Husmorporno for egoister

Deler av høyresidas store, nihilistiske helt Ayn Rand. Deler av høyresidas store, nihilistiske helt Ayn Rand.

Ayn Rand er verdens mest leste filosof i dag. Det til tross for at det knapt holdes kurs i henne ved noe universitet, og at fagmiljøene avviser henne som en kuriositet. Ifølge tilhengerne skyldes dette at akademisk filosofi er venstrevridd. Alle er egentlig venstrevridde i sammenlikning med Ayn Rand, og da kan vi godt ta med Hitler-bevegelsen eller nasjonalsosialismen. Men vi snakker her om det politiske og filosofiske motstykket til Fifty Shades of Grey. Det er flere likheter, tør jeg påstå uten å ha lest mer enn et halvt dusin sider av hele Fifty Shades-serien, og jeg skal berøre det også.

Mørkt kraftfelt
Grunnen til at jeg tar opp Ayn Rand, er at denne marginale tenkeren har et vedvarende mørkt kraftfelt rundt seg, som en politikkens Darth Vader, som tangerer deler av det norske politiske liv. Siv Jensen oppgir henne som favorittforfatter, for eksempel. Carl I. Hagen har også luftet sin begeistring. Videre er det interessant fra et arbeidstakerperspektiv at en bestemt type arbeidsgivere setter henne så høyt. Et favoritteksempel er telegründer Idar Vollvik, som erklærte i På nattbordet-spalten i DN for noen år siden at han nå skulle gyve løs på den 1284 sider lange «Vi som beveger verden», uten å ha lest annet enn Hardyguttene i mellomtiden, altså siden barndommen. Vollvik hadde nok fått for seg at Ayn Rand skrev om sånne som ham for sånne som ham. Han hadde muligens rett i det siste.

Arkitekten Howard Roark har digre muskler og er kjempeflink til å bryte stein – som alle arkitekter jeg har møtt, hadde jeg nær sagt.

Hvis du kjenner eventyret om den lille røde høna, har du i prinsippet lest Ayn Rand. Den lille røde høna ispedd litt kinky sex, muligens. Den lille røde høna har pløyd, sådd, høstet, malt og bakt, og underveis har hun bedt både grisen, anda og katten om hjelp, noe de selvsagt ikke kunne være brydd med. Men når det nybakte, sprø og velduftende hvetebrødet kommer ut av ovnen blir det plutselig fart på unnasluntrerne. Selvfølgelig er det ikke rettferdig at de skal få smake. Det skjønner selv et barn.

Slik er verden innrettet, ifølge Rand. Derfor er det slik at heltefigurene i hennes romaner behersker absolutt alt. Arkitekten Howard Roark har digre muskler og er kjempeflink til å bryte stein – som alle arkitekter jeg har møtt, hadde jeg nær sagt – jernbanemagnaten Dagny Taggart har ingen vanskeligheter med å føre et lokomotiv, stålverkseieren Hank Rearden kan når som helst slippe taket i regnskapsbøkene og styrte ned på støperiet for å avverge en brannkatastrofe. De er den lille røde høna alle sammen.
Litt mer respektfullt kunne vi sagt at Ayn Rands skikkelser er Promethevs-figurer. Promethevs er titanen som stjeler ilden fra Olympen ned til menneskene, og som derfor blir straffet av gudene til å være lenket til evig tid, mens ørner hakker ut leveren på ham. «De som beveger verden», som er hennes hovedverk, heter i originalen «Atlas Shrugged», og her møter vi en annen titan fra den greske mytologien. Atlas er han som bærer hele verden på sine skuldre, og spørsmålet Rand stiller i boka er som følger: Hvis verden blir for tung å bære, hva gjør Atlas da?

Objektivistisk sett
De som mener at Atlas bærer for tungt, eller at Promethevs lider en helt urimelig skjebne – erstatt de hakkende ørnene som metafor med skattetrykk og arbeidsmiljølovgivning og slikt – kaller seg selv objektivister. Jeg tipper at det fins to eller tre hundre av dem i Norge. De fleste av disse får plass i Det Liberale Folkepartiet, som stilte lister i tre fylker og fikk 910 stemmer på landsbasis under stortingsvalget i 2013. Siv Jensen er ingen objektivist, hvor begeistret hun enn må ha vært for Rands bøker. Ayn Rand ville ha betraktet Fremskrittspartiet – og kanskje særlig Fremskrittspartiet i regjering – som en form for rabiate, blodtørstige bolsjeviker.

