Lidderlig liberalt

Nestleder Terje Søviknes og leder Sylvi Listhaug. Foto: Frp

For Søviknes er politisk prostitusjon ideologisk business as usual.

Hvis du gir Frps nestleder Terje Søviknes en god slump penger, vil han bruke sin posisjon til å påvirke sine partifeller – inkludert noen av landets folkevalgte lovgivere – i din økonomiske favør. Disse eksklusive tjenestene har laksebaroniet Eide benyttet seg av, fortalte Klassekampen i forrige uke. Milliardærfamiliens formål er at formuen, bygd på gratis konsesjoner i fellesskapets fjorder, fortsatt skal slippe unna fellesskapets formuesskatt.

«Ikkje noko problem», sier partifelle og samfylking Helge Andre Njåstad om Søviknes’ pikante dobbeltrolle. Ap-representant Per Vidar Kjølmoen beskriver den samme atferden som «vanvittig»: Den ene dagen kan den betalte påvirker Søviknes legge press på underordna partifeller. Den neste dagen kan nestleder Søviknes utøve makt og innflytelse over de samme partifellenes politiske verv og karrierer.

SV er sjokkert og kaller saken «ganske unik i norsk politisk historie».

SV er sjokkert og kaller saken «ganske unik i norsk politisk historie». Ap mener Frp-toppens atferd er «noko heilt nytt i norsk politikk». En bred allianse, fra revolusjonære Klassekampen konservative Adresseavisen, krever at partileder Sylvi Listhaug nå må «rydde opp».

Ha ha. Det tror jeg ikke før jeg får se det.

Frps mangeårige sentralstyremedlem Sylvi Listhaug begynte i 2012 å selge sine tjenester til First House-byråets velbeslåtte kunder, samtidig som hun fortsatte i partiledelsen. Riktig nok var ikke Listhaug nestleder, som Søviknes er. Til gjengjeld var hun vara til Stortinget. Og hun gikk mye lenger enn Søviknes gjør nå.

Terje Søviknes forsvarer sin dobbeltrolle med at han er åpen om hvem han selger seg til.

Terje Søviknes forsvarer sin dobbeltrolle med at han er åpen om hvem han selger seg til. Og det er jo et relevant poeng. Listhaug, derimot, insisterte på å holde sine kundelister hemmelige. Når First House-Sylvi foreslo noe i partiledelsen, kunne ingen vite hvilke mektige særinteresser som, eventuelt, sto bak henne og dro gullkortet.

Som Njåstad i dag, mente Listhaug den gang at det lukrative arrangementet hennes var fullstendig uproblematisk. Hun ville gjerne fortsette i rollen som betalt agent i partiledelsen selv «hvis Frp kommer i regjering». Hvordan kan det som er «vanvittig» i den ene partiets øyne være en helt hverdagslig sak for det andre? Jeg tror noe av svaret ligger i den demokratiskeptiske formen for økonomisk liberalisme – arvet fra tenkere som Friedrich Hayek – som er Frps ideologi.

Listhaugs idol Ronald Reagan likte å fortelle verden at de ni mest fryktinngytende ordene i det engelske språk lyder: «I’m from the government, and I’m here to help.» Denne delen av høyresida har helt siden innføringen av allmenn stemmerett latterliggjort demokratiet som et korrumpert system der byråkrater og politikere raner til seg verdier som er skapt av mer begavede mennesker, altså eierne av «næringslivet».

Pampene misbruker sin ufortjente prestisje og makt til å fremme sine egne interesser og dyrke sin ideologi, uten tanke for hvordan statens destruktive skatter og offentlige inngrep korrumperer markedets naturlige orden og saboterer verdiskapingen til den geniale gründer så vel som den vanlige arbeidsmann.

Arbeiderbevegelsen er «særinteresser». Kvinnebevegelsen er «elitefeminister». Fagligpolitisk samarbeid er «korrupsjon». Hvis demokratiet uansett bare er en korrumpert konspirasjon, hvor farlig kan det da være om Terje Søviknes skaffer noen virkelige verdiskapere litt innflytelse på Stortinget?

Frp-ernes politiske prostitusjon er bare en av holdeplassene langs denne dystre ideologiske ruta.

Frp-ernes politiske prostitusjon er bare en av holdeplassene langs denne dystre ideologiske ruta. Litt lenger ned i gata kommer du til Donald Trumps plass, med en politisk kynisme så beksvart at den rimer på nihilisme.

Hva skjer med Stortingets troverdighet, spør SV og Ap, når en nestleder kan selge seg til mektige milliardærer?

Hva skjer med Stortingets troverdighet, spør SV og Ap, når en nestleder kan selge seg til mektige milliardærer? Hva med «det liberale demokratiet»? Det ærlige svaret fra Terje Søviknes ville vært at han kunne ikke gitt mer faen. Frp-toppene er ikke liberalistiske korsfarere drevet av ideologisk idealisme. De er politiske opportunister drevet av personlig karrierisme.

I politikken ser kynikeren Donald Trump en arena for inntektsbringende karrierebygging og prestisje. I de politiske motstanderne som anklager ham for å krenke demokratiske prinsipper ser han bare den mer hyklerske utgaven av seg selv. Jeg tror ikke tenkemåten til Terje Søviknes eller Sylvi Listhaug er så annerledes. Deres kremmervulgære kynisme er den salongfine Civita-liberalismens uekte barn.

 

Teksten ble publisert i Klassekampen 12.4.2022.