Dagbladet overser at det er en interessekonflikt

På vei mot en bedre framtid. Foto: Andreas Schalk På vei mot en bedre framtid. Foto: Andreas Schalk

Dagbladets leder (13.04.16) mener at Venstres forslag om å ha lavere lønnsnivå for flykninger bør tas alvorlig.

Jeg er enig: Det bør tas alvorlig som et angrep på likhet og solidaritet.

Å senke lønnen i bransjer som allerede har lav lønn, vil neppe ha noen sysselsettingseffekt: Det vil skape arbeidende fattige. I dag er tariffavtalene i bygge– og renholdsbransjen allmenngjort. Der fungerer tarifflønnen i praksis som lovfestet minstelønn. Den er på rundt 330 000 kroner i året (169 kroner timen) for begge. Hvor langt under vil Dagbladet at lønnen skal senkes? Er det belegg for å tro at senkningen vil skape nye jobber? Og hvordan skal det gjennomføres uten at det er regelrett diskriminering?

Hvordan skal det gjennomføres uten at det er regelrett diskriminering?

Først litt fakta: Arbeidsløsheten blant innvandrere i Norge er lav i forhold til andre OECD-land, som i langt større grad har lave lønninger og midlertidige stillinger. Ifølge tall fra OECD er Norge blant de beste i Europa på sysselsetting av innvandrere.

Så til Dagbladets etterlysning av mer konstruktive forslag fra Manifest: Vi ser at arbeidsløsheten er høyere blant innvandrere enn norskfødte og vi er enige i at det trengs omfattende tiltak. Lønnsdumping er derimot et passivt grep, som gir økt ulikhet og forsterker tendenser vi ser fra andre land til at etniske minoriteter fanges i en underklasse. Å senke lønnsnivået i bransjer med høy utskifting av personalet, senker ikke «terskelen», men lønnsnivået for disse gruppene generelt. Dagbladet overser at det er en interessekonflikt her: Noen tjener penger på å dumpe lønningene til andre.

Det er ikke bare flyktninger med «manglende kompetanse» som kan slite med å få jobb. Hvor mange ganger skal vi høre om ingeniøren som jobber som renholder? Vi må få på plass et bedre system for å overføre kompetanse og utdanning fra andre land. Heller enn å sluse folk inn i en underklasse, bør vi investere tungt i språkopplæring. Det er også åpenbart at denne regjeringen generelt må skape flere jobber, enten dette gjelder flyktninger eller oppsagte oljearbeidere.

Lønnsdumping er et passivt grep.

Heller enn å gå inn for forslag som undergraver tariffavtaler, bør vi snarere styrke arbeidet mot sosial dumping. Dette betyr: gjeninnføre kollektiv søksmålsrett, stille krav om maks to ledd underleverandører i anbudsrunder, forby den kommersielle bemanningsbransjen og heller satse på en effektiv offentlig arbeidsformidling.

Målet er at flyktningene skal bli integrert i det norske samfunnet, ikke bli en ny underklasse.

Denne teksten sto også på trykk i Dagbladet den 14. april.

  • Andreas Egeland

    Du trenger bare lese et par setninger av abcnyheter artikkelen så blir hele dette argumentet vrøvl, eller verre, hensiktsmessig misrepresentasjon.

    Dette kutter ikke lønnsnivå i «bransjer». Det forslaget gjør er «å la nyankomne flyktninger og mennesker som lenge har stått utenfor arbeidslivet, jobbe for en lavere lønn enn andre.» Greit nok at du har et problem med dette i seg selv, men det virker lite hensiktsmessig å feilkarakterisere motargumentene sine slik.

    Når man ekskluderer kommentarer kun relevant til lønnsdumping for bransjer, ligger to argumenter igjen: diskriminering og tariffavtaler. Det virker da som forfatteren ikke helt forstår tariffavtaler. Grunnen til at land setter opp slike avtaler er fordi noen folk er villige til å jobbe for mye mindre enn andre folk, med tanke på hvilket land de kommer fra/familien bor i. Det som skjer da er at man hyrer dem som jobber for mindre, og derfor mister mange, f.eks. nordmenn og beboere av andre rike land, jobben sin.

    Altså, det er en fordel, i en midlertidig forstand, å kunne jobbe for mindre. De som tjener på prisdumping vil kunne tjene mest mulig penger ved å sysselsette innvandrere. Alt som denne artikkelen antyder, virker å være feil.