Image is the new oil

idahestmanprofil

Dersom en skal basere seg på filosofien bak privatskoler, burde kvaliteten henge sammen med prisen du betaler. Westerdals burde i så fall være i Norgestoppen, med en semesterpris på 32500 kroner per elev. Det er omtrent 500 kroner dagen. Med andre ord burde det være mer enn nok penger til læring. Etter at Westerdals fikk status som høyskole i 2011, fikk skolen enda mer statlig pengestøtte i takt med at søkermassen av motiverte studenter steg betraktelig. Men hvor blir alle pengene av?

I likhet med NISS, NITH og Bjørknes, eies Westerdals av Anthon B Nilsen Utdanning AS (ABNU), et privat firma som ikke har like strenge krav til hva de bruker penga på som de statlige. Dermed kan Westerdals i teorien fritt frem bruke det du betaler dem, til hva de vil mens kravene til egenbetaling fra studentene bare øker. Westerdals gjør det meste på sine egne premisser uten at noen rynker på nesa. Og den kan det, fordi den er på toppen av sin egen næringskjede i Norge. Tusenvis av unge mennesker punger gladelig ut for å sikre seg en fot innenfor kreative yrker og for å få nettverk.

Imaget får alltid forrang foran elevenes behov.

På skolen for de kreative bruker en pengene langt mer kreativt enn det som er vanlig ved andre utdanningsinstitusjoner. Vi snakker designermøbler, Absolut Vodka-flasker i fadderuka, betaling av bloggere som reklamerer for skolen og ikke minst et dyrt og fancy bygg som ikke en gang har kapasitet til å huse samtlige elever på skolen. Imaget får alltid forrang foran elevenes behov.

Westerdals kan også finne på å låne bort seg selv til IKEA eller andre kommersielle bedrifter. Da får ikke elevene en gang lov til å oppholde seg i de lokalene der den allerede for trange skolen har leid ut plass til sine eksterne venner. Det er rett og slett ikke plass til studenten i Westerdals-fabrikken.

Skyhøye utstyrskostnader
Det er ikke utstyret som koster. På en skole der de fleste elever trenger å bruke kamera, studiolokaler, redigeringsrom og -maskiner, kulisser og lys i sporadiske perioder, er det ikke en eneste dings eller et eneste avlukke som kan lånes. Som om ikke det er nok, må du også kjøpe obligatorisk utstyr selv. En kunne nesten tro skolen har inngått avtale med Apple på nachspiel, når samtlige må gå til anskaffelse av Macbook pro i tillegg til Adobe-pakker til en omtrentlig sum på 60000 kroner til sammen. Og alt må betales av egen lomme.

Implisitt sier Westerdals at den som har råd til det dyreste utstyret vinner. På den andre siden er faktisk gresset mye grønnere, for like over Akerselva hos den offentlige naboen Kunsthøgskolen renner det over av nevnte utstyrlager og studioutleie. Helt gratis. Og det uten at elevene som går der må punge ut i titusenkronersklassen.

Er det simpelthen bare det at Westerdals er flinke til å finne de som er flinke fra før?

Med egenbetaling for utstyr må vel det meste av det vi betaler i skolepenger gå til læring? Det høres jo ganske fornuftig ut, med tanke på at Westerdals har et godt rykte på seg for å utdanne bra folk. Men er ryktet fortjent? Eller er det simpelthen bare det at Westerdals er flinke til å finne de som er flinke fra før og til å bygge sitt eget image på disse allerede flinke studentene?

«Creativity is the new oil»
Det hender det er gode forelesere på besøk, spesielt i de praktiske fagene som film og design. Men det kan like gjerne hende foreleserne ikke snakker om pensum. Mest provosert blir jeg når det kommer bransjefolk som kun prater om sin egen suksess og hva han har fått til, og ikke om faglig relevante spørsmål. Mannen som kom fra Statoil, er et annet eksempel. Det jeg husker best var at han fikk frem at det var «selveste ham» som stod bak det heller pinlige slagordet «Creativity is the new oil», som en periode preget banneret ved inngangen til skolen. Nå hadde han gjort helomvending og begynt å jobbe for oljebransjen.

