Høyre påstår at de har lært av Sveriges skoletabber. Høyre ønsker ikke et fullt frislipp av privatskoler, og skolene skal ikke få ta ut utbytte, slik de kan i Sverige. Men Høyre beholder resten av skolepolitikken sin. Høyrepolitikerne vil fortsatt åpne opp for flere privatskoler, de vet bare ikke helt hvor mange.  De ønsker seg fritt skolevalg, karakterer fra femte klasse, testing og rangering av skoler, resultatlønn for rektorer og stykkprisfinansiering.

En tydelig ideologi
Bak Høyres skolepolitikk ligger en tydelig ideologi: Troen på at markedsmekanismer er den mest effektive måten å fordele ressurser på. Dersom det ikke finnes et reelt marked, må det lages et kvasi-marked. Elevene blir til kunder som skal «shoppe» skole. Elevene blir testet jevnlig, og resultatene brukes for å rangere kvaliteten på skolene. En pengesum følger med eleven, og disse pengene havner dermed hos den skole som vinner markedsandeler (eller elever, som det også kalles).

Bak Høyres skolepolitikk ligger en tydelig ideologi.

Forslaget om å innføre karakterer fra femte klasse kan forstås som en forlengelse av dette. Hvis skolene skal konkurrere om elevene allerede på ungdomsskolenivå, så må det finnes metoder for å begrense inntaket på de mest populære skolene. Da er karaktersnitt effektivt.

Markedsmekanismer
Den samme oppskriften er blitt fulgt i svensk skole. Den svenske skoleforskeren Jonas Vlachos har sett nærmere på utfordringene med å styre skolen gjennom konkurranseprinsipper, der skolene skal konkurrere om elevene i et marked, slik det gjøres i Sverige. Han har satt opp fire punkter som oppsummerer hvorfor et skolemarked ikke fungerer:

1)   Det er vanskelig å avgjøre en skoles kvalitet, spesielt før eleven har startet på skolen.

2)   Å bytte skole er forbundet med stor usikkerhet. Faktisk er skolebytte den enkeltfaktoren som i størst grad forverrer elevenes kunnskapsutvikling.

3)   Det er nærmest umulig å kreve erstatning i etterkant for at utdannelsen har holdt lav kvalitet.

4)   Det er derfor en risiko for at kommersielle aktører utnytter familienes kunnskapsunderskudd og lar kostnadskutt gå ut over utdannelsens kvalitet.

Mer byråkrati
Da privatskolekonsernet John Bauer gikk konkurs i juni i år, rammet det 10 000 elever. Årsaken var at et dårlig rykte hadde ført til lave søkertall. Skolen lokket over mange år til seg elever med reklameplakater, gratis PC og gode karakterer. Samtidig kuttet de i lærerressursene. Skolens direktør oppsummerte i etterkant at konkursen var et eksempel på at skolemarkedet fungerte bra, dårlig rykte førte til lave søkertall og de måtte legge ned. Han skriver ingenting om konsekvensene for titusenvis av elever som de siste årene har fått utdannelse av lav kvalitet på John Bauer. Hva vil det ha å si for deres framtidsutsikter? Senere ble det avslørt at det manglet en milliard kroner i konkursboet og at eierne hadde tappet skolekonsernet for millioner. (Dette er samme skolekonsern som fikk godkjent 14 privatskoler sist Høyre hadde makt i Norge)

Svenske myndigheters svar på den svenske skolens kvalitetsproblem har vært en omfattende detaljregulering.

Svenske myndigheters svar på den svenske skolens kvalitetsproblem har vært en omfattende detaljregulering. Lærerlegitimasjon, krav på skoleleders utdanning, lov om skolebibliotek, lov om særskilt støtte, økt bruk av nasjonale prøver, mer detaljerte læreplaner og karakterkriterier, lov om individuelle utviklingsplaner, innskrenkning av mulighetene til å gi estetiske kurs og påbud om karakterer fra 6. klasse. Det er byråkratiet sin jobb å følge opp at alle de nye reglene blir fulgt opp i praksis. Et byråkrati med behov for stadig mer ressurser.

