I boka Tilbake til politikken skriver Aksel Braanen Sterri at Arbeiderpartiet bør gå inn for en valgfrihetsreform i norsk skole. Det bør åpnes opp for flere privatskoler slik at flere får en skole tilpasset sine behov, og for at foreldre skal få mer makt over skolen. Dersom de ikke synes skoletilbudet der de bor er bra nok, bør de få makt til å bytte.
I valgkampen ble Sverige trukket frem som skrekkeksempel på hvordan privatskoler har ført til fallende kvalitet, økte forskjeller og store profittmuligheter for investeringsselskaper registrert i skatteparadis. Sterri hevder det ikke er en sammenheng mellom økningen i privatskoler og de fallende skoleresultatene, han påstår at Arbeiderpartiet «driver med kirsebærplukking i skolepolitikken». De velger seg funn som passer allerede vedtatte konklusjoner, og ignorerer andre. Dette er i så fall en kritikk som rammer ham selv. Istedenfor å trekke lærdommer fra et flertall svenske skoleforskere og forskningen til det svenske skoledirektoratet, mener Sterri at Arbeiderpartiet heller bør lytte til de to forskerne Andreas Böhlmark og Mikael Lindahl. De har funnet ut at om friskoleandelen i en kommune øker med ti prosent, får elevene i kommunen tre til fire prosent bedre karakterer. Det gir også to prosent høyere sannsynlighet for at elevene starter på studieforberedende videregående, to prosent høyere sannsynlighet for universitetsstudier, og det øker den totale utdanningslengden med en måned.
Sammenhengen mellom et friere skolevalg og økte forskjeller mellom skolene er godt dokumentert.
Denne rapporten er omdiskutert, og svenske medier og politikeres overdrevne bruk av resultatene fra Böhlmark og Lindahls regresjonsanalyse har blitt sterkt kritisert.[1] Henry M. Levin, direktør ved «National Center for the study of Privatization in Education» ved Columbia University omtaler de to forskernes resultater som interessante, men i motsetning til Sterri mener han at resultatforskjellen er triviell.[2]
Kun 25 prosent av svenske skoleelever bor i kommuner uten friskoler, dette er i all hovedsak små kommuner med stor avstand til byer. Böhlmark og Lindahl mener derfor at det er disse elevene som har bidratt til det drastiske fallet i svenske kunnskapsresultater, mens de 75 prosentene som bor i en kommune med friskole drar snittet opp.[3]
Enighet om økte forskjeller
Dette står i kontrast til det svenske skoledirektoratet og en rekke svenske skoleforskere, som peker på markedsrettingen og den økte segregeringen mellom skolene som en av forklaringene på kunnskapsfallet.[4] Sammenhengen mellom et friere skolevalg og økte forskjeller mellom skolene er godt dokumentert.[5] Og i følge det svenske skoledirektoratet har ikke forskjellene økt mest mellom kommunene, men mellom skoler internt i samme kommune.[6] Den faktiske situasjonen i svensk skole i 2012 samsvarer derfor ikke med Böhlmark og Lindahls regresjonsanalyse over resultatutviklingen siden 1988.
Det all svensk skoleforskning enes om er at de samlede resultatene har falt i løpet av 2000-tallet.
Sterri refererer også til «flere andre studier som viser at elever i kommuner som har flere friskoler, får bedre karakterer», med kildehenvisning til forskere som har sett på karaktergrunnlaget til svenske 9. klassinger i perioden 1998 – 2003. Altså lenge før den sterke veksten i svenske privatskoler startet. Han henviser også til en rapport fra den britiske tenketanken «The Institute for Economic Affairs», som jobber for at det skal åpnes for profitt i britiske privatskoler.[7]
Det all svensk skoleforskning enes om er at de samlede resultatene har falt i løpet av 2000-tallet. Det er ingen tvil om at forskjellene mellom skolene har økt drastisk, man har fått taperskoler og vinnerskoler. Elevene har blitt segregerte. Mens store deler av nyere svensk forskning viser at det er nettopp markedsrettingen av svensk skole og det frie skolevalget som har drevet frem segregeringen,[8] så mener noen det ikke kan bevises at privatskolene i seg selv er problemet. Enkelte mener derimot at privatskoler øker resultatene i de kommunene de starter opp. Det er disse forskerne Sterri har viet kapitlet sitt til.
