Hvor går Natur og Ungdom?

Natur og Ungdom (NU) har siden 90-tallet blitt stadig likere de markedsorienterte miljøorganisasjonene Bellona og Zero, som samarbeider tett med næringslivet om klimaløsninger og som ikke er medlemsorganisasjoner. NUs ledelse går ofte inn for deres næringsvennlige klimaløsninger. Disse løsningene innebærer i praksis at det blir viktig å få næringslivet med seg på «laget». Man må følgende dempe kritikken av kapitalismens veksttvang, som er uforenlig med en bærekraftig utvikling. En annen konsekvens av denne konforme strategien, er at en ikke lenger tar hensyn til klasseinteresser når politikken utformes.

Feil om karbonfangst og elektrifisering
NU og Bellona kritiserte Miljøpartiet de Grønne (MdG) i 2013, fordi partiet var kritisk til elektrifisering av sokkelen, CO2-håndtering og økonomisk vekst.[1]. Vi mener MdG hadde rett. Storskala CO2-lagring er ikke lekkasjesikkert[2]. Om et jordskjelv hadde forekommet på Utsira kunne det gitt store CO2-lekasjer. Mindre «normal» sprekkdannelse kan gi «snikende» forsuring av havet. Til nå har karbonfangst og lagring i all hovedsak blitt brukt til presse ut mer olje fra eksisterende felt, og Bellona er ikke fremmed for at industrien må gå gjøre det i framtida også[3].

Med dagens priser på gass og kvoter krever karbonfangst og lagring enorme subsidier. Hvem er det som betaler det gildet? Det er her klasseperspektivet mangler. For mens selv en rød-grønn regjering «må» ta et hvileskjær i forskningsbevilgninger, så er det ingen grenser for hvor mange milliarder man kan øse ut på karbonfangst og lagring[4]. Å gå inn for karbonfangst og lagring med massive subsidier i dag, er å gå for en strategi hvor fossil energi, som absolutt burde forbli i bakken og komme framtidige generasjoner til gode, sløses bort i løpet av noen tiår. Det å satse på karbonfangst og lagring er å sikre at den ikke-bærekraftige, fossilbaserte veksten skal fortsette til evig tid. Det er et opplegg for å motarbeide tørrlegging av den fossilavhengige kapitalismen.

Hva er poenget med å investere milliarder i å elektrifisere sokkelen når man burde stenge hele olje- og gassproduksjonen i løpet av 10 til 15 år?

Elektrifisering av sokkelen er ifølge NUs julekalender «viktig for å redusere norske klimagassutslipp». Det NU ikke nevner, er at det ikke vil redusere de globale utslippene. Når gassen ikke kan bli brukt i Nordsjøen, vil den bli brukt på kontinentet. På samme tid vil den dyre elektrifiseringa gå på bekostning av landbasert, kraftkrevende industri som i motsetning til tilsvarende industri i andre land er basert på fornybar vannkraft. Miljøbevegelsen krever at mesteparten av de kjente fossilreservene ikke blir brukt. Hva er poenget med å investere milliarder i å elektrifisere sokkelen når man burde stenge hele olje- og gassproduksjonen i løpet av 10 til 15 år? Og hvis elektrifisering ble vedtatt, hvorfor ikke da i det minste kreve at det blir gjort med havvind som vil komme til nytte når oljeproduksjonen stanser, som ikke tar kraft fra fastlandet og som ikke fører til bygging av monstermaster?

Ikke-fungerende kvotemarked
Når de herskende elitene i de vestlige landene skulle komme opp med en løsning på klimakrisa, kom de opp med kvotehandel. Bellona og Zeros positive innstilling ovenfor denne svindelen er ikke overaskende. Mer bekymringsverdig er det at NU og Norges Naturvernforbund «mener klimakvoter kan fungere som et effektiv virkemiddel for å få ned utslippene av klimagasser, både i Norge og i resten av verden».

NU har vært kritisk til den mest åpenbare svindelen, men har godtatt kvotehandel.