Skaper konkurranse vinnere?
Torger Ødegaard, skolebyråd for Høyre i Oslo, har tidligere uttalt at «Konkurranse er bra, både i idrett og i skolen. Det bidrar til å skape vinnere. Ikke tapere slik venstresiden hevder» (Dagsavisen 26.02.09). Denne teorien står i sterk kontrast til erfaringene fra Sverige og til OECD sin PISA-rapport fra 2010.

Resultatforskjellene mellom skolene har økt kraftig.

PISA-resultatene fra 2009 viser hvordan den svenske skolekonkurransen har samlet de mest ressurssterke elevene på eliteskoler. På enkelte skoler gjør alle elevene det jevnt over veldig bra. På et skremmende antall skoler gjør elevene det veldig dårlig. Resultatforskjellene mellom skolene har økt kraftig, og det er ikke fordi de flinkeste elevene gjør det nevneverdig mye bedre enn før, i matte gjør de det dårligere. Forskjellene har økt fordi en stor andel skoler hadde veldig dårlige resultater i 2009. I PISA-rapporten fra 2010 slås det fast at «land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om studentene får ikke systematisk bedre resultater.»

Slik var det ikke før. Det svenske skolesystemet var tidligere kjennetegnet av at alle elevene jevnt over gjorde det bra. I dag har en femtedel av elevene så dårlige karakterer at de ikke har rett til å begynne på videregående skole. Med andre ord er det ikke bare venstresiden som hevder at konkurranser skaper vinnere og tapere, forskningsresultatene viser det samme.

Problemet med fritt skolelvalg
Det viktigste virkemiddelet for å legge til rette for konkurranse mellom skolene, er testing og rangering av skoleresultater. Utfordringen er at foreldrenes utdanningsnivå er av avgjørende betydning for hvordan barna gjør det på skolen. Når man tester og rangerer skoler havner skoler i områder med høyt utdanningsnivå blant foreldrene oftest på topp. Skoler i belastede områder havner langt ned på rangeringslistene, uavhengig av kvaliteten på skolen.

Skoler med elever fra ressurssterke hjem har lettere for å lokke til seg lærere.

Med fritt skolevalg blir disse skolene mindre populære og mister elever. Et stykkprisfinansieringssystem gjør at de også mister finansiering. Det går utover lærerressursene. Internasjonal forskning viser hvordan skoler med elever fra ressurssterke hjem har lettere for å lokke til seg lærere. Slik får fritt skolevalg store konsekvenser for kvalitetsforskjellene mellom skoler.

Tendens til segregering
Når familier skal velge skole er geografisk nærhet, trivsel, skolens kunnskapsresultat og skolens elevsammensetning de viktigste faktorene. Det at skolens elevsammensetning er viktig, skiller skolemarkedet fra andre markeder og det skaper en naturlig tendens til segregering. Ifølge Vlachos kan det synes som om den sosiale sammensetningen på skolene med gode resultater, er viktigere enn de gode resultatene i seg selv.

Eller for å sitere skoleforsker Bo Malmberg: «De privilegerte gruppene utnytter fritt skolevalg for å unngå kontakt med de underprivilegerte gruppene.

Konsekvensen av Høyres skolepolitikk er at foreldre får muligheten til å skape fortrinn.

Hva slags frihet kjemper vi for?
Vi lever i et samfunnsklima preget av konkurranse, og Høyre ønsker at konkurransen også skal gjelde for skolen. Konsekvensen av Høyres skolepolitikk er at foreldre får muligheten til å skape fortrinn for sine barn foran andres barn. Den kollektive virkningen av dette vil bli større forskjeller. Samtidig mister vi også en frihet, nemlig friheten til å forvente at et barn får samme kvalitet på utdanningen uansett hvilken skole det sendes til.