«Exit» og «Voice» i skolemarkedet
Sterri mener at hvis vi hindrer elever og foreldre i å velge skole, svekker vi den enkeltes makt i møte med skolen. Han har en teoretisk gjennomgang av Albert Hirschmans teorier om «voice» og «exit». Er man ikke fornøyd med servicen man mottar i for eksempel en butikk, kan man bruke «voice» ved å rope på sjefen og diskutere seg fram til bedre behandling, eller man kan velge «exit» og ta med pengene til butikken ved siden av. Sterri skriver godt og interessant om hvordan det først og fremst er middelklassen som bruker mulighetene som finnes for makt og innflytelse over barnas skolegang. Han mener derfor at foreldre må få mulighet til å bruke «exit» som strategi når de er misfornøyde med skolen. Er ikke skolen bra nok, må foreldre kunne bruke «makten» sin og ta med barnet til naboskolen. I dag er det bare foreldre som har mulighet til å kjøpe seg hus i «gode skolekretser» som bruker denne makten, Sterri vil åpne muligheten for alle. Spesielt når enkelte skoler, som for eksempel alle de offentlige skolene i Sandefjord, innfører håpløse rapporteringskrav, må foreldre ha mulighet til å velge bort den offentlige skolen. Makten til å kaste politikerne som har innført det vanvittige testregimet er ikke tilstrekkelig for Sterri. Dette «demokratiske underskuddet gjør at eleven er sårbar i møte med læreren og skolen».
Skoler i belastede områder havner langt ned på rangeringslistene, uavhengig av undervisningskvaliteten på skolen.
Det er en flott teori Sterri har hentet frem. Ideen om det frie skolevalget ble lansert første gang for femti år siden av økonomen Milton Friedman,[9] og har fått et hardt møte med virkeligheten i de landene der den har blitt testet ut. Økonomen Jonas Vlachos har skrevet en interessant artikkel om profitt og konkurranse er en bra modell for skolen, basert på den svenske erfaringen.[10] Han har satt opp fire punkter som oppsummerer hvorfor et skolemarked ikke fungerer:
1) Det er vanskelig å avgjøre en skoles kvalitet, spesielt før eleven har startet på skolen.
2) Å bytte skole er forbundet med stor usikkerhet. Faktisk er skolebytte den enkeltfaktoren som i størst grad forverrer elevenes kunnskapsutvikling.[11]
3) Det er nærmest umulig å kreve erstatning i etterkant for at utdannelsen har holdt lav kvalitet.
4) Det er derfor en risiko for at kommersielle aktører utnytter familienes kunnskapsunderskudd og lar kostnadskutt gå ut over utdannelsens kvalitet.
5) Dårlige skoler legger ikke ned
Klasseforskjellene reproduseres
Det er fortsatt sånn at foreldrenes utdanningsnivå har avgjørende betydning for hvordan barna gjør det på skolen.[12] Når man tester og rangerer skoler havner derfor skoler i områder med høyt utdanningsnivå nesten alltid på topp[13], og blir dermed populære skoler. Skoler i belastede områder havner langt ned på rangeringslistene, uavhengig av undervisningskvaliteten på skolen. Med fritt skolevalg og stykkprisfinansiering blir disse skolene mindre populære, mister elever og dermed også finansiering. Det går utover lærerressursene. Internasjonal forskning viser hvordan skoler med elever fra ressurssterke hjem har lettere for å tiltrekke seg lærere, og fritt skolevalg er dermed med på å forsterke kvalitetsforskjellene mellom skoler.[14]
Elevene sorteres til ulike skoler etter foreldrenes utdannelse og dette avgjør skolens resultat.
Vlachos oppsummerer videre hvilke faktorer som er viktigst når familier velger skole. Geografisk nærhet, trivsel, skolens kunnskapsresultat og skolens elevsammensetning er viktigst, og hvilken av disse faktorene som vektes sterkest har en tydelig kobling til familiens sosiale bakgrunn.[15] Det virker dessuten som at det er den sosiale sammensetningen på skoler med gode kunnskapsresultater som gjør disse skolene attraktive, heller enn kunnskapsnivået i seg selv.[16] Elevene sorteres til ulike skoler etter foreldrenes utdannelse og dette avgjør skolens resultat.
