Kamp mot stråmenn

Avtroppende nestleder i SU, Anna Tresse, mener venstresiden må si farvel til ideologiene. Hun ber venstresiden slutte å bry seg om merkelapper som sosialist og sosialdemokrat. Hun tegner et bilde av en romantiserende venstreside som har stilt seg på siden av de politiske problemene, og som er opptatt av å rope tøffe slagord, heller enn å løse de omfattende problemene Norge og verden står ovenfor. Svarene på verdens utfordringer er ikke lenger radikale, vi må slutte med luftige slagord og heller komme med konkrete svar som kan gjennomføres her og nå.

Tidligere innlegg i debatten:

Avtroppende nestleder i SU Anna Tresses innlegg: «Generasjon alvor».

Svar til Tresse fra de tre SU-medlemmene «Båten blir ikke til mens vi ror».

Sitter virkelig den sosialistiske venstresiden på sidelinjen mens verden går til helvete, fornøyd med å diskutere sosialisme på studiesirkel og fortelle hverandre om hvor jævlig kapitalismen er? Selvfølgelig ikke. Tresses argument er en klassisk stråmannsargumentasjon hvor hun lager en parodi av standpunktene til de hun er uenige med. Du kan finne mye rart på venstresiden, men du må inn i venstresidens aller mørkeste avkroker for å finne noen som mener at venstresidens jobb er å sitte og vente på revolusjon. Det overveldende flertallet på venstresiden jobber hardt for å finne løsninger på problemene innenfor kapitalismen, her og nå. Engasjementet og arbeidet til tusenvis av aktivister enten i partier eller i organisasjoner som hører til på den sosialistiske venstresiden bør levnes mer ære enn de får fra Tresse.

Det overveldende flertallet på venstresiden jobber hardt for å finne løsninger på problemene innenfor kapitalismen, her og nå.

Sannheten er at venstresiden ikke snakker så mye om sosialisme. Til det er man alt for opptatt i dagskampene med å organisere demonstrasjoner for lokalsjukehus, internasjonal solidaritet, klimaaksjoner eller fagforeningsarbeid. For opptatt med å gjøre det arbeidet som venstresiden dessverre er nødt til å gjøre så mye av, defensiv kamp mot høyrebølgen som har preget Norge de siste tiårene.

Hva med eksternt? Står venstresidens politikere på talerstoler landet rundt og fabulerer om sosialisme? Tenk etter, når var sist du hørte Audun Lysbakken bruke ordet sosialisme i en TV-debatt? Litt spøkefullt kan man si at de eneste gangene han tar ordet sosialistisk i sin munn, utenfor lukkede møter i SV, er når han skal si «Sosialistisk Venstreparti». Heller ikke Rødts Bjørnar Moxnes snakker mye om klasseløse samfunn eller revolusjon når han får tak i en mikrofon. Venstresidens ledere prøver etter beste evne å levere venstresidens svar og løsninger på dagsaktuelle spørsmål. Parodien om at venstresiden utad står og gauler «Ned med det kapitalistiske systemet» holder rett og slett ikke vann. I valgkamp går både Rødt og SV til valg på konkret gjennomførbar politikk, mens prat om sosialisme og brudd med kapitalismen gjemmes unna og hentes frem til festtaler eller prinsippdebatter. Frykten for å snakke om sosialisme og kapitalismekritikk gjør at det kan bli vanskelig å skille venstresiden fra hverandre. I valgkampen 2013 fremsto SV som AP pluss 20 prosent mer av det som er bra. Rødt gjorde det samme, bare at de var AP pluss 40 prosent av alt som er bra. Velgerne lot seg ikke overbevise og stemte på Arbeiderpartiet eller det ene partiet som brukte valgkampen til å fokusere på systemkritikk ved å si at kapitalismen ikke er bærekraftig, Miljøpartiet De Grønne.

Frykten for å snakke om sosialisme og kapitalismekritikk gjør at det kan bli vanskelig å skille venstresiden fra hverandre.

Som eksempel til etterfølgelse trekker Tresse frem den politiske kursdreiningen SU har hatt den siste perioden på områder som sekularisering, industri og klimapolitikk, og arbeidsinnvandring, hvor hun mener SU har løftet nye perspektiver. SU har i løpet av perioden blant annet gått imot bruk av hijab for innvandrerkvinner i politiet og for sterk begrensning av arbeidsinnvandring. De har åpnet for dumping av gruveavfall i innsjøer og har lagt seg tett opp til LO-forbundet Industri Energi i miljøspørsmål. Nylig har de også diskutert en oppmykning i forholdet til NATO. Om disse standpunktene er fornuftige eller ikke skal ikke diskuteres her, men at de representerer et nytt perspektiv i norsk politikk stemmer ikke. Det er mange partier i Norge som støtter opp om lignende politikk i flere av disse spørsmålene. Heller enn nyskaping bærer SUs politiske dreining preg av å forsøke å vinne arbeidervelgerne over til SV framfor partiets tradisjonelle velgere, akademikere og miljøvernere.

Reelle uenigheter
Den sosialistiske venstresiden skal komme med konkrete løsninger på de problemene folk møter i dag, og jobber hardt med det hver dag. Det står ikke i motsetning til store visjoner om hvordan vi ønsker samfunnet, eller et ønske om å erstatte kapitalismen med et annet system. Tvert imot er det uløselig knyttet sammen. Hvis vi skal kunne komme med konkrete løsninger her og nå som peker frem mot målet, må vi vite hvor vi skal. Det gjør vi ikke hvis vi bare skal sloss fra sak til sak uten noen ideologisk sammenheng. Det er riktig at venstresiden har blåst mye kalorier på å sette unødvendige merkelapper på hverandre, Tresses merkelapp «den romantiserende venstresiden» glir rett inn i samme tradisjon. Men Tresse tar feil når hun mener forskjellen på sosialist og sosialdemokrat er uviktig. Sosialdemokrater mener at det kapitalistiske systemets feil kan fikses ved å justere på de verste feilene. Sosialister mener at kapitalismens veksttvang og ujevne ressurs- og maktfordeling ikke er mulig å kontrollere innenfor de økologiske rammene vi har. Kontrollen over økonomien må sosialiseres slik at vi kan sikre at alle får etter behov innenfor de rammene jorden setter. Dette er en reell uenighet som skiller den sosialistiske venstresiden fra Arbeiderpartiet, og den blir viktigere etterhvert som jordens tåleevne presses stadig mer. Blir den sosialistiske venstresiden sosialdemokrater, kan vi like gjerne bli en del av venstrefløyen i Arbeiderpartiet.

Hvorfor mener Tresse at det som skal revitalisere SV er mer av den taktikken som nesten har utradert partiet på meningsmålingene de siste åtte årene?