Det er ikke mange timene som går med til læring eller veiledning på Westerdals. Mesterparten av tida må elevene jobbe selvstendig. Hvor mye er det greit å betale for egen læring?

Hva blir det neste? Bachelor i Instafood, hashtags og selfies?

En kan spørre seg om private aktører i det hele tatt burde få økonomisk bevilgning til å starte bachelorgrader i hytt og pine. Det er varslet at det skal startes to nye grader på Westerdals, der det ikke akkurat er plass til flere elever. Det kan virke som det ikke er noe tak for hvor mange studenter du kan presse inn på skolen, så lenge du tjener penger på det. Disse linjene er skapt av de samme som startet den nye linja «Populærmusikk» på NISS. Hva blir det neste? Bachelor i Instafood, hashtags og selfies?

Jeg vil ikke gå på en skole som ikke tar studentene seriøst ved å misbruke ressursene sine. Det er heller ikke riktig at staten skal punge ut millioner på en privat reklameskole der skolens image og berikelse av eieren teller mer enn studentenes beste, og der studentene lures til å betale store penger for å følge et utdanningsopplegg som koster mer enn det smaker. Westerdals er neppe alene. Over hele Norge spretter det fram private tilbud til dem som vil bli journalister, designere eller bare kreative.

Hvor er det statlige alternativet?
Vi trenger å tilby utdannelse i kreative fag på et høyere nivå i Oslo. Da er det synd det «beste» alternativet er styrt av kapitalistiske krefter som misbruker sine ressurser. Westerdals er også påpasselige med å ta all kredibilitet for de allerede flinke elever som går inn dørene og ut igjen tre år senere med kontakter, noen veiledningtimer, og skolens navn på CV-en. Dette kunne studentene like gjerne gjort et annet sted, helt gratis. Westerdals hadde neppe overlevd dersom det hadde kommet et statlig alternativ. Så hvorfor lager ikke Kunsthøgskolen mer konkurranse ved å opprette liknende linjer?

Noen ganger tenker jeg på hvorfor ingen tidligere har stilt spørsmål ved hvor pengene går. Jeg tror sannheten er at folk ikke tør. For de som tidligere har gått på Westerdals, er den neste arbeidsgiveren til elevene som går der nå. Og en skal jo ikke kritisere sine egne, skal en vel?

En kortere versjon av innlegget er trykket i dagens Dagbladet. 

  • oslo1

    Du valgte å gå på denne skolen.

    Du sier at du ikke ønsker å gå på en slik skole.

    Med andre ord; du angrer på valget ditt.

    Det skal Staten fikse.

    Kjekt å ha en stat som skal ikke bare sy putene, men også holde de på plass under armene og justere de jevnlig så de forblir komfortable :)

    • procrastinatinator

      Så du synes poengene til Ida er irrelevante fordi hun har personlig erfaring med det? Du er et internettroll.

      At en skole kan lage linjer som ikke det er behov for er et problem i Norge, for studentene har en (falsk?) forventning om at det er jobber i andre enden av en utdannelse.

      Hvordan skal man som 20åring kunne vite hva verden har behov for om 5-10 år? Alle kan ikke bli håndtverkere eller ingeniører.

      • oslo1

        Ja, det er irrelevant, selv om jeg muligens er et troll.

        Fordi hun fronter at hennes kompetansebakgrunn for å ha disse meningene er at hun er tidligere elev, tilsynelatende gir det å ha vært elev på en skole spesialkompetanse innen skoleøkonomi.

        Legg merke til at hun angriper ikke kvaliteten på utdanningen, kvaliteten på læringen, men pengebruken. Og at pengebruken går til å bygge image, for en skole som utdanner AKKURAT dette, image-byggere.

        Når du tar utdanning innen reklame, noe alle vet er profesjonelle photoshoppere av sannheten, med å alltid fremstille noe i mest mulig gunstig lys, så bør du være den siste i køen av folk som kritiserer at de photoshopper sannheten om seg selv.

