I USA kan du få sparken for å lese denne teksten

Streik og protester for minstelønn ved University of Minnesota, den 15. april 2015. Foto: Fibonacci Blue

USA holdes ofte fram som eksempel på en vellykket fri økonomi støttet opp av et lite regulert arbeidsmarked. Det tydeligste og mest effektive virkemiddelet for dereguleringen av arbeidsmarkedet i USA er regelen om uregulert ansettelse (et prinsipp som kalles employment at will).

YOU'RE FIRED: Donand Trumps program «The Apprentice» er reality-TV, ikke fiksjon. Foto: Gage Skidsmore
YOU’RE FIRED: Donand Trumps program «The Apprentice» er reality-TV, ikke fiksjon. Foto: Gage Skidsmore

En arbeidsgiver kan si opp en ansatt uten å stilles til ansvar selv om begrunnelsen er falsk.

I alle delstater unntatt Montana har arbeidsgiver rett til å gi hvem som helst av sine ansatte sparken av en hvilken som helst grunn, eller uten grunn overhodet. Det er dette regelen om uregulert ansettelse innebærer.

Den klassiske formuleringen av regelen skriver seg fra en dom i Tennessees høyesterett i 1884 og lyder slik:

«… arbeidsgivere kan avskjedige sine ansatte etter eget ønske, om de er mange eller få, av god grunn, uten grunn, eller av en grunn som er moralsk urett, uten å dermed å gjøre seg skyldig i juridisk urett.»

En arbeidsgiver kan si opp en ansatt uten å stilles til ansvar selv om begrunnelsen er falsk, urettferdig eller til og med resultat av et plutselig innfall, så lenge ingen av de få forbudte oppsigelsesgrunnene er tatt i bruk.

Det er forbudt å sparke en ansatt på grunn av rase eller etnisitet. Det er også forbudt å sparke en ansatt fordi han eller hun har meldt seg inn i en fagforening. Under bestemmelsen om uregulert ansettelse er det derimot lov å sparke en ansatt bare for moro skyld. På den andre siden kan en ansatt slutte når som helst, med en hvilken som helst grunn eller uten grunn, og uten varsel.

Sally hadde ikke råd til å risikere å miste jobben ved å kreve å få den manglende lønna utbetalt.

Fravær av frihet for de ansatte
For å forstå hvordan denne regelen virker inn på de ansattes frihet, kan det være nyttig å se på et par saker fra virkeligheten, hentet fra min praksis som arbeidsrettsadvokat. Den første handler om Sally. Sally jobbet i kassa på en nærbutikk. Hun hadde lav selvtillit, og det var ikke lett å få henne til å fortelle hva som var problemet. Butikken Sally var ansatt i, var del av en multinasjonal kjede, hun var betalt på timebasis og tjente litt over minstelønn. Sallys problem var at sjefen slettet timer fra arbeidstidsskjemaet hennes. Hun fant det ut ved å føre sine egne timelister. Hun kom til meg for å spørre om sjefen kunne sette henne på gata hvis hun krevde lønn for de slettede timene.

Problemet Sally presenterte, er ganske utbredt. Det kalles noen ganger å barbere timer. Å forfalske stemplingskort, stemple ut arbeiderne for tidlig eller å «rette opp» i timelistene er bare noen av metodene som tas i bruk. De fleste arbeidere vet når timene deres har blitt barbert – det kan ha stor betydning for lavtlønnede arbeidere som holder øye med hvert øre. Tiden som blir barbert vekk, er ofte overtid som betales med 50 prosent ekstra, noe som er gull for lavtlønnsarbeideren.

Ifølge tankesmia Economic Policy Institute, har amerikanske lønninger stagnert eller gått ned de siste 35 åra.

Her er det jeg måtte fortelle Sally: Selv om det var forbudt for butikken å gi henne sparken for at hun krevde å få lønn for de slettede timene, kunne butikken på grunn av regelen om uregulert ansettelse sparke henne med en hvilken som helst annen begrunnelse, eller uten grunn i det hele tatt.

Sally hadde ikke råd til å risikere å miste jobben ved å kreve å få den manglende lønna utbetalt. I hennes tilfelle førte regelen om uregulert ansettelse til at Sallys rett til å bli betalt for all tiden hun jobbet, ble redusert til en vits.

