Hvordan blir man superrik på skattepenger?

Foto: 401(K) 2012

På begynnelsen av 2000-tallet gjorde du lurt i å investere i barnehage.

Du som har skrevet den allerede omdebatterte og kritikerroste boken Velferdsprofitørene: Om jeg vil rik i Norge, hvilken offentlig tjeneste anbefaler du at jeg satser på? Barnehage, sykehjem eller asylmottak?

For å si det sånn: Hvis du ville bli rik på skattepenger på begynnelsen av 2000-tallet, gjorde du lurt i å investere i barnehage. I tiden framover håper jeg at velferdstjenester ikke fortsetter å være en lukrativ bisniss, men det ligger nå an til en kommersialisering av helsevesenet gjennom fritt brukervalg. Men du vil ha tips på hva som kan bli det store framover…?

– Ja, gjerne.

– Da ville jeg sagt helse. Det er den største offentlige tjenestesektoren, og foreløpig har kommersielle selskapers tilgang til skattefinansierte helsetjenester vært begrenset. Til nå har det vært i barnehage- barnevern- og asylmottaksdrift at vi har funnet de store formuene.

– Hvor mye kan man egentlig profittere på dette?

– Jeg sier som jeg gjør i boka: Det vet vi ikke. Per i dag har vi ikke reguleringer og mekanismer for å få oversikt over hvor mye profitt man faktisk har tatt ut. I Sverige har de bedre oversikt. Der har man funnet ut at profittmarginen i offentlig finansierte velferdstjenester har vært betydelig større enn ellers i det private næringslivet. Men vi har ikke like gode tall i Norge. Her har vi bare eksempler å forholde oss til. Kvinnen som driver det største barnehageselskapet i Norge, Eli Sævareid, har for eksempel 25 millioner kroner i formue. Mannen hennes har også 25 millioner. Og deres tre barn: 100 millioner hver. Familien samlet har altså 350 millioner kroner i formue. Selskapet deres driver både med bygging og drift av barnehager, samt noen andre ting, så vi vet ikke hvor mye av formuen deres som faktisk kommer fra barnehagebygging eller -drift. Jeg bruker en del plass i boka på de tallene som fins – og på svakhetene ved dem.

Ja, det stemmer at de ofte ringer meg. De sender e-poster, julekort og brev.

– Du skriver at «utbytte» er for amatører og fattigfolk. Forklar.

– Grunnen til at jeg sier det, er fordi jeg vil at folk skal forstå at snakk om «utbytte» er helt irrelevant i den store profittdiskusjonen. Når man eier flere forskjellige selskaper – som velferdsprofitører gjør – er «utbytte» bare en av mange metoder for å overføre verdier fra offentlig til privat profitt. Dette er viktig å forstå siden de profesjonelle velferdsprofitørene bruker språket strategisk. De sier «vi tar ikke ut utbytte» – og så tror folk dermed at de ikke tar ut profitt på andre måter. Men man kan for eksempel overføre verdier til eiendsomselskapene sine, eller man kan ha en strategi som går ut på å bygge opp verdi i et barnehageselskap med sikte på å selge selskapet en gang i framtiden. Velferdsprofitører kan godt ta ut utbytte – men aldri fra kjerneselskapet som faktisk driver skolen, barnehagen eller sykehjemmet.

Foto: Clemens v. Vogelsang
Foto: Clemens v. Vogelsang

– Det er visst ikke alltid pengene går i private lommer heller. Offentlige barnehagetilskudd har for eksempel gått til menighetsarbeid i Bergen. Hva skjedde egentlig her?

– Bergen kirkelige fellesråd hadde drevet flere barnehager i mange år. Så fattet de et vedtak om at barnehagene skulle brukes til å generere overskudd. Overskuddet skulle brukes på menighetsarbeid – ikke barnehagedrift. Jeg bruker dette eksempelet for å si noe om gråsonene. Kirken er åpenbart en ideell aktør, men når man fatter vedtak om å kutte i ansattes pensjoner for heller å bruke offentlige velferdskroner på menigheten sin, da opererer de etter en kommersiell logikk.

– NHOs Dag Ekelberg sier at du er «ideologisk programmert til motstand mot samarbeid med privat sektor». Stemmer dette?

– Jeg synes at responsen på boka som har kommet fra det holdet, har vært ganske interessant. De svarer 100 prosent på autopilot. De har ikke giddet å se på det jeg faktisk skriver før de stempler det som venstreekstremisme eller liknende. Jeg vier mye plass på oppfordringen om å slutte å bruke begrepet «private aktører». Det er akkurat det Ekelberg fortsetter å gjøre. Uttrykket «de private» er en veldig upresis beskrivelse – det dekker alt fra husmorlag til finanskapital. Men NHO Services ordbruk er her strategisk: De dytter de ideelle foran seg når man egentlig bør snakke om kommersielle.

Uttrykket «de private» er en upresis beskrivelse – det dekker alt fra husmorlag til finanskapital.

– Debatten om dette foregår ikke alltid offentlig, har jeg skjønt. Hva pleier velferdsprofitørene å si når de ringer deg direkte?

– Ulike selskap har ulik strategi, men ja, det stemmer at de ofte ringer. De sender e-poster, julekort og brev. Siden boka ble lansert, har jeg bare fått to henvendelser – og de har vært veldig milde. Tidligere har jeg fått en del kjeft, men i liten grad har det skjedd offentlig. Jeg er også blitt kalt inn til møter der selskaper har ønsket å «oppklare fakta». Lite fakta har imidlertid blitt oppklart på disse møtene. Stort sett har det dreid seg om å presentere en alternativ virkelighetsbeskrivelse.

– Så: Offentlige velferdskroner har altså en tendens til å havne i private lommer, skatteparadiser eller kirkearbeid i Bergen. Hva skyldes det at det er blitt sånn? Er det villet politikk?

– Jeg tror det er en kombinasjon av villet politikk, naivitet og en manglende vilje til å se medaljens bakside. Fra høyresiden er dette ønsket politikk. De hilser kommersielle aktører velkommen. Når det gjelder venstresiden og sentrum, tror jeg at man har latt dette skje dels på grunn av kunnskapsløshet og et lite oppdatert bilde av hvem som faktisk driver velferdstjenester privat i dag. At det er blitt stadig flere kommersielle, har vært en rask utvikling, og når det gjelder barnehager, tror jeg at målet om full barnehagedekning var såpass viktig for SV at de ikke ville se medaljens bakside. 

 – Hvordan stanser man velferdsprofiteringen: Må alt drives av det offentlige?

– Nei, det må det ikke, men drift bør skje under et prinsipp om profittforbud. Det fins en diskusjon om graden av offentlig versus ideell drift, men denne er mindre viktig å ta så lenge det fins velferdsprofitører. Det er viktig å innse at denne utviklingen allerede har gått langt, og jo flere velferdsprofitører vi får, desto vanskeligere blir det å kvitte seg med dem. Det viser erfaringene fra barnehagesektoren. Kampen mot velferdsprofitører bør føres i et langsiktig perspektiv. Vedtar man en lov mot profitt, bør man samtidig bruke ressurser og år på å sørge for at den faktisk håndheves, og man må være klar over at sånne tiltak vil møte mye motstand. Det bør vi ruste oss til.

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene (2015). Forfatter: Linn Herning.
Ny bok: Velferdsprofitørene (2015). Forfatter: Linn Herning.

Intervjuer: Lotta Elstad

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.