        Jeg betviler ikke at de gjør det. Jeg har avsmak for reklamefolk generelt, men når du er en selv blir det litt for mange stener i et alt for lite glasshus.

        • Ex Ante

          Så når hun tar opp at det meste av undervisningsopplegget er opp til den enkelte, med overfylte lokaler, og mangel på tilgang til adekvat utstyr og læringsressurser så er det ikke det en kritikk av kvaliteten på utdanningen?

          • oslo1

            Det hun beskriver oppleves sikkert som kjipt, men ikke noe som er ukjent for studenter uavhengig av studiested, privat eller offentlig.

            Det er ingen BSc studenter på IT studiet som klager over at de trenger både laptop og utviklingsverktøy, hun velger en utdannelse innen grafisk design, da er de-facto arbeidsverktøy i bransjen mac + adobe.

            Hun klager over mannen fra Statoil, men det virker for meg som høyst urimelig at en Statoilansatt skal være en pedagogisk kilde til inspirasjon for reklamefolk.

            Jeg er veldig enig i at det er riktig å stille spørsmål til utdanning og andre samfunnsspørsmål for den saks skyld. Og det inkluderer Westerdahls, jeg har som tidligere nevnt særdeles lite til overs for reklamebransjen generelt, men det skader mer enn det gavner når innlegget fremstår mer som en sur ex-student som ikke fikk drømmejobben i en alder av 23 som hun trodde hun skulle få. Sier ikke at dette er tilfelle, men det er definitivt inntrykket man sitter igjen med.

          • Anna90

            Det er ikke inntrykket jeg sitter igjen med. Hennes egen posisjon i jobbmarkedet var ikke hintet til overhodet (hun er forovrig 27) og dersom du mener dette har en bitter undertone saa er det kun din egen mening.

            Det hun beskriver av ekstra utgifter er utvilsomt ukjent for mange. Muligens mindre for studenter innen IT og media, men like fullt er disse kostnadene ekstremt hoye. Ingen i min omgangskrets maa legge ut slike summer, inkludert de som studerer privat.
            Om det saa er andre eksempler gjoer det ikke dette mindre valid.

            Det hun stiller sporsmal ved er rett og slett den reelle kompetansen Westerdahls gir sine studenter og hvorvidt de lever paa ryktet de pleide aa ha.
            Om noen kan uttale seg om en skoles verdi saa er det jo nettopp studentene som har gaatt der.

  • heyhey

    Akkurat når det gjelder utstyrstilbud, tror jeg ærlig talt ikke Westerdals er noe særlig verre enn andre skoler, verken private eller offentlige. Når jeg studerte informatikk på UiO, ble vi som studenter pent nødt til å kjøpe en dyr PC som ville ha muligheten til å drifte dyre programmer. Og programmene vi trengte? Vel, la oss si at prisen på Adobe-pakken blekner i forhold til prisen på programmene vi måtte bruke. Et av programmene kostet 40 000 kroner. Selvfølgelig fikk vi ikke det dekket av Universitetet, og selvfølgelig kjøpte vi heller ikke disse programmene selv. Vi måtte bruke PCene som var tilgjengelige på skolen. I det minste har også de (få) PCene som er på Westerdals programvaren man trenger.

    • thomastellander

      Avsporende kommentar – du betaler 630 kroner i semesteret for landets beste utdannelsesinstitusjon, mens hennes innlegg handler om at hun ikke får valuta/læring for sine 32 500 kroner.

  • UrelevantBrukernavn

    «Dersom en skal basere seg på filosofien bak privatskoler, burde kvaliteten henge sammen med prisen du betaler.»

    Ja og nei. Kvaliteten på en privatskole burde henge sammen med kvaliteten på en offentlig skole. På en privatskole betaler man reelt sett ikke for kvalitet, man betaler for en institusjon som trenger penger fra en annen kilde enn staten for å overleve. Private skoler har skolepenger fordi de ikke på langt nær får den samme støtten som offentlige skoler. Jeg skal ikke legge meg opp i skoleøkonomi, for jeg har ikke innsikt i alle tallene her, men teknisk sett må man måle kvalitet mot skolens totale inntekt. Dersom skolens totale inntekt er lavere enn en offentlig skole, kan man heller ikke forvente samme kvalitet fordi ressursene ikke er like store. Vice versa. Så her har du blandet deduksjonsrekken din.

