Ingen evig inntektskilde

inabjornra

Jens Stoltenberg var flink til å frykte en todeling av norsk økonomi, men den forrige regjeringen begrenset allikevel ikke oljeindustrien. Erna Solberg har tatt opp tråden der Stoltenberg slapp, og uttalte i valgkampen at «Norge har blitt for oljeavhengig (…) fremtids-Norge trenger flere bein å stå på.»  Selv om hun ikke satt klima i høysetet, fulgte hun opp i nyttårstalen med å si at «kunnskap er fremtidens olje for Norge.». Men man dømmer ikke en regjering på nyttårstaler. Troverdighet kommer først når ord blir omsatt til handling.

Allerede har de blåblå brukt opp sin første reelle mulighet til å begrense utvinningen av fossil energi. I slutten av januar annonserte olje- og energiminister Tord Lien at han tilbyr oljeselskapene 65 nye utvinningstillatelser. Det er ny norgesrekord!

Enkelt å snakke om forandring
Kanskje har ikke Erna Solberg snakket nok med olje- og energiministeren om hvordan vi skal nå målet om en mindre oljeavhengig økonomi. Kanskje synes også de blåblå at det er enklere å snakke om forandring, enn å faktisk endre gamle vaner? Om regjeringen får startet en energipolitisk snuoperasjon beror på hvor omfattende neste tildelingsrunde blir, og hvordan det helhetlige statsbudsjettet for 2015 blir seende ut. Kan Ernas visjoner påvirke olje- og energiminsterens utvinningsønsker?

Verken fri presse eller organisasjoner har adgang til konferansen, så vi kan bare håpe at Tord Liens verdensbilde og oljepolitikk ikke blir ytterligere forkludret av oljetoppenes fremtidsvisjoner.

Denne uken har Tord Lien deltatt på den lukkede konferansen Oslo Energy Forum.  Årets tema for konferansen var «En verden i endring – En ny visjon for energi?».  Ser vi på gjestelisten for konferansen er det lite som tyder på at det var klimavennlig energi som ble hovedfokus på den topptunge konferansen. Med innledere som Statoil-sjef Helge Lund og ledere fra Exxon Mobil, ConocoPhillips og GDF SUEZ er det mer sannsynlig at diskusjonene har handlet om hvordan selskapene kan kommunisere fossil energi som klimavennlig og økonomisk gunstig, fremfor å snakke om en omlegging til fornybar energi. Verken fri presse eller organisasjoner har adgang til konferansen, så vi kan bare håpe at Tord Liens verdensbilde og oljepolitikk ikke blir ytterligere forkludret av oljetoppenes fremtidsvisjoner.

Medaljens bakside
I 2012 fikk staten 380 milliarder  fra oljeselskapene, i følge en rapport fra Extracting Industries Transparency International (EITI). Dessverre har medaljens bakside aldri vært mørkere. Olje og gass er ingen evig kilde til energi, uansett om det skyldes hensyn til klima eller at vi pumper opp den siste dråpen, og dermed heller ikke til gode inntekter. Rent bedriftsøkonomisk er det kanskje lønnsomt å fortsette utvinningen av olje i et høyt tempo. For samfunnet er det nok mer gunstig at vi gradvis gjør oss mindre avhengige av inntektene fra oljeindustrien, samtidig som vi bygger andre kompetansenæringer for fremtiden. På den måten vil vi sikre norske inntektskilder også på lang sikt. Selv om deltagerne på Oslo Energy Forum ikke vil at vi skal innse dette, tror jeg at regjeringen Solberg vet det like godt som regjeringen Stoltenberg visste det.

Varige arbeidsplasser
Tall fra SSB viser at det i 2012 ble det investert litt mer enn 172 milliarder kroner i olje- og gassindustrien. Til sammenligning anslås de samlede investeringene for 2013 innen industri, bergverksindustri og kraftforsyning til 41,6 milliarder. Når man øker investeringene i olje- og gassindustrien, får det konsekvenser for pengestrømmen til fastlandsindustrien.

Økt aktivitet på norsk sokkel krever ikke bare økonomiske investeringer, det fordrer også at flere geologer og ingeniører jobber i petroleumsnæringen. Dette reduserer Norges mulighet til å satse på utviklingen av fornybare løsninger. I konkurransen om realfagstudentene har selskap som Statoil ofte en overlegen økonomisk mulighet til å markedsføre seg på studiesteder. Selskapet har også stor makt over hvilke energiløsninger norske studenter forsker på. I desember i fjor fikk NTNU i Trondheim 310 millioner fra Statoil, til oljeforskning de neste ti årene. Når Regjeringen samtidig gir oljeindustrien flere utvinningstillatelser, gir det et tydelig signal til studenter om hvor de er ønsket som arbeidskraft.

Skal det bli noe mer enn en festtale bør regjeringen legge på bordet en omfattende fremtidsplan.

Behov for prioritering
Det er 45 år med tung satsning på forskning, teknologiutvikling og virksomhet innen olje- og gassindustrien som har gjort Norge til et kompetansesenter for moderne offshorevirksomhet. Skal vi få til noe lignende med fornybar energi må vi prioritere. Det krever at oljenæringen ikke har forrang på økonomiske og menneskelige ressurser.

Spørsmålet er om Norges nye statsminister mener alvor med  at kunnskap er Norges nye olje. Skal det bli noe mer enn en festtale bør regjeringen legge på bordet en omfattende fremtidsplan. Planen burde si noe om hvordan vi på sikt kan endre investeringsmønster, samt lede nye studenter, og all den kompetansen som allerede finnes i petroleumsnæringen, inn i de fremtidsrettede yrkene.

Før vi har en større plan for hvordan Norge kan gjøre seg mindre avhengig av oljen, bør regjeringen se på hvilke enkeltgrep de kan ta allerede nå. Et viktig grep ville være om regjeringen allerede i statsbudsjettet for 2015 øremerket betydelige midler til forskning på fornybar teknologi. Midlene bør som et minimum overgå Statoils bidrag til olje- og gassforskning ved landets universiteter.

Regjeringen Solberg viktigste energipolitiske oppgave er handle der tidligere regjeringer kun har snakket. Det vi trenger er modige politikere som klarer å sette foten ned for oljeindustrien. Vi kan ikke fortsette å investere i fortida bare av gammel vane.