Feil medisin
I åtte år har SV vært i et forpliktende regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. De har vært tvunget til å legge av seg den friske rødfargen og den tøffe opposisjonsretorikken. Kort sagt, man la fra seg ideologien og slagordene og leverte pragmatiske løsninger her og nå. Jeg mener SV gjorde en god jobb i regjering, etter forholdene, men det er verdt å merke seg at nøyaktig den medisinen Tresse foreskriver har vært SVs virkelighet de siste åtte årene. Resultatet av åtte år hvor SV har måttet klare seg uten sin radikale profil, er at partiet har fått sin oppslutning blant LO-medlemmer redusert fra 20 prosent til fem prosent, og så vidt berget seg over sperregrensen. SV har mistet sakseierskap til sine to viktigste saker, miljø og skole, og i praksis har ikke partiet lenger noe grunnfjell av velgere de kan stole på ved valg. Hvorfor mener Tresse at det som skal revitalisere SV er mer av den taktikken som nesten har utradert partiet på meningsmålingene de siste åtte årene? Er signalet fra velgerne virkelig at de ønsker seg mindre radikale forslag fra den sosialistiske venstresiden og mindre kapitalismekritikk, eller er oppslutningen om partiene en dom over politikken som har blitt ført?

Det sies at definisjonen på galskap er «å gjøre det samme om og om igjen og håpe på et nytt resultat». Hvis denne taktikken, påtvunget av regjeringsdeltagelse, ikke har funket de siste åtte årene, hvorfor skal den fungere nå? Dette er feil medisin og kan fort bli et giftbeger i den farlige situasjonen SV er i nå. Jeg tror velgerne trenger å se en sosialistisk venstreside som er tydelig forskjellig fra Arbeiderpartiet. Jeg tror velgerne vil ha partier som har en klar analyse av hva som må gjøres, hva som kan gjøres her og nå, men som også har en analyse som peker frem til det rettferdige, bærekraftige og sosialistiske samfunnet vi ønsker oss.

  • KristinJohnsen

    Er ikke problemet snarere at sosialismeretorikken er tonet ned fordi sosialismens ideer har vist seg ikke å fungere? Akkurat på samme måte som folk i stadig flere land ser at kapitalisme fungerer? Der med står man igjen med et parti uten ideologisk innhold som kan selges, og man tvinges til å finne nye ideer å selge.

    • Jo Skårderud – bystyrerep.

      Har dessverre ikke tid til å svare ordentlig nå, får gjester om 20 min. Du tenker på kommunistdiktaturer, ikke sosialisme. Anbefaler deg å sjekke prinsipprogramene til Rødt og SV, der står det mye om hva sosialister mener og hvorfor kapitalismen ikke fungerer på sikt. Roedt.no og SV.no

      • KristinJohnsen

        Både for SV og Rødt er jo målet et klasseløst samfunn hvor staten (om enn i noe forskjellig versjon) gis oppgaven med å redistribuere verdier.

        SV:
        «Et sosialistisk samfunn må innebære at klasseskiller fjernes og at godene deles for å sikre økonomisk og sosial likhet»
        «Også i en økonomi dominert av demokratiske eierformer, vil økonomiske forskjeller måtte jevnes ut av det offentlige.»

        Rødt:
        «Rødts mål er et klasseløst samfunn»
        «Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet. I stedet må det bygges en reelt folkestyrt stat.»

        Felles for begge partier er at de visstnok skal endre samfunnet på demokratisk vis. En «demokratisk revolusjon» som Rødt kaller det. I seg selv er jo dette en selvmotsigelse. Innføring av det klasseløse samfunnet innebærer i seg selv overgrep mot demokratiske prinsipper; ihvertfall i moderne forstand hvor beskyttelse av også mindretallets interesser mot statsmakta er sentralt. Dette skjønner selvsagt folk, og budskapet blir i realiteten uselgelig.

        • Jo Skårderud – bystyrerep.

          Det er naturligvis ikke noe overgrep mot demokratiske prinsipper. For det første er det gjort klart at mindrettalets interesser skal beskyttes, Rødt skriver jo feks » Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle, også for motstandere av sosialisme. Alle må sikres mot overgrep fra staten, og en demokratisk, sosialistisk framtid er avhengig av at interessemotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg.»

          Så er det en del på høyresiden som prøver å få det til å virke som om alle endringer fra dagens praksis er et inngrep i deres frihet. Sosialisters mål er jo ikke bare en demokratisk revolusjon, men en demokratirevolusjon, dvs at demokratiet utvides, feks gjennom å gi demokratiet makt over økonomien, dette vil gjøres gjennom et mangfold av styreformer, feks gi arbeider demokratisk makt over arbeidsplassen sin, gjøre innbyggere delaktige i store økonomiske avgjørelser som angår dem osv. Det blir ikke en black box, stat av Sovjetunionen type, men noe mye mer mangfoldig, med mange forskjellige former for demokratisk deltagelse og utøvelse. Allerede i dag brukes staten til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller på massevis av områder, basert på god sosialistisk tankegang om at alle skal ha like muligheter uavhengig av bakgrunn, som feks offentlig betalt skole, offentlig helsevesen, trygdeordninger og proggressiv skattgiving, at dette skal være et slags overgrep mot individet er selvfølgelig bare tull. Man kan være imot disse tingene, men overgrep er de ikke. Disse utjamnende institusjonene har forøvrig bunnsolid støtte fra det store, store flertallet, med unntak av marginale miljøer på høyrekanten.

          Så er det ikke noen fiks ferdig oppskrift på sosialisme som kan presenteres, der har venstresiden en utfordring det er viktig at man jobber med slik at det blir et mer realistisk alternativ for folk flest. Men det som er klart er at kapitalismen ikke ser ut til å klare å løse utfordringen med å sikre alle, ikke bare i Norge, men i hele verden, en trygg tilværelse med et godt velstandsnivå innenfor de økologiske rammene som jorden setter. Noe av grunnen til det er kapitalismens iboende problem med skjeivfordeling av ressursene slik at store deler av ressursene havner på få hender. Ifølge Forbes Magazine eier i dag 1% av jordens befolkning omtrent halvparten av verdens samlede formue, mens de 85 rikeste eier like mye som halvparten av jordens befolkning, 3,5 milliarder mennersker. Dette er en alvorlig og ødeleggende ubalanse som ikke er bærekraftig på sikt. Ifølge Piketty er det bevist at dette ikke skyldes ubalanse i markedene eller regulering, men er en iboende lov i kapitalismen, avkastningen på kapital er høyere enn inntektsøkningen. Dette er også et enormt demokrati

          Sosialisters mål er kort sagt en mer demokratisk verden hvor alle får sin rettmessige del av kaka, samme muligheter uavhengig av hvor de kommer fra, makt til å påvirke alle avgjørelser som angår dem, innenfor økologiske rammer som sikrer at generasjonene etter oss får en klode som er minst like bra, om ikke bedre enn den vi har fått. Det er nødvendig, fordi du tar feil når du sier at kapitalismen fungerer. Den har gode sider, men den har også ødeleggende iboende systemfeil.