    «Som om ikke det er nok, må du også kjøpe obligatorisk utstyr selv. En kunne nesten tro skolen har inngått avtale med Apple på nachspiel, når samtlige må gå til anskaffelse av Macbook pro i tillegg til Adobe-pakker til en omtrentlig sum på 60000 kroner til sammen. Og alt må betales av egen lomme.»

    Huff da. Når jeg gikk på offentlig skole fikk jeg PC til 15 000 rett i fanget, levert av Stoltenberg selv. Og selvfølgelig var all programvaren jeg brukte med totalverdi på over 100 000 kroner noe som var ferdig innstallert. Fra spøk til revolver, jeg håper du på et eller annet tidspunkt plukket opp ironien og så poenget. Offentlige skoler med linjer der er høyt teknologisk snitt kreves er ikke noe bedre, de er faktisk verre. Det er korrekt at man er friere til å kjøpe seg en dritt-PC som ikke er i nærheten til å fylle spesifikasjonskravene til programvaren, men videre – årsak og virkning. Folk gjør ting på sin måte når de får frie tøyler, og var det en ting jeg lærte fra universitetet, så var det at folk vet ikke sitt eget beste. Folk skaffer ulik programvare, og alle får ulikt utgangspunkt. Kjempefint når man skal samarbeide eller få hjelp av koordinatorene som ikke har kjennskap til programmet man bruker.

    Westerdals bruker Adobe-programmene fordi det er de programmene bransjen bruker og dermed de mest relevante. Det samme gjelder også for en Mac. Nå, man kan i praksis surfe gjennom Westerdals uten både Mac og Adobe-programmer. Det er ingen som kontrollerer hva du sitter på i timen og hvilke programmer du har brukt til å lage den dritfete logoen. Det som teller er resultatene man kommer med, og det er for skolen i praksis ravende likegyldig hvilke programmer eller maskinvare du bruker for å få til dette. Skolen ønsker å profilere en helhetlig kommunikasjon på dette fordi de ikke ønsker at folk skal falle av fordi de prøver seg på noe de ikke har eller kommer til å få like god kunnskap om.

    «Implisitt sier Westerdals at den som har råd til det dyreste utstyret vinner.»

    Dette kunne virket som en logisk konklusjon med premissene du hadde i forrige avsnitt. Dessverre delegitimeres påstanden fordi argumentasjonen i forrige avsnitt var upresis. Videre inneholder også denne påstanden en tankefeil. For at premisset skal være riktig (at de med bedre utstyr vinner), så innebærer det at det beste utstyret gir de beste kreatørene. Dette er feil. Påstanden din (og argumentasjonsrekken i forrige avsnitt) antar at prisen påvirker sannheten. Argumentum ad crumenam. Implisitt sier altså ikke Westerdals at de med dyrest utstyr vinner. I tillegg, dersom de hadde gjort det, ville det vært irrelevant for poenget ditt pågrunn av tankefeilen i påstanden.

    «På den andre siden er faktisk gresset mye grønnere, for like over Akerselva hos den offentlige naboen Kunsthøgskolen renner det over av nevnte utstyrlager og studioutleie. Helt gratis. Og det uten at elevene som går der må punge ut i titusenkronersklassen.»

    Referer her til det første avsnittet mitt, og legger i tillegg til at for at dette ikke skal være en ny tankefeil, så må du basere tankefeilen på noen faktuelle tall jeg betviler at du har tilgang på. Du må ha tilgang på de enkelte utdanningsinstitusjonenes økonomi for å kunne trekke en rettferdig konklusjon. Såvidt meg bekjent eksisterer ikke disse tallene for deg i og med at du ikke presenterer de. Derfor baserer du konklusjonen på relativ synsing.

