Image is the new oil

Dersom en skal basere seg på filosofien bak privatskoler, burde kvaliteten henge sammen med prisen du betaler. Westerdals burde i så fall være i Norgestoppen, med en semesterpris på 32500 kroner per elev. Det er omtrent 500 kroner dagen. Med andre ord burde det være mer enn nok penger til læring. Etter at Westerdals fikk status som høyskole i 2011, fikk skolen enda mer statlig pengestøtte i takt med at søkermassen av motiverte studenter steg betraktelig. Men hvor blir alle pengene av?

I likhet med NISS, NITH og Bjørknes, eies Westerdals av Anthon B Nilsen Utdanning AS (ABNU), et privat firma som ikke har like strenge krav til hva de bruker penga på som de statlige. Dermed kan Westerdals i teorien fritt frem bruke det du betaler dem, til hva de vil mens kravene til egenbetaling fra studentene bare øker. Westerdals gjør det meste på sine egne premisser uten at noen rynker på nesa. Og den kan det, fordi den er på toppen av sin egen næringskjede i Norge. Tusenvis av unge mennesker punger gladelig ut for å sikre seg en fot innenfor kreative yrker og for å få nettverk.

Imaget får alltid forrang foran elevenes behov.

På skolen for de kreative bruker en pengene langt mer kreativt enn det som er vanlig ved andre utdanningsinstitusjoner. Vi snakker designermøbler, Absolut Vodka-flasker i fadderuka, betaling av bloggere som reklamerer for skolen og ikke minst et dyrt og fancy bygg som ikke en gang har kapasitet til å huse samtlige elever på skolen. Imaget får alltid forrang foran elevenes behov.

Westerdals kan også finne på å låne bort seg selv til IKEA eller andre kommersielle bedrifter. Da får ikke elevene en gang lov til å oppholde seg i de lokalene der den allerede for trange skolen har leid ut plass til sine eksterne venner. Det er rett og slett ikke plass til studenten i Westerdals-fabrikken.

Skyhøye utstyrskostnader
Det er ikke utstyret som koster. På en skole der de fleste elever trenger å bruke kamera, studiolokaler, redigeringsrom og -maskiner, kulisser og lys i sporadiske perioder, er det ikke en eneste dings eller et eneste avlukke som kan lånes. Som om ikke det er nok, må du også kjøpe obligatorisk utstyr selv. En kunne nesten tro skolen har inngått avtale med Apple på nachspiel, når samtlige må gå til anskaffelse av Macbook pro i tillegg til Adobe-pakker til en omtrentlig sum på 60000 kroner til sammen. Og alt må betales av egen lomme.

Implisitt sier Westerdals at den som har råd til det dyreste utstyret vinner. På den andre siden er faktisk gresset mye grønnere, for like over Akerselva hos den offentlige naboen Kunsthøgskolen renner det over av nevnte utstyrlager og studioutleie. Helt gratis. Og det uten at elevene som går der må punge ut i titusenkronersklassen.

Er det simpelthen bare det at Westerdals er flinke til å finne de som er flinke fra før?

Med egenbetaling for utstyr må vel det meste av det vi betaler i skolepenger gå til læring? Det høres jo ganske fornuftig ut, med tanke på at Westerdals har et godt rykte på seg for å utdanne bra folk. Men er ryktet fortjent? Eller er det simpelthen bare det at Westerdals er flinke til å finne de som er flinke fra før og til å bygge sitt eget image på disse allerede flinke studentene?

«Creativity is the new oil»
Det hender det er gode forelesere på besøk, spesielt i de praktiske fagene som film og design. Men det kan like gjerne hende foreleserne ikke snakker om pensum. Mest provosert blir jeg når det kommer bransjefolk som kun prater om sin egen suksess og hva han har fått til, og ikke om faglig relevante spørsmål. Mannen som kom fra Statoil, er et annet eksempel. Det jeg husker best var at han fikk frem at det var «selveste ham» som stod bak det heller pinlige slagordet «Creativity is the new oil», som en periode preget banneret ved inngangen til skolen. Nå hadde han gjort helomvending og begynt å jobbe for oljebransjen.

Det er ikke mange timene som går med til læring eller veiledning på Westerdals. Mesterparten av tida må elevene jobbe selvstendig. Hvor mye er det greit å betale for egen læring?

Hva blir det neste? Bachelor i Instafood, hashtags og selfies?

En kan spørre seg om private aktører i det hele tatt burde få økonomisk bevilgning til å starte bachelorgrader i hytt og pine. Det er varslet at det skal startes to nye grader på Westerdals, der det ikke akkurat er plass til flere elever. Det kan virke som det ikke er noe tak for hvor mange studenter du kan presse inn på skolen, så lenge du tjener penger på det. Disse linjene er skapt av de samme som startet den nye linja «Populærmusikk» på NISS. Hva blir det neste? Bachelor i Instafood, hashtags og selfies?

Jeg vil ikke gå på en skole som ikke tar studentene seriøst ved å misbruke ressursene sine. Det er heller ikke riktig at staten skal punge ut millioner på en privat reklameskole der skolens image og berikelse av eieren teller mer enn studentenes beste, og der studentene lures til å betale store penger for å følge et utdanningsopplegg som koster mer enn det smaker. Westerdals er neppe alene. Over hele Norge spretter det fram private tilbud til dem som vil bli journalister, designere eller bare kreative.

Hvor er det statlige alternativet?
Vi trenger å tilby utdannelse i kreative fag på et høyere nivå i Oslo. Da er det synd det «beste» alternativet er styrt av kapitalistiske krefter som misbruker sine ressurser. Westerdals er også påpasselige med å ta all kredibilitet for de allerede flinke elever som går inn dørene og ut igjen tre år senere med kontakter, noen veiledningtimer, og skolens navn på CV-en. Dette kunne studentene like gjerne gjort et annet sted, helt gratis. Westerdals hadde neppe overlevd dersom det hadde kommet et statlig alternativ. Så hvorfor lager ikke Kunsthøgskolen mer konkurranse ved å opprette liknende linjer?

Noen ganger tenker jeg på hvorfor ingen tidligere har stilt spørsmål ved hvor pengene går. Jeg tror sannheten er at folk ikke tør. For de som tidligere har gått på Westerdals, er den neste arbeidsgiveren til elevene som går der nå. Og en skal jo ikke kritisere sine egne, skal en vel?

En kortere versjon av innlegget er trykket i dagens Dagbladet.