          Jeg diskuterer gjerne videre med deg, men jeg håper du kan ta utgangspunkt i hva sosialister faktisk mener og ikke en slags parodi om at vi vil konfiskere tannbørsten din, tvinge alle til å være like og lage ettpartistat eller noe sånt tull, ingenting kunne vært fjernere fra sannheten. Tror ikke jeg rekker mer i dag, men du får ha en flott kveld.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.
          • KristinJohnsen

            Du nevner en rekke egenskaper ved et moderne demokrati, men du unnlater å nevne et vesentlig punkt: Privat eiendomsrett. Det er neppe tilfeldig.

            Du skriver videre at man i dagens demokratiske samfunn aksepterer at staten skattlegger borgerne, men du ser vel at man på ett punkt går fra å skattlegge for å finansiere statens kjerneoppgaver til å ekspropiere uten å kompensere? Det er her vi kommer i brudd med det kanskje mest grunnleggende i et moderne demokrati: Den private eiendomsretten. Når den ikke aksepteres forsvinner grunnsteinen i det systemet som har gitt en enorm velstandsøkning de siste to hundre årene. Igjen: Dette skjønner folk flest. Spesielt de som har fått føle andre økonomiske systemer på kroppen.

            La meg avslutte med et enkelt spørsmål: Tror du et demokrati kan være velfungerende uten å respektere privat eiendomsrett?

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Jeg er ikke imot privat eiendomsrett, men jeg er for grenser på privat eiendomsrett. Det er ikke en menneskerett å eie en milliard, eller hundre milliarder, det er heller ikke en menneskerett å ta profitt av andres eiendom. Sosialister er ikke ute etter å ekspropriere bilen, båten eller huset ditt, vi er interessert i å få demokratisk kontroll over produksjonsmidlene i samfunnet. Jeg håper at man kan overføre eierskap gjennom kjøp, eventuellt ekspropriering med kompensasjon, er ikke så farlig hvis noen er veldig rike en stund hvis man får på plass gode systemer for demokratisk styring av økonomi, demokratisk kontroll over arbeidsplasser , samt innfører proggressiv skattgivning på formue vil det jevne seg ut over tid. Så nei, jeg mener ikke at det går an å ha et velfungerende samfunn uten å ha forutsigbarhet og respekt for privat eiendomsrett, men vi har en forskjellig forståelse av hva hvor retten til privat eiendomsrett går. Du mener at alt kan eies av privatpersoner, jeg mener at enkelte ting er så viktig for oss alle at de er nødt til å eies i fellesskap fordi de angår mer enn den personen som eier dem. I Norge synes vi feks det er naturlig at naturressursene eies av alle i fellesskap, og ideen om at noen skal feks eie vannet vårt er hårreisende, fordi vi innerst inne innser at eierskap er makt. Derfor har vu demokratisk kontroll over de ressursene sammen, den demokratiske kontrollen vil jeg utvide til å gjelde flere områder av samfunnet, spre demokratiet og spre makten, ut over det blander jeg meg ikke borti hva du gjør i ditt hus, med dine penger, osvosv. Det vil selvfølgelig bety at noen som har uforholdsmessig mye makt i dag vil miste den på bekostning av flere, men slik har det alltid vært når demokratiet utvides og jeg feller ingen tårer for det. Vi er alle enige om at demokratiutvidelsene frem til idag har vært av det gode. Elitene har alltid vært imot, og ment at det bestående er tingenes naturlige orden, men sosialister kjøper ikke ideen om historias slutt og at vi har nådd demokratiets høyeste punkt. Om et par hundre år vil man se tilbake på den neste demokratiutvidelsen som helt naturlig. Håper det var oppklarende.

          • KristinJohnsen

            Alle dine argumenter tilsier at du ikke respekterer privat eiendomsrett. Hvorfor er det f.eks. ingen menneskerett å eie en milliard? For deg er statens funksjon tydeligvis å utjevne ulikheter mellom mennesker fremfor å løse kjerneoppgavene (rettsstat, sikkerhet, helse, utdanning, infrastruktur, sosialt sikkerhetsnett osv.) på vegne av fellesskapet. Den dagen vi som samfunn aksepterer at staten kan gjøre slike overgrep som du beskriver, med demokratisk mandat eller ikke, er det moderne, liberale demokratiet dødt og vi beveger oss inn i et totalitært samfunn hvor staten kontrollerer individet. I motsetning til i dag hvor det er motsatt. Måtte vi aldri komme dit igjen.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Hvilke overgrep er det du tenker på? Kjøpe? Ekspropriering mot kompensasjon? Progressiv skatt? Hvis en stat som jobber aktivt for å utjevne ulikheter er en totalitær stat hvor vil du si at Norge, som jobber aktivt for å utjevne ulikheter gjennom flere av virkemidlene jeg tar opp, er på en totalitær skala fra 1 – 10?

          • KristinJohnsen

            Overgrep som begås i et samfunn som ikke aksepterer privat eierskap av produksjonsmidler. Som ikke aksepterer at mennesker får forskjellig utfall av sin egen arbeidsinnsats/næringsvirksomhet. Som ikke aksepterer at en persons formue overstiger et visst nivå.

            I Norge er skatter og avgifter primært innrettet for å finansiere statens oppgaver. I den prosessen aksepterer man en viss progressivitet; at de som har mye bidrar relativt sett mer, men den er strengt tatt ikke veldig stor. Norge er ikke i nærheten av å være et totalitært samfunn. Og ikke i nærheten av et samfunn bygget på de prinsippene du beskriver. To vs. ti.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Så definisjonen din av et totalitært samfunn er i praksis et samfunn som ikke er kapitalistisk. Som sagt tror jeg ikke på ideen om historias slutt og tror en utvidelse av demokratiet kommer til å komme, blant annet tvunget frem av at kapitalismen ikke er økologisk bærekraftig og en iboende egenskap til å skape forskjeller og forsterke disse forskjellene, det er rett og slett nødvendig. Har forøvrig ikke sagt noe om forskjellig utfall av arbeidsinnsats eller næringsvirksomhet,er ikke for lik lønn til alle, men det er en annen diskusjon. Aner at diskusjonen herfra kommer til å gå i sirkel. Forøvrig synes jeg din skreddersydde definisjon av et totalitært samfunn er ganske respektløst mot de som faktisk har levd og lever i totalitære samfunn. Det at du ikke får lov å ta ut profitt av andres arbeid eller blir utsatt for proggressiv skattlegging er ikke det samme som å leve i et samfunn hvor staten gjør seg til herre over liv og død til borgerne sine. For å sikre en økologisk bærekraftig samfunn er det nødvendig å sette et slags tak på hvor mye hver enkelt kan forbruke av våre felles ressurser.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Her er den ordentlige definisjonen:
            a political system in which the state holds total authority over the society and seeks to control all aspects of public and private life wherever possible.