    «Det høres jo ganske fornuftig ut, med tanke på at Westerdals har et godt rykte på seg for å utdanne bra folk. Men er ryktet fortjent? Eller er det simpelthen bare det at Westerdals er flinke til å finne de som er flinke fra før og til å bygge sitt eget image på disse allerede flinke studentene?»

    Det er egentlig irrelevant hvis man skal se på resultater. De som studerer på Westerdals havner stort sett i jobb, med en ganske grei oppslutning. Det betyr at utdanningen Westerdals tilbyr fungerer i praksis. Den kan sikkert bli bedre. Alt kan bli bedre. Men hvis du ønsker å finne ut hva Westerdals kan forbedre for å få flere folk ut i jobb, tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye om din subjektive oppfatning om Westerdals egosentriske imagedyrking. Det er et irrelevant problem, som kun omhandler om flisespikkeri for å problematisere noe uvesentlig.

    «Mest provosert blir jeg når det kommer bransjefolk som kun prater om sin egen suksess og hva han har fått til, og ikke om faglig relevante spørsmål.»

    Her har vi en ny tankefeil. Du forutsetter at A ikke henger sammen med B. Men, begge bokstaver er tross alt en del av alfabetet. Slik jeg opplever det, er de eksterne aktørene Westerdals tar inn mer enn villige til å svare på faglig relevante spørsmål, dersom du tar deg bryet å spørre de. Dessuten, at eksterne aktører snakker om deres «suksess» er en fullstendig anekdotisk måte å fortelle hvordan de gikk frem for å oppnå det de gjorde, slik at vi kan lære av dette. Du må gjerne synes at det er egoistisk av dem å fortelle hvilke strategiske valg de gjorde for å oppnå suksess, men det delegitimerer ikke substansen av det de forteller. Om du ser deg blind på faktaene som blir presentert pågrunn av dine egne fordommer, så er ikke det skolen eller foreleserne sitt problem, men din egen. Bøkene til Hamsun er ikke dårlig skrevet fordi han var nazi-sympatisør.

    «Det kan virke som det ikke er noe tak for hvor mange studenter du kan presse inn på skolen, så lenge du tjener penger på det. Disse linjene er skapt av de samme som startet den nye linja «Populærmusikk» på NISS. Hva blir det neste? Bachelor i Instafood, hashtags og selfies?»

    Ad hominem. Du undergraver den nødvendige utviklingen i markedet ved å forsøke å ugyldiggjøre kompetansen til de som tar valgene. Det private markedet er styrt av tilbud og etterspørsel. At de samme folkene som skal starte to nye linjer på Westerdals var de som startet «Populærmusikklinja» på NISS, betyr ikke at disse linjene vil bli urelevante og tåpelige. Det er en påstand som består av forutinntatthet. Dersom Westerdals også skal skape nye linjer og plassen på skolen allerede er dårlig, vil det være logisk for dem å også utvide arealet. Vi får nå se på det.

    Dermed vil jeg påstå ut fra det jeg har argumentert mot nå, at premissene for konklusjonen din er feil. De er underbygd av en rekke tankefeiler, samt mangel på direkte fakta og tall. Dermed kan man ikke ta de store poengene i artikkelen for god fisk. Det er selvfølgelig en del ting du påpeker som har sannhet ved seg, og enkelte ting kan ha et snev av sannhet selv uten tall og med tankefeil. Jeg klarer likevel ikke få den overhengende følelsen av en slags personlig agenda som argumenteres altfor mye i upresise anekdoter og subjektive holdninger, fordommer og forutinntatthet.

  • Tidligere klassekamerater

    Men Ida, du var jo heller aldri på skolen! Vi er enige i mye av det du sier her, men du var vel heller ikke så engasjert i skolearbeidet, og det er i møte med medelevene vi lærer mest. Du utnyttet ikke Westerdals for det det er verdt. Det er veldig synd, vi savner deg.

  • Eirik Hæreid Marcussen

    Tror de aller fleste som har gått på westerdals de siste årene har tenkt i di rekkene Ida gjør her.