til debatt. Ikke kun internt i NAV, der fagforeningene nå advarer mot McKinseys innflytelse, og ikke kun om offentlig pengebruk. Enda viktigere er den brede samfunnsdebatten om hvem som har politisk innflytelse og makt i vårt samfunn, og på hvilket grunnlag de bygger denne makten.