Ikke ulovlig å sparke noen på falskt grunnlag
Et mer intimt eksempel: Julie var en tiltrekkende kvinne som jobbet for et it-selskap. Hun var gift og hadde en fire år gammel sønn med alvorlig astma. Sønnen trengte regelmessig tilgang til helsetjenester og reseptbelagte medisiner til over 200 dollar i måneden. Mannen hennes hadde nettopp mistet jobben. Julie var familiens hovedforsørger og familien hadde nå bare helseforsikring gjennom Julies jobb. I USA, i motsetning til i de fleste vestlige land, er helseforsikring for de fleste et gode som følger av å ha jobb.

Julies problem var sjefen. Ekteskapet til mannen hun var sekretær for, skrantet. Han betrodde seg til Julie. Han prøvde å legge arbeidstiden hennes til tidspunkter hun ville bli alene med ham på kontoret. Han snakket med henne om kona. Han sto ofte for nær henne. Han tok henne på skulderen, armen og noen ganger hånda. Til slutt prøvde han å kysse henne. All denne oppmerksomheten var uønsket.

Julie visste at det ville være en form for ulovlig kjønnsdiskriminering om sjefen ba om seksuelle tjenester i bytte mot bedre behandling på jobben. Men hun ville vite hva som kunne skje dersom hun anmeldte sjefen for seksuell trakassering.

Så hva med Julies rett til frihet fra seksuell trakassering?

Jeg måtte fortelle henne at det mest sannsynlige utfallet var at det offentlige tilsynet ville etterforske, men ikke avsi kjennelse i hennes favør i diskrimineringssaken, og at hun ville miste jobben. Når det gjaldt sjefens oppførsel, ville det dermed bli hennes ord mot hans. Hvis selskapet seinere ville hevne seg for anmeldelsen ved å gi henne sparken eller dårligere arbeidsvilkår, ville det være ulovlig. Men under regelen om uregulert ansettelse kunne de bare påstå at oppsigelsen eller de dårligere arbeidsforholdene skyldes noe annet.

For den saks skyld kunne de – og ville de sannsynligvis – trekke fram en rekke grunner som hadde å gjøre med måten hun gjorde jobben sin. De kunne for eksempel si at hun ikke klarte å få jobben unna uten å ty til overtid, at hun ikke kom overens med de andre i staben eller at hun ikke var en lagspiller. Den siste er en klassiker.

Det ville i så fall bli Julie som måtte bevise at ingen av disse påstandene var den egentlige grunnen for oppsigelsen. Dessuten ville det ikke nødvendigvis hjelpe å kunne bevise at grunnene var falske. Under regelen om uregulert ansettelse er det nemlig ikke ulovlig å sparke noen på falskt grunnlag.

For folk flest fører det såkalte frie arbeidsmarkedet snarere til det motsatte av frihet.

Så hva med Julies rett til frihet fra seksuell trakassering? Jeg møtte henne ikke igjen etter den første konsultasjonen. Jeg må anta at hun ikke hadde råd til å påberope seg den retten. At hun ikke kunne risikere å tape familiens inntekt. Eller miste sønnens tilgang til lege og medisin.

Et «fritt arbeidsmarked» belønner underdanighet
Vanskelige økonomiske tider, økende arbeidsledighet og globalisering fører til at noen mener arbeidsmarkedet må dereguleres. USA holdes ofte fram som eksempel på et vellykket eksempel på deregulert arbeidsmarked. Men ifølge tankesmia Economic Policy Institute, har amerikanske lønninger stagnert eller gått ned de siste 35 åra.

Med sin lave andel fagorganiserte har amerikanske arbeidere i det store og hele ikke fagforeninger som kan kjempe for at de skal få en større del av velstandskaka. De er redde for å miste jobben hvis de ber om lønnsøkning. De er til og med redde for å kjempe for det de faktisk har til gode. Tenk på Sally. Å kreve lønna utbetalt kunne ha kostet henne jobben.

I USA skal alt liksom dreie seg om individets frihet. For folk flest fører det såkalte frie arbeidsmarkedet snarere til det motsatte av frihet. I en verden der uregulerte og midlertidige ansettelser er normen, belønnes ikke individualisme, men underdanighet. Det er en verden der du kan få sparken for å lese denne teksten.

Oversatt av Ellen Krystad.