          • KristinJohnsen

            Privat eiendomsrett er ett av de mest sentrale aspekter ved et moderne liberalt demokrati. Ved å innskrenke den på bekostning av statsmakten går man i totalitær retning. Man setter stat over individ. Det er nettopp dette totalitarisme dreier seg om. Og det var nettopp dette man forsøkte å forhindre med Magna Carta, USAs og Frankrikes grunnlov osv. Å kalle ideene du beskriver en utvidelse av demokratiet er en selvmotsigelse av enorme proposjoner, men jeg forstår jo at dagens sosialister trenger å pakke inn budskapet i slik retorikk for å gjøre det spiselig. Uten sammenligning forøvrig vanlig i totalitære samfunn. Se bare på DDR.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Skjønner, du er en privat eiendomsrettsfundamentalist, alle forsøk på å regulere den er lik totalitært samfunn. Alle andre ting, som økologisk bærekraft, og demokrati er underordnet den hellige, uregulerte, private eiendomsretten og det er ikke noe vi kan gjøre med at forskjellene og maktfordelingen kommer til å øke og øke. Skjønner. Vi begynner vel å nå sirkelens slutt her da. Bare konkret, hvor mye progressivitet kunne du tillate. Ville en skatt på 80% av formuer over 3,5 mill være et totalitært forslag?

          • KristinJohnsen

            Selvsagt. For ikke lenge siden ble forøvrig et forslag om 75% marginalskatt på inntekt i Frankrike erklært grunnlovsstridig. Dessuten er det samfunnsøkonomisk svært ufornuftig.

            Mine prinsipper dreier seg om å forsvare det liberale demokratiet. Eiendomsretten er i dag, som du påpeker, innskrenket på flere områder, men jeg mener prinsippet om at man ikke skal ekspropriere uten å kompensere må gjelde. Staten skal altså primært skattlegge for å finansiere sin virksomhet til gode for fellesskapet. Ikke plukke vinnere og tapere. Eller som det står i USAs 5th amendment: «private property [shall not] be taken for public use, without just compensation.» Om du mener det er fundamentalistisk å stå på disse prinsippene, som i dag er grunnleggende i store deler av den vestlige verden, og etterhvert også andre deler av verden, så gjerne for meg.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            USA og England har altså praktisert slik toppskattgivning med 80%+, på mye lavere summer flere ganger opp igjennom historien, så da er jeg ihvertfall i godt totalitært selskap. Ellers er det interessant at Piketty kommer frem til at kapitalisme ikke så mye fremmer meritokrati, som arvede formuer, så er ikke så mye grunderen som rentister som beskyttes. Civitas Marius Dokheim er forøvrig prinsipiellt for en internasjonal formueskatt for å utjevne unødige forskjeller, så ja, jeg må nok konstatere at du tilhører et mer fundamentalistisk sjikt som jeg håper er dømt til å tape etterhvert som de ødeleggende økologiske sidene ved kapitalismen, samt galopperende og økende forskjellene gjør seg gjeldende. Heldigvis tar du grundig feil når du mener alternativet er noe i nærheten av totalitært.

          • KristinJohnsen

            Du har rett i at USA og UK (og mange andre vestlige land) har hatt marginal inntektsskatt på dette nivået, men da hadde man også langt større fradragsmuligheter, slik at det reelle skattetrykket ikke var høyere enn i dag.

            Forøvrig kan vi trøste oss med at verden aldri har gitt så mange mennesker et så godt liv som i dag; noe vi kan takke fravær at totalitarisme for. Og dermed er vi tilbake til utgangspunktet for denne meningsutvekslingen: Den politiske venstresidens forsøk på å distansere seg fra sosialisme og kapitalismekritikk. Rett og slett fordi det ikke selger. Av naturlige årsaker.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Mulig, men det var ment som punitiv skatt nettopp for å regulere uønsket adferd og det funket i sin tid, viser at din totalitarismedefinisjon er temmelig absurd. Legitimt verktøy den ene dagen, totalitært maktmiddel den neste. Jeg har vel knappest prøvd å løpe fra verken sosialisme eller kapitalismekritikk, bare høyresiden ide om hva de mener sosialisme er. Men har merket meg en ting, du har ikke på noe som helst tidspunkt sagt noe om hvordan du mener man skal løse de økologiske, og ressursmessig fordelinsmessige problemene som bare øker. Kan de løses uten 1. en eller annen form for regulering/kontroll/begrensning av privat eiendomsrett eller 2. magisk teknologisk innovasjon som kommer til å løse alt deux eu machina?

          • KristinJohnsen

            Problemer med forurensing mener jeg bør løses ved at forurenser betaler. Når du skriver «de ressursmessig fordelingsmessige problemene» er jeg litt usikker på hvilke problemer du sikter til. Jeg mener mennesker i størst mulig grad bør gis sjanselikhet; at alle gis muligheten til å bli sin egen lykkes smed, og sågar rage høyere enn flokken om de lykkes. Det er en forutsetning for at mennesker skal satse. At utfallet kan variere er ikke et problem. Tvert imot. Det finnes faktisk ingen rasjonelle argumentet for at staten skal bruke sin makt for å tilstrebe monetær, etnisk, politisk eller religiøs homogenitet. Ikke minst nettopp fordi man på veien dit må forskyve makt fra individ til stat.

            Løsningen er kort og godt at flest mulig mennesker får leve i liberale demokratier hvor kapitalisme og markedsøkonomi er sentrale hjørnestener. Det ser heldigvis faktisk ut til at verden er godt på vei.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Så flott, da var det ordna da. Har regjeringen din tatt noen grep i den retningen ennå? Ser for meg at forurenseren får en temmelig heftig regning hvis dette skal kunne få en klimaeffekt. Når man foreskriver en så høy skatt er det jo for å redusere urimelig høye inntekter. Piketty viser forøvrig til tall som tilsier at man kan innføre en slik skatt i USA uten at det vil ha noen negativ innvirkning på produktivitet. Med fordelingsmessige problemer mener jeg ting som :
            Almost half of the world’s wealth is now owned by just one percent of the population.
            The wealth of the one percent richest people in the world amounts to $110 trillion. That’s 65 times the total wealth of the bottom half of the world’s population.
            The bottom half of the world’s population owns the same as the richest 85 people in the world.
            Seven out of ten people live in countries where economic inequality has increased in the last 30 years.
            The richest one percent increased their share of income in 24 out of 26 countries for which we have data between 1980 and 2012.
            In the US, the wealthiest one percent captured 95 percent of post-financial crisis growth since 2009, while the bottom 90 percent became poorer.
            Ellers er det neppe sjanselikhet i et samfunn hvor et rikt mindretall vil leve av renter fra arvet rikdom. Det strider vel med ideen om at de beste skal kunne klatre seg opp til toppen ettersom toppen kommer til å være full av rikinger med arvede formuer.

            Må gå å legge med snart, skal fortelle Stephen at jeg hadde en god krangel med morra hans.

          • KristinJohnsen

            Du beskriver monetære forskjeller, men kan du vennligst forklare hva du ser som problemet fra et samfunnsmessig perspektiv?