Kvotemarkedet ble utformet slik at det skulle se ut som man gjør noe, mens det som i praksis skjer er at prisen på fossilt brensel ikke øker og at profittene i fossilbransjen ikke utfordres. Det har skapt en rekke børsvinnere mens utslippene har økt. NU har vært kritisk til den mest åpenbare svindelen, men har godtatt kvotehandel. Ved forrige landsmøte gikk også landsstyret imot forslaget som gikk inn for en avvikling av kvotehandelen. Landsstyret burde heller ha støttet dette, ettersom miljøbevegelsen burde jobbe for å avvikle kvotemarkedet slik at bedre tiltak som virker kan iverksettes.

Natur og Ungdom omtalte Stoltenbergs klimarapport som «startskuddet for et fornybart Norge». Rapporten bygger på illusjonen om at kapitalistisk vekst og bærekraft lar seg forene. En kapitalistisk økonomi bør helst ha en vekst på fire prosent for å fungere godt. Over 100 år betyr dette en økonomi som er 50 ganger større! Dette vil få fatale konsekvenser for biologisk mangfold, matjord, havforgiftning og klimaet på jorda. Vi må ikke bare til et nullutslippssamfunn, vi må også til et nullvekstsamfunn hvor enhver får dekket flest mulig behov på en bærekraftig måte, og hvor alle yter etter evne.

Miljøbevegelsen burde jobbe for å redusere, ikke øke energiforbruket.

Natur og Ungdom jobbet for innføringen av grønne sertifikater[5]. Grønne sertifikater øker kraftproduksjonen, uten å redusere klimagassutslipp. Utbygging av vindindustriområder og småkraftverk medfører naturinngrep, mange av dem i sårbare naturtyper. På grunn av sertifikatene får folk høyere regning for samme grønne energi, samt ødelagt landskapet sitt. Tidligere statssekretær for SV i miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, uttalte da hun gikk av at grønne sertifikater var «en ulykke og en subsidie av naturødeleggelse»[6].  Etter vår mening bidrar de primært til å øke produksjonen unødvendig. De har også gjort det å bygge ned norsk vassdragsnatur til god butikk[7]. Riktignok var NU mot bruken av grønne sertifikater for å stimulere småkraft, men de kjøpte selve vekstlogikken bak dem. Miljøbevegelsen burde jobbe for å redusere, ikke øke energiforbruket.

Natur og Ungdom går også inn for å bygge ut vindkraft i sårbar natur, i et land som er mer enn sjølforsynt med evig fornybar vannkraft. Det hadde vært bedre å jobbe for å fase ut fossile brensler. Dette kan gjøres ved å implementere ordningen karbonavgift til fordeling. Man legger en forutsigbart stigende avgift på fossilt brensel som vil stimulere overgangen til en fornybar økonomi og utfasing av fossile energikilder. Inntekten fra avgiften betales direkte tilbake til innbyggerne. Folk med god råd generelt og høyt forbruk, vil betale inn langt mer i avgift enn de med dårligere råd. Folk med lavt forbruk vil få mer tilbake enn de betalte inn. Karbonavgift til fordeling er en progressiv «Robin Hood»-skatt. NUs landsstyre gikk imot en slik ordning ved forrige landsmøte, men heldigvis stemte Landsmøtet for.

Strategien som avtegner seg er en miljø- og klimapolitikk som ikke bryter med kapitalismens veksttvang og som derfor graviterer mot de næringslivsvennlige grønne konsulentfirmaene Bellona og Zero sin tenkemåte og politikk.

[1]  http://www.nrk.no/valg2013/bellona-advarer-mot-de-gronne-1.11189237

[2]  «Deep ocean storage is no longer considered feasible because it greatly increases the problem of ocean acidification» http://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_capture_and_storage

[3] http://www.bellona.no/portal/filearchive/fil_Klimatiltak_i_norsk_industri4.pdf,

[4] Kristin Halvorsen skiver i boka «Gjennomslag» om «hvileskjæret»: «I ettertid angrer hun på det. Innsparingene er for småpenger å regne, sammenlignet med den prisen SV betaler politisk». (s. 134), men dette kobles ikke med at milliardene øses ut til det totalt mislykkede «månelandingsprosjeket» på Mongstad, s. 146 ff.

[5] http://nu.no/fornybar-energi/gront-lys-article4185-200.html

[6] http://www.dagbladet.no/2012/08/24/nyheter/politikk/innenriks/23099166/

[7] http://www.nationen.no/tunmedia/heidi-sorensen-angrer-pa-gronne-sertifikater/
     http://changemaker.no/kutt-pa-hjemmebane-ma-ogsa-til/