Eller for å sitere skoleforsker Bo Malmberg:«De privilegerte gruppene utnytter fritt skolevalg for å unngå kontakt med de underprivilegerte gruppene. [17]
Sterri er opptatt av at valgfrihet i skolen er nødvendig for at ikke bare middelklassen skal få mulighet til å velge skole gjennom å flytte til attraktive områder. Anders Trumberg har forsket på det frie skolevalget i Örebro, og beskriver en utvikling der en urban middelklasse tenderer til å i høyere grad utnytte valget og bytte skole. Valget påvirkes av segregeringen i boligmarkedet, men segregeringen mellom skoler øker raskere. Det er lettere å bytte skole enn bolig. Trumberg viser at skolevalget har en segregerende effekt og at skolene blir mer sosioøkonomisk og etnisk homogene.[18]
Ressursfordeling
I Sverige styres ressursene i skolen med pengene følger eleven-prinsippet, eller stykkprisfinansiering. Dermed har populære skoler tiltrukket seg ressurssterke elever, fulle klasserom og økt finansiering, mens andre skoler har opplevd en nedadgående spiral der de mister elever og ressurser. Dette har ført til at de elevene som blir igjen på disse skolene får et dårligere skoletilbud. Det bekymrer Sterri, og han skriver derfor mye om behovet for en ressursfordelingsmodell som gjør at skoler i områder med ressurssvake elever får mer penger. Det er jeg enig i. Jeg er likevel skeptisk til modellen han tegner opp, der elever med minoritetsbakgrunn og elever fra lavinntektsfamilier automatisk bringer med seg opptil dobbelt så mye penger som andre. På denne måten mener Sterri at den negative effekten skal motarbeides. Skolene kommer nå til å konkurrere om å tiltrekke seg de mest ressurssvake elevene (!). Jeg håper Sterri kan presisere hvordan han mener at skolene skal gjøre det? Med reklameplakater rettet spesielt mot de svakeste elevene?
En skole med mange elever med velutdannede foreldre og skolemotiverte elever har gode forutsetninger for å få gode resultater på nasjonale prøver.
I tillegg misforstår Sterri ganske grovt hvilke mekanismer som fungerer ved foreldres skolevalg. Han kommenterer kun et element ved skolevalg, nemlig at skolene som velges bort av de ressurssterke ender opp med dårligere økonomi. Men han viser ingen forståelse for det som svenske skoleforskere mener er det grunnleggende problemet med skolevalg, nemlig at foreldre ikke velger skole på grunnlag av skolens kvalitet, men på grunnlag av elevsammensetningen ved skolen.
Sterri bør besøke Kvickentorpsskolan utenfor Stockholm. De har lenge fått 25 000 kroner ekstra per elev på grunn av elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Tross generøse økonomiske ressurser fortsetter resultatene å falle.[19] Tilsvarende beskriver den sosialdemokratiske politikeren Katrin Stjernfeldt Jammeh prosessen som førte til at Rosengårdsskolan skal legges ned:
«Først var det noen elever som begynte å søke seg bort, og etter et par år fulgtes de av flere. De ville gå på skoler med flere svensktalende elever. Til slutt er det i prinsippet ingen elever igjen som snakker svensk. Elevenes foreldre har generelt kortere utdanning og arbeidsløsheten er høy. Til slutt ble det helt umulig å drive og vi ble tvunget til å legge ned skolen. Man kommer til en grense der segregeringen blir for sterk.»
Jammeh mener de virkelig har prøvd å behovsstyre ressursene i mange år, men det holdt ikke for å snu utviklingen. «Ideen bygger på at skolene skal konkurrere om kvalitet. Men elevene søker seg til andre skoler på grunn av vennene, ikke på grunn av skolens kvalitet.»[20]
Kamerateffekten
Når svenske skoleforskere skal forklare nedgangen i resultater i den svenske skolen, viser de ofte til kamerateffekten. En skole med mange elever med velutdannede foreldre og skolemotiverte elever har gode forutsetninger for å få gode resultater på nasjonale prøver. På disse skolene driver lærernes høye forventinger resultatene i positiv retning. Disse kamerat-og skoleeffektene har blitt mer en fordoblet i løpet av 2000-tallet i Sverige.[21] Det er derfor skolesegregering er negativt for et lands gjennomsnittlige skoleresultat. Når alle de ressurssterke elevene velger seg bort fra nærskolen, og heller velger skoler med andre ressurssterke elever, fører det til at elevene som blir igjen gjør det dårligere. Det er slik man skaper taperskoler. Ikke først og fremst ved at skolen mangler ressurser, ikke fordi lærerressursene er dårligere. Men fordi alle elevene som bidro til et godt læremiljø har dratt sin vei.
Tross generøse økonomiske ressurser fortsetter resultatene å falle.
Det er ingen som påstår at det er privatskoler alene som har bidratt til nedgangen i svenske skoleresultater. Sterri skriver mye bra om hvordan mindre tillit til lærerne og kontroll- og testregimer har bidratt til en nedgang i kvaliteten på skolen både i Sverige og Norge. Dette må Arbeiderpartiet gjerne lytte til.
Sterri skriver i boken at «det er nødvendig at vi retter et ærlig blikk mot erfaringer fra andre land og på tilgjengelig forskning». Arbeiderpartiet anklages for å bruke ideologiske skylapper i skolepolitikken. Sterri har så hentet ut et veldig smalt, og til dels utdatert, segment av svensk skoleforskning for å underbygge sin politiske agenda.