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            En global økonomisk elite med enorm makt. En skjeivfordeling av ressurser som gjør at noen sitter på enorme pengebinger mens vi fortsatt har milliarder som lever på et eksistensminimum. Sosiale problemer som tatt opp i the spirit level.

          • KristinJohnsen

            At det er problematisk at folk lever i fattigdom er jeg enig i, og der går vi i et globalt perspektiv i riktig retning. Du gir fortsatt ikke noe argument for det problematiske med monetær ulikhet. The Spirit Level gjør ikke stort annet enn å vise korrelasjoner og påberope kausalitet. Den boken er det svært få som tar på alvor.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Basert på 200 forskningsrapporter… Svar på dette – penger og økonomisk kontroll gir makt og innflytelse, en elite som har stor makt basert på arv er problematisk.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Du er forøvrig uenig med Civita, som er enig i at store forskjeller som ikke kan begrunnes med egen innsats er problematisk.

          • KristinJohnsen

            Jeg skrev da vitterlig i en tidligere kommentar at vi bør tilstrebe sjanselikhet. Sosial mobilitet er viktig.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            men hvordan skal du oppnå sjanselikhet når fremtidens rikeste kommer til å være de som arver penger, heller enn de som jobber seg opp? Hvis du ikke på noen måte skal kunne regulere, skattlegge privat formue.

          • KristinJohnsen

            Rikdom akkumuleres i all hovedsak gjennom egen innsats, ikke gjennom arv.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            men det er i ferd med å endre seg, ihvertfall ifølge Piketty, bare lat som om vi har rett. Arv blir hovedkilden til rikdom heller enn egen innsats. hvordan skal du løse det uten regulering.

          • KristinJohnsen

            Pikettys hypotese har blitt tilbakevist av en rekke økonomer. Bl.a. her http://diskussionspapiere.wiwi.uni-hannover.de/pdf_bib/dp-530.pdf

            Det er intet annet enn en hypotese.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Nice, stikk huet i sanda. Det ordner sikkert problemet, akkurat som den magiske «forurenserne må betale» løsninga som dere åpenbart ikke har tenkt å gjøre noe med. Nå må jeg legge meg. Takk for praten, det har vært opplysende, skremmende og enerverende.

          • PeeWeeMadman

            Nå har det jo også vært veldig mye kritikk av de som kritiserte Piketty også! Dessuten, det er MANGE flere enn ham som har hevdet at økonomiske ulikheter fører til diverse problem.

          • KristinJohnsen

            Har enda ikke sett et godt tilsvar til kritikken av Pikettys grunnlegende teori om r>g. Den hypotesen er rimelig avkledd, spør du meg.

          • Jonas

            Skal ikke si det for sikkert, men jeg tipper grunnen til at du ikke har sett noe «godt tilsvar» til det paperet du linker til her, er at det ikke er bra nok til å være verdt bryet med å svare. Altså, har du lest og går god for kritikken det kommer med? Jeg tok bare en kikk på de første par-tre sidene, og det første argumentet som dukker opp er (hvis jeg leser rett): «Piketty har glemt at folk med formue bruker formuen sin.» Jeg har en mistanke om at det argumentet ikke treffer særlig godt; mener å huske at Piketty skriver at realistiske anslag viser at de bruker så lite, prosentmessig, at r>g blir et problem uansett.

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Det stemmer, han tar opp dette gjentatte ganger. De bruker kun en liten del av det på livsopphold og utgifter og dermed blir det aller, aller meste reinvestert. Dess rikere de er, dess mindre andel bruker de.

          • KristinJohnsen

            Se svar over. Du må nok være mer nøyaktig enn som så for å avfeie Homburgs papir.

          • KristinJohnsen

            Ja der vant du hele diskusjonen, gitt. Argumentasjonen, som du ikke engang har lest, er ikke verd bryet med et tilsvar.

          • Jonas

            Nå tror jeg du blander ydmykhet med «som du ikke engang har lest» her. Ok, la oss gå til saken da. Homburg skriver på s. 3: «Piketty’s erroneous claim is due to the implicit assumption that savings are *never* consumed, nor spent on charitable purposes or used to exert power over others.» Jeg VET at dette er feil. Som Jo sier, Piketty tar det opp gjentatte ganger og gjør ingen slik «implicit assumption.» Må jeg virkelig finne sitater fra boka før du må innrømme at Homburg setter opp en stråmann her? Og at det at han mener dette er Pikettys «implicit assumption» tyder på at han ikke har lest boka til Piketty særlig godt?

          • KristinJohnsen

            Pikettys påstand er at i en situasjon hvor r>g vil formue vokse raskere enn produksjon og lønninger. Det sier seg selv at i ekstremsituasjonen (vekst går mot null) betyr dette at r utelukkende går til investering. Som Homburg altså påpeker. Så sier det jo seg selv at Piketty ikke er så enkel, og han tar selvsagt høyde for konsum i sine modeller, men poenget er at de overvurderer tilbøyeligheten til å investere fremfor å konsumere. Den forutsetter at aktører prioriterer investering fremfor konsum. Dette blir etterhvert veldig teoretisk, men du finner en grundig gjennomgang her: http://marginalrevolution.com/marginalrevolution/2014/06/piketty-v-solow.html

            Som du ser impliserer Piketty en høyere sparerate enn i en tradisjonell Solow vekstmodell. Problemet oppstår selvsagt når Pikettys modell ikke samstemmer med historien. Kapitalbasen har ikke økt mer enn produksjon og lønninger i et lengre perspektiv. Dermed forutsetter hans spådommer at vi skal gå igjennom et paradigmeskifte hvor disse økonomiske sammenhengene vil endres, og det gir han ikke gode argumenter for.

            Om du leser litt lenger enn forordet i Homburgs papir vil du se at han har flere innvendinger enn de du nevner. Ikke minst at Piketty ikke skiller mellom produktiv kapital og landeiendom (som ikke kaster av seg).

            Som sagt tidligere, vi har tilgode å se gode tilsvar til disse innvendingene mot den sentrale sammenheng i Pikettys bok r>g og at kapitalbase vil vokse raskere enn produksjon. Sammenhengen som er grunnlaget for nærmest absurde politiske anbefalinger som selv ikke myndighetene i hans eget hjemland, som han har vært rådgiver for, tar til etterretning.

          • PeeWeeMadman

            Problemet er uansett at du ser ut til å forutsette at Piketty er den eneste som har ment at opphopning av kapital blant de rike er et problem, og at Spirit Level er den eneste boken som hevder at likhet er et mål å arbeide mot.

            Saken er vel heller den at veldig mange på venstresiden er skeptiske til Piketty, han er jo blant annet uenig med Marx og mange andre.

          • KristinJohnsen

            Har tilgode å se en god forklaring på hvorfor ulikhet per se er et samfunnsproblem. Fattigdom, derimot, er en utfordring som beviselig gir sosiale problemer. Det er det som bør bekjempes.

