Malala og dronekrigen

langemyr harang soto

Malala Yousafzais motstand mot bruken av angrepsdroner i krigen mot terror er minst like relevant for fredsprisen som hennes engasjement for barns rett til utdanning. Likevel nevnes det ikke i Nobelkomiteens begrunnelse.

Argumentasjonen Jagland ga for å ha kåret Malala Yousafzai til vinner av Nobels fredspris for 2014 var utvilsomt god. Malala og Satyarthis arbeid mot barnearbeid og barns rett til utdanning fortjener oppmerksomhet og heder. På samme måte kan det faktum at prisen er gitt en inder og en pakistaners kamp for barns rettigheter virke brobyggende mellom to land som har vært i konflikt i flere tiår.

Dysset ned kritikken
Når det gjelder fredsarbeid er det likevel deler av Malalas engasjement som fortjener mer oppmerksomhet. Den nå 17 år gamle pakistanske jenta ble i fjor høst ønsket velkommen av Obama til det ovale kontoret i Det hvite hus. Her benyttet hun muligheten til å uttrykke sin sterke bekymring over hvordan amerikanske droneangrep i Pakistan dreper uskyldige og bidrar til rekruttering, heller enn til utradering av terrorister. Måten å få bukt med problemene er ifølge Malala blant annet å satse på utdanning. Det hvite hus utelot det Malala sa om droner i uttalelsen etter besøket hennes, men det ble likevel fanget opp av noen av de mer liberale mediene.

Jo flere opprørere som blir drept, desto mindre effektive er kampanjene mot dem.

Ifølge The Bureau of Investigative Journalism (TBIJ) har omlag 3000 mennesker, av disse 200 barn, blitt drept som følge av droneangrepene i Pakistan de siste ti årene. Amerikanske droneangrep er en helt sentral del av strategien for å få bukt med Taliban i Pakistan. Denne dronekrigen har pågått siden 2004, og angrepsdronene er fortsatt Obamas foretrukne våpen i krigen mot terror.

Skaper mer terror
Med unntak av et par tilfeller har ikke de sivile tapene blitt anerkjent av Obama-administrasjonen. I tillegg er det knyttet stor usikkerhet til effekten av droneangrepene. En studie publisert i september med støtte fra U.S. Army War College hevder at det er lite som tyder på at målrettede likvideringer har klart å motvirke Al-Qaida eller Taliban, og at det heller ikke er grunn til at det vil gjøre det over tid.

Studiene viser at det er en mulighet for at dronene reduserer angrep kortsiktig når de dreper dem de har til hensikt å drepe. Men samtidig øker antall angrep på sikt, fordi angrepene fører til økt motstand mot USA, noe som igjen bidrar til rekruttering til ekstreme grupper. Med andre ord, jo flere opprørere som blir drept, desto mindre effektive er kampanjene mot dem. Det eneste man vet med sikkerhet er at disse målrettede likvideringene har drept tusenvis av pakistanske sivile. Sannsynligvis forverrer dette konflikten.

Som en konsekvens av krigsretorikken vesten plasserer Malala i, beskylder mange i Pakistan henne for å være en nikkedukke for vesten.

I løpet av det siste året har motstanden mot droneangrepene i Pakistan og Afghanistan blitt sterkere. Blant de som har hevet stemmen mot dronekrigen er Nabeela ur-Rehman. Den ni-årige jenta fra nord-Waziristan mistet bestemoren sin da familien var ute for å plukke grønnsaker og ble beskutt av to amerikanske Hellfire-missiler.

Men Nabeela passet ikke inn i krigsretorikken slik Malala gjorde. Malala har symbolisert pakistanske kvinners frigjøring fra Talibans undertrykkelse, og dermed bidratt til en rettferdiggjøring av vestens intervensjon i Afghanistan. Nabeela er derimot bare en av millioner navnløse pakistanere som har fått livene sine ødelagt av vestens krig mot terror.

Kan styrke legitimiteten
Som en konsekvens av krigsretorikken vesten plasserer Malala i, beskylder mange i Pakistan henne for å være en nikkedukke for vesten. Å løfte fram hennes kritikk av droneangrep vil derfor kunne styrke hennes egen legitimitet i hjemlandet, samtidig som det vil vise at Norge er en konsekvent motstander mot terror, uavhengig av hvem som utøver den.

Å etablere en reell fred i Pakistan og Afghanistan vil kreve tiår med hardt fredsarbeid, og en kritisk gjennomgang av vestens egen rolle i regionens konflikter. Derfor fortjener Malala også oppmerksomhet for sitt engasjement mot en dronekrig som dreper tusenvis av sivile og som en av våre fremste allierte leder an i. Tildelingen av fredsprisen vekker et håp om at hennes engasjement i denne saken også få økt oppmerksomhet i tiden som kommer. Forhåpentligvis vil vi også i større grad ta vår del av ansvaret og arbeide videre med fornyet kraft for å problematisere fremtidige dronekriger.

Teksten er publisert på Dagbladet.no samme dag.