Kristian Meisingset fra Minerva har vært redaktør for Sterris bok på Kagge Forlag. Med høyresidens skrivebordsteori er det logisk at metoden for å sikre en god skole er å gi foreldrene makt til å kunne bytte skole dersom nærskolen ikke leverer det produktet de vil ha.
Arbeiderpartiet bør heller lytte til Carl Tham som var utdanningsminister for Sosialdemokratene fra 1994 til 1998: «Konkurranseutsettingen av skolen er den største sosiale katastrofen i svensk etterkrigshistorie og det har skjedd med sosialdemokratenes medvirkning. En konsekvens er den forverrede likeverdigheten». [22]
[1] http://larspsyll.wordpress.com/2013/03/31/svenska-dagbladet-ljuger-om-friskolorna/
Jonas Vlahos, docent i nasjonaløkonomi ved Stockholms universitet og forsker ved Institutet för Näringslivsforskning (IFN). Lyfter friskolorna resultaten? 07.12.2012 http://ekonomistas.se/2012/12/07/lyfter-friskolorna-resultaten/
[2] Henry M. Levin «Distinguished economist and director of the National Center for the Study of Privatization in Education vid Teachers College, Columbia University», viahttp://dianeravitch.net/2013/03/26/the-swedish-voucher-system-an-appraisal/
[3] http://www.ifau.se/sv/Press/Pressmeddelanden/Fler-friskolor-forbattrar-elevers-resultat/
[4] Per Kornhall, Barnexperimentet, http://www.leopardforlag.se/bok/barnexperimentet/
Slaget om den likvärdiga skolan (Katlays), http://www.katalys.org/rapporter/katalys-no-4
Likvärdig utbildning i svensk grundskola? Skolverket 2012, http://www.skolverket.se/om-skolverket/publikationer/visa-enskild-publikation?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww5.skolverket.se%2Fwtpub%2Fws%2Fskolbok%2Fwpubext%2Ftrycksak%2FRecord%3Fk%3D2816
Kungliga Vetenskapsakademiens ledamöter. Sätt stopp för vinstuttag i skolan, SvD 27.03.2013 http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/satt-stopp-for-vinstuttag-i-skolan_8034428.svd
[5] Per Kornhall. En kortversion av forskning om effekter av skolval. http://www.skolvarlden.se/bloggar/kornhall/en-kortversion-av-forskning-om-effekter-av-skolval
Likvärdig utbildning i svensk sgrundskola? Skolverket 2012
[6] Likvärdig utbildning i svensk grundskola? Skolverket 2012.
20 år med förändringar i skolan: Vad har hänt med likvärdigheten? SNS 2011. Böhlmark og Holmlund. http://www.sns.se/forlag/20-ar-med-forandringar-i-skolan-vad-har-hant-med-likvardigheten
[7] http://www.teachingtimes.com/news/for-profit-schools.htm
[8] Kungliga Vetenskapsakademiens ledamöter. Sätt stopp för vinstuttag i skolan, SvD 27.03.2013 http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/satt-stopp-for-vinstuttag-i-skolan_8034428.svd
[9] Malmberg, Bo; Andersson Eva, Osth John. Skolvalet används for att undvika underprivilgeriade. http://www.dn.se/debatt/skolvalet-anvands-for-att-undvika-underprivilegierade/
[10] http://www.nationalekonomi.se/node/473
[11] Hattie, J (2009) Visible Learning: A Synthesis of over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement, Routledge, London
[12] http://www.dn.se/nyheter/viktigast-for-skolresultat-familjebakgrunden/
[13] http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7997682
[14] Engel og Jacob (2011), ”New Evidence on Teacher Labor Supply” NBER Working Paper 16802
[15] Rockoff, J og B Lockwood (2010) ”Stuck in the Middle: Impacts of Grade Configuration in Public Schools”, Journal of Public Ecnomics, vol 94, s. 1051-1061
[16] Mizala, A og M Urquiola (2008) ”Parental Choice and School Markets: The Role of Information on School Effectiveness”, Columbia University
[17] Malmberg, Bo; Andersson Eva, Östh John.Skolvalet används för att undvika underprivilegierade http://www.dn.se/debatt/skolvalet-anvands-for-att-undvika-underprivilegierade
[18] «Den delta skolan – segregasjonsprocesser i det svenska skolsystemet» Örebro universitet 2011
[19] Bo Karlsson. Resursfördeling – kan den råda bot på bristande likvärdighet? I Slaget om den likvärdiga skolan
[20] Katalys. Slaget om den likvärdiga skolan
[21] Likverdig utbilding i Svensk grunnskola, Skolverket 2012
[22] Katalys. Slaget om den likvärdiga skolan