          • PeeWeeMadman

            Fattigdom og ulikhet henger i praksis i sammen. Nå var det jo relativ fattigdom jeg skrev om, og det virket du svært lite interessert i å besvare. Det eneste landet med ganske store forskjeller uten betydelig fattigdomsproblemer idag er vel Sveits. I praksis er det slik at de landene som har store forskjeller også har større problemer med fattigdom enn andre rike land. I praksis er store forskjeller og fattigdom i rike land det samme, selv om Sveits er et unntak til den regelen.

          • Jonas

            Joa, det du linker til med Krusell & Smith er potensielt en interessant innvending som potensielt har noe for seg. Så er det nok heller ikke tilfeldig at jo mer saklig og plausibelt det blir (som hos Krusell & Smith, men ikke såvidt jeg kan se hos Homburg), jo lenger kommer det fra å være «tilbakevist av en rekke økonomer.» Her er det jo i bunn og grunn et empirisk spørsmål om hvordan sparingsrater varierer i forhold til økonomisk vekst – og det er jo tydelig at hverken Krusell & Smith eller Piketty har det endelige svaret der ennå (tror det er ganske åpenbart at Piketty ikke er ute etter noen a priori lov på det punktet). Å si at Pikettys modell ikke samstemmer med historien fordi «kapitalbasen har ikke økt mer enn produksjon og lønninger i et lengre perspektiv» forutsetter vel at man avviser noe som er et av hovedpoengene i boka, nemlig at perioden 1914-1970/80 avtegner seg som et unntak på grunn av kriger og en økonomisk politikk vi nå har forlatt. Jeg vil vel også legge til at hvis *de rikes enorme konsum* er det beste argumentet mot Piketty, så….. tja.

          • KristinJohnsen

            Det finnes ikke empirisk grunnlag for å påstå at spareraten går mot 100% når veksten går mot null slike Pikettys model forutsettet. Dermed blir det hele ganske tynt. Ser man på kapitalbasen relativt til produksjonen over tid så er det store bildet at den er ganske stabil. Så kan man selvsagt, som Piketty til dels gjør, plukke ut perioder som vise er bestemt trend, og justere for eksogene faktorer (krig), men man må jo også spørre seg om det gir et korrekt bilde av disse sammenhengene? Pikettys konkrete politiske råd står strengt tatt og faller på en hypotese som ikke har støtte i empirien. Da sitter vi igjen på troen på ting vil endre seg i fremtiden, og det er ikke nødvendigvis et godt grunnlag for å utforme politikk.

          • Jonas

            Klart man må spørre seg om det, men det er vel nettopp der Piketty vil mene (og skriver ganske mye for å begrunne) at han HAR belegg for å mene at det gir et korrekt bilde av sammenhengene. Vi er vel alle enige i at Piketty ikke har kommet med et *bevis* i kvasi-matematisk forstand, men samtidig har jeg ekstremt vanskelig for å se at Piketty skulle ha *null* støtte i empirien. Jeg mener, hvor sannsynlig er en modell som *ikke* justerer for såpass drastiske eksogene faktorer som f.eks krig?

          • KristinJohnsen

            Avslutningsvis: Det merkelige er jo at ifølge Pikettys hypotese så fremstår kriger som en eksogen faktor som påvirker samfunnet i positiv retning i forhold til det samfunnet han ønsker. Videre er det slik at høy sparerate er negativt fremfor konsum. Dette er problemstillinger som fremstår som ganske absurde om man tenker seg om.

          • Jonas

            Tja, jeg ville vel heller tenkt at poenget er å finne ut hvordan man kan motvirke ulikhet *uten* kriger. Det er kun fra en ekstremt snever synsvinkel at kriger fremstår som noe positivt. Blir litt som å si at hungersnød, epidemier og kriger fremstår som noe positivt hos Malthus.

          • PeeWeeMadman

            De som blir rike er ofte barn av den øvre middelklassen. Er bare å se på de nyrike i USA, Gates, Dell, Zuckerberg og hele den gjengen der. Selv om de ikke var født inn blant de rikeste, var de allikevel født inn i den øvre middelklassen, en klasse som også er svært priviligert. At noen går direkte fra fattigdom til rikdom på annen måte enn populærkultur eller sport er ekstremt sjeldent i den rike land idag.

          • PeeWeeMadman

            Sjanselikhet er en total umulighet. Selve konseptet er så ekstremt virkelighetsfjernt at det ikke burde være en faktor i den ideologiske og politiske debatten.

          • KristinJohnsen

            Selvsagt er det umulig i absolutt forstand; poenget er at det likevel er noe samfunnet bør tilstrebe. Å avvise det som faktor i en ideologisk debatt vitner ihvertfall om hvor du står: Dypt plantet i totalitarisme og kollektivisme. Du har ikke akkurat historien på din side.

          • PeeWeeMadman

            Jeg synes heller det er du som er autoritær. Det er jo i slike samfunn du ønsker deg som Singapore, Japan og delvis USA hvor de svake og middelmådige må ta all dritten de får av overklassen/kapitalen eller lide om de klager for mye…

            Saken er at du ikke gjør et eneste forsøk på å forsvare ideen om at sjanselikhet i det hele tatt er mulig. Jeg kan forøvrig se poenget med å gi alle tilgang til utdannelse, fordi det i større grad fører til at de dyktigste lykkes. Slik sett har sjanselikhet noe for seg, men som en måte å oppnå rettferdighet er det helt ubrukelig fordi det står igjen alt for mange ekstremt sterke faktorer som individet eller staten ikke har noen kontroll over.

          • PeeWeeMadman

            Her begår du dessuten en dyp logisk feil. Det at like muligheter er realistisk er en påstand som enten er sann eller usann. Hvorvidt denne påstanden er sann eller usann, blir derimot på ingen måte påvirket av hvordan det går når folk med de ulike oppfatningene styrer i et land! Merk forøvrig at Marx var en motstander av determinisme på individnivå, så han hadde ikke vært enig med meg.

          • KristinJohnsen

            Du fortsetter bare å påstå at noe er problematisk; kan du ikke forklare hvorfor monetære forskjeller er problematisk i et samfunnsperspektiv? Argumentasjonen din rundt arv er noe søkt all den tid dette har rimelig litenbetydning for akkumulering av rikdom i f.eks. USA (<10%).

          • PeeWeeMadman

            Hva som er problemet med forskjeller? En er jo at sosial status rett og slett er et biologisk behov! Det er påvist at det å ha mindre enn de som lever i samme samfunn, altså ikke på globalt plan men i samme samfunn, er sykere, er ensommere, er mindre lykkeligere og er lever kortere enn de som har vanlig eller mer. Dette fordi det er dårlig for ens helse å ikke få oppfylt ting som er biologiske behov. Når man tjener mindre enn det som er vanlig betyr jo det også at samfunnet/markedet ikke setter særlig pris på deg og det du gjør. Et annet moment er at folk som har mindre enn andre føler seg urettferdig behandlet, med rette etter min mening, og det er også noe som kan forårsake sykdom, både psykisk men også fysisk.

            Det er jo også slik at fattige i den rike verden oftere er ensomme og mangler egen familie enn fattige i den fattige verden. Slik sett er det egentlig værre å være fattige i den rike enn i den fattige verden om man ikke sulter, da familie og sosialt nettverk i motsetning til bil og moteklær faktisk er biologiske behov.

            Det er også slik at et samfunn innrettes etter hva som er vanlig at alle andre har. I Norge vil man f.eks. raskt kjede seg kronisk og være utenfor om man ikke har tilgang til TV og datamaskin. Dette fordi det sosiale livet er lagt opp etter at de fleste har det, og de soisale arenaer som eksisterer i fattigere land ikke eksisterer her lenger. Det er jo også slik at man både går glipp av viktig informasjon, og ikke minst blir ute av stand til å søke jobber, søke utdannelser, levere inn oppgaver på skolen også videre uten tilgang til datamaskin og/eller smart telefon. Dette gjør at relativt fattige helt klart stenges ute.

          • KristinJohnsen

            The Spirit Level her altså. Problemet med denne boken er som tidligere nevnt at den peker på en rekke korrelasjoner, men det interessante er jo å vite om det er kausalitet mellom økonomiske forskjeller og f.eks. sosiale problemer. Her er forskningen etterhvert omfattende, men man finner ikke statistisk signifikant kausalitet. Det man derimot ser er at rikdomsnivå har statistisk signifikant effekt på sosiale problemer. Det er altså fattigdom som er det reelle problemet her; ikke forskjellene per se. Debatten om The spirit level er etterhvert omfattende, og svært få tar i dag denne boken seriøst, kanskje med unntak av en del venstreradikale demagoger.

            Til slutt: Du har nokr ett i at sosial status er et biologisk behov; det er en drivkraft som får oss til å yte. Men da må man jo spørre seg: Hvordan dekkes dette behovet i egalitære/totalitære samfunn?

          • PeeWeeMadman

            Jeg har ikke lest the Spirit Level og vet dermed ikke hva den egentlig hevder. Etter hva jeg har forstått av diverse sammendrag hevder den langt mer enn det jeg hevder, og om forskjeller generelt og ikke bare relativ fattigdom slik jeg viste til. Det som dog virker veldig åpenbart er at du er ekstremt opptatt av å vri debatten inn i bestemte spor, for å så å kunne spy ut noen godt innøvde avsnitt og formuleringer?

            Når det gjelder statistikk, når man kaster inn nok variabler inn i en regresjonsanalyse så forsvinner også de aller fleste sterke sammenhenger. Det finnes jo også statistikk som viser at størrelsen på staten ikke har så mye å si for økonomisk vekst også.

            Det å ha høy status er ikke nødvendig, det holder å ha samme status som «alle andre». I stammesamfunn i naturlig tilstand så foretrekker man jo å trekke ned de dyktige fremfor å jobbe seg frem selv. I slike samfunn kan man bli myrdet hvis man er for dyktig for lenge. Ikke at det er særlig rasjonelt, har null utvikling som bieffekt.

            Jeg gjentar også et avsnitt du ikke gjorde noe forsøk på å besvare: Det er også slik at et samfunn innrettes etter hva som er vanlig at alle andre har. I Norge vil man f.eks. raskt kjede seg kronisk og være utenfor om man ikke har tilgang til TV og datamaskin. Dette fordi det sosiale livet er lagt opp etter at de fleste har det, og de soisale arenaer som eksisterer i fattigere land ikke eksisterer her lenger. Det er jo også slik at man både går glipp av viktig informasjon, og ikke minst blir ute av stand til å søke jobber, søke utdannelser, levere inn oppgaver på skolen også videre uten tilgang til datamaskin og/eller smart telefon. Dette gjør at relativt fattige helt klart stenges ute.

          • PeeWeeMadman

            Er dette «Pepsigro» som er på ferde igjen med nytt brukernavn? Det er nemlig ikke mange idag som er naive nok til å tro at man er sin egen lykkes smed. Det at man er sin egen lykkes smed er en påstand som rent empirisk ikke er korrekt. Det er rett og slett for mange faktorer som avgjør ens skjebne, slik som oppvekst, gener også videre man ikke har kontroll over, til at den påstanden skal være riktig.

            Dette gjelder også sjanselikhet. Av de faktorene som er svært viktige for ens skjebne er lik tilgang til utdanning omtrent den eneste av de faktorene staten har kontroll over. De fleste og sannsynligvis viktigste faktorene som ens gener, ens familie, ens venner, hvorvidt man blir utsatt for overgrep også videre er faktorer som er utenfor statens kontroll, og dermed blir politisk styrt sjanselikhet en ren utopi!

            Du fremstiller det også som om makten enten ligger hos individet eller staten, og det er ikke annet enn rent liberalt tullball. Det er en maktfaktor du rett og slett later som ikke eksisterer, kapitalen/arbeidsgiversiden. Når man tar makt fra staten så er det ofte slik at den makten går til kapitalen heller enn individet. Forbundet med dette er du nok også en slik som later som om all makt som ikke direkte springer ut av initiell tvang ikke eksisterer. En annen alvorlig mangel med det liberale virkelighetsbildet.

          • KristinJohnsen

            Du trenger for øvrig ikke lese mye økonomisk historie for å se at eksperimentene med skyhøye marginalskatter på 70-tallet fra et samfunnsøkonomisk perspektiv var misslykket. Det er tross alt en grunn til at man gikk bort fra praksisen.

          • Tore Andvig

            Hva hvis jeg mener at det ville vært fint om man kunne jobbe for å innføre demokrsti også på det stedet man tilbringer mesteparten av livets sitt på, nemlig arbeidsplassen? Litt rart at det er totalitært å være mot totalitære arbeidsplasser….

            http://www.democracyatwork.info/

            Forresten er det tull og gi marginalskatten skylda for syttitallet, stagflasjonen var helt spesiell og hadde en sammenheng med økt oljepris i slengt på toppen av økende arbeidsledighet og at Carter var en jævla underskuddsa og gjeldmoralist og ikke skjønte bæret av den økte friheten han hadde etter at Nixon kuttet ut gullstandarden… USA hadde høyeste marginalskatt på godt over nitti prosent fra 1944 til 1963 som var den hurtigst ekspanderende økonomien noe land noen gang har hatt, med krympende ulikhet og enorm økning i levestandard. USA hadde marginalskatt på 70% eller mer til 1982 og den fascostoide b-skuspillerene og hovedsponsor av all terror Ronnie tokmover budsjettet og greide å lage et astronomisk økning av gjeld og underskudd uten at noen utenom de 20% som allerede var komfortable har sett en reallønnsøkning siden han ble sverget inn ….

        • Tore Andvig

          Vet det er sent, men det at samme kliskje står i to programmer betyr ikke det at de er like. Hvis SV angriper å skape et klasseløst samfunn med å godta mye av de neoliberale dogmene om virkeligheten vi lever i fordi velgerne deres stort sett er øvre middelklasse høyt utdannede moralister som ikke blir rammet av de verste effektene av systemet de selv er suksessfulle i og trygge med. Hvis det er tilfellet og det er jeg sikker på at det er da er ikke festtalen på første side verdt mer enn Obama-tale fra 2008. Hvis SV velger å prioritere røykeforbud for barnehjem, økte tobakksavgifter, innskrenking av stengetider, sterkere adminstrativ kontroll og politisk detaljstyring av spesifike detaljmål, innskrenke ytringsfriheten. SV har pådratt seg samme dumskalle-syndrom som de andre partiene, men ikke like alvorlig. Samtidig har de viljesvake også blitt evneveike ved å frivillig bli det 2100-århundrets nye moralpoliti. De har frivillig latt seg smitte av KrFs ufordragelige småborgelige moralisme (eneste forskjellen er en liten mutasjon så den slår ut på litt andre saker). Uansett er resultatet at SV er like døve som de er inneffektive, men det alvorligste er at idefattigdommen er like påtrengende hos SV som på et siviløkonomstudie. I valgkampen er originale og gode forslag til løsninger på store problemer fra SV like uvanlig som en faktisk kritisk tenkende politiker. Mine krav til «tenkende» er ikke akkurat høye. En politiker som kan svare på et spørsmål uten å sitere en variasjon over det innøvde svaret med meningsløst babbel en eller annen middelmådighet av en medierådgiver har innprentet av ideologisk konnoterende, vagt innholdsløst pjatt, er mer enn nok i dagens debattklima. Et eksemplar av den etterhvert omtrent fullstendig dominerende politiker-arten i Norge; dagens debattutsendte eksemplar av Politicus Noldus – Consensus Maximus (omtrent eneste politiker-art som finnes igjen i norsk fauna)

  • Tore Andvig

    Dere blir lurt av høyrefella med en gang. Folk bryr seg ikke om noe er sosialistisk eller kapitalistiske. Begrepene er abstraksjoner. Det venstresiden trenger er klare reformer og politiske posisjoner som vil være populære å gi flere mer frihet og makt til å styre sine egne liv og fylle aktivitetene sine med mer mening.

    1.Lage ny selskapsform der arbeidereide og styrte bedrifter blir en selskapsform vi innfører i Norge. Kooperativer av typen Mandrugan, eller du finner mange av i Bologna og som i USA nå faktisk organiserer flere arbeidere enn fagforeninger. Gi folk mulighet til å slippe totalitære regimer også når de er på jobb.

    2. Kreve at hvis en bedrift skal legge ned driften har lokalsamfunnet og de ansatte rett til å kjøpe opp bedriftens lokaler, maskiner og annet utstyr til markespris for så å overta driften selv som en arbeidereid og arbeiderstyrt bedrift

    3. Gjøre som i Italia, nemlig tilby arbeidledige å få all arbeidsledighetstrygden de maksimalt har rett til utbetalt som en stor sum hvis man finner et antall andre arbeidsledige (10-20) som vil gjøre det samme for å starte et koopertiv av denne typen og dermed sikre nok egenkapiytal til å starte en arbeidereidogstyrt bedrift.

    4. Lage flere nivåer toppskatt,

    5. Gratis tannlege

    6. Sørge for at alle har rett til en rimelig bolig og at den holder høy standard og at det blir bygget nok av dem til å møte befolkningsøkningen i regionen.

    7. Sørge efor helhetlig utvikling av nye boområder som ikke er effektive, men steder der folk vil bo. Der lokalområde gis stor grad av frihet for hvordan de regulerer området. At det bygge som på frogner og grunerløkka, boliger og næringseiendom i samme bygninger og rikelig med et spredt kulturtilbud, som på frogner og grunerløkka (der stadig flere vil bo)

    8. Siden bolig er en rett så frata boligen rollen den har i dag som sparebøsse, formue og spekulasjonsobjekt. Innføre straffeskatt på all boligeiendom som ikke bebos av eier, så det ikke blir lønnsomt å innvestere i utleieboliger som leies ut til markedspriser….

    9. Gjøre toppskatten langt mer progressiv, ved å innføre gradvis høyere marginalskatter på obskønt høye inntekter. f.eks 60% på alt mellom 1 og 5 millioner, 70% på inntekt mellom 5 og 10, 75% mellom 10 og 20, 80& mellom 20 og 40 osv

    10. Skatte kapitalinntekt og arbeidsinntekt likt.

    11. Borgerlønn eller minsteinntekt

    12. Store arveavgifter på finansielleiendom kapital som ikke er i form av verdien til et privateid familiefirma uten mye likvid kapital

    13. mer gradert moms der luksusobjekter skattes mye, mye høyere. Biler over en hvis sum, klokker og smykker over en hvis sum,

    14. Skatt på finansielle transaksjoner
    15. gjøre det letter og mindre dramtisk å gå personlig konkurs (iallefall første gangen)
    16. Fullfinansiere studier og gjøre tilbakebetalingebn av studiegjelden progressive altså at man i steden for summen man lånte betaler man en prosentandel av inntekten sin i et antall år og hvis man ikke har dekket inn beløpet innen en hvis tid så strykes resten, men hvis man har vært både dyktig og heldig og fått en utdannelse , som virkelig har hatt god avkastning, da vil du ende med å betale tilbake mye mer enn du lånte, men samme eller nesten samme prosentandel av inntekten din som den uheldige evige humaniora studenten som endte opp i et lavtlønnsyrke etter 7-8 år på universitet og høyskoler
    17. gjøre valg mer demokratiske ved å gi velgerne direkte kontroll over partiprogrammet
    18, Innføre en eller annen tilpasset versjon av valgloven som sikrer økt tilgang til urnene.

    • Tore Andvig

      osve osv

    • Tore Andvig

      Men jeg ideologier er viktige som rettesnorer, hva er det politikken skal jobbe mot, hva fører oss nærmere, hva slags samfunn vil vi ha… Men å vifte med slagord og ideologiske floskler burde man la være å gjøre…
      Venstresiden vil generelt jobbe for å bryte ned maktstrukturer som hindrer selvbestemmelse, på jobb og i fritid…. Og at målet er et samfunn der alle skal ha reel mulighet til meningsfull selvrealisering….

  • Tore Andvig

    Synes det er mye vanskligere å se forskjell på AP og Høyre enn SV og AP… SV er partiet uten andre visjoner enn røykeforbud og alltid være litt til venstre for AP, men aldri lenger unna enn at det er mulig å´gjemme seg i skjørtene til et av to norske neoliberale og konservative sosialdemokratiske partier som bytter på hovedrollene i alle sannsynelige regjeringsalternativer, litt rart at de ikke har prøvd på samarbeid… Da vil de få pensjonsreformen de vil ha, olje i Lofoten New Public Management til Dovre faller og latterlige retoriske småfinter i en ellers innholdsløs debatt…