Ayn Rand ville ha betraktet Fremskrittspartiet – og kanskje særlig Fremskrittspartiet i regjering – som en form for rabiate, blodtørstige bolsjeviker.

Slike hadde hun et spesielt horn i siden til. Ayn Rand het opprinnelig Alisa Zinovjevna Rosenbaum, og ble født i St. Petersburg i Russland i 1905. Hun var 12 da revolusjonen kom, og livsbetingelsene for familien forandret seg drastisk da apoteket faren eide ble konfiskert av bolsjevikene. Hun fikk likevel studere ved universitetet – ironisk nok takket være den samme revolusjonen, for både som kvinne og jøde ville hun vært utelukket fra akademiske studier i tsartidens Russland.

Ayn Rand emigrerte til USA i 1925, og dro til Hollywood for å virke som manusforfatter. Der møtte hun sin mann, skuespilleren Frank O´Connor, og ble kjent med gigantfilm-regissøren Cecil B. De Mille. Dette møtet mener jeg må ha hatt avgjørende innflytelse på Rands forfatterskap, som tar til med romanen «We The Living» i 1936. Gjennombruddet kom i 1943 med «The Fountainhead», eller «Kildens utspring» på norsk. Den neste, største og siste romanen hennes var «De som beveger verden» i 1957. Hun utga en rekke essays og filosofiske tekster frem til sin død i 1982, men disse er det praktisk talt bare overbeviste objektivister som har lest. Det store flertallet foretrekker å innta sin ekstremliberalisme i flyplassroman-form. Men der er også Rand en av tidenes største. Atlas Shrugged solgte 445.000 eksemplarer i 2011, 54 år etter at den ble utgitt.

Oppgjør med nestekjærlighet
I Ayn Rands bøker har verden gått til helvete eller står i fare for å gjøre det, og det handler om hvordan nestekjærlighetsprinsippet og ideen om arvesynden blir ført til sin nødvendige konsekvens. Det fører til et samfunn der det stygge og trivielle blir hyllet som vakkert, og der likhetsidealet trekker alle ned til et minste felles multiplum av inkompetanse og elendighet.

Det er troen på at mennesket er født ondt og må tvinges eller sosialiseres til å gjøre godt, som er verdens ulykke. Det gode er det egennyttige, sier Ayn Rand og hennes romanfigur John Galt, som fører ordet for henne i verdenslitteraturens trolig lengste monolog, 67 sider i min utgave. Den som søker sin egen lykke og fyller sine egne materielle behov, uten hensyn til ytre påbud om uegennytte og nestekjærlighet, vil ikke bare oppfylle seg selv, men også skape et samfunn der mennesket endelig er fritt.

De aristokratiske og handlekraftige heltinnene kan ikke nå tilfredsstillelse med mindre de matches med en stor beveger, en som er individualistisk, egenrådig og egoistisk også på dette feltet.

Objektivismen er absolutt ateistisk. Den postulerer videre at den religiøse mystikken i vår tid – eller romanens tid – lever videre i den materialistiske mystikken, som vi vel lettest kan identifisere som marxismen. De er like som to dråper vann, sier Galt: «Meningen med menneskets liv, sier begge, er å bli en ussel zombie som tjener en hensikt den ikke kjenner, av årsaker den ikke må sette spørsmålstegn ved. Hans belønning, sier de åndelige mystikere, vil bli gitt ham på den andre siden av graven. Hans belønning, sier de legemlige mystikere, vil bli gitt ham på jorden – til hans oldebarn.»

Idealstaten er en form for nattvekterstat. Staten skal ha voldsmonopol også hos Rand, og det er det eneste monopolet hun overhodet vil tillate.
Hvis et menneske ligger og dør på fortauet foran deg, skal du ifølge en streng og konsekvent fortolkning av objektivismen skritte over og gå videre. Ikke bare fordi dette mennesket til syvende og sist har seg selv å takke, men også fordi du gjennom å gi etter for impulsen til uegennyttig nestekjærlighet tar skade på din sjel og gir fra deg din frihet. Da vil kravene nemlig aldri opphøre, og du forvandles til en slave under andres umettelige behov.

Sex og den store beveger
Objektivismen omfatter også en teori om kjærlighet og sex. Ayn Rand er ikke snerpete. Hun var mot alle former for sensur, også av pornografi, og til fortvilelse for senere generasjoner av amerikanske republikanere var hun også tilhenger av selvbestemt abort. Homofili betraktet hun som avskyelig, men her som ellers var hun mot lovregulering av private forhold.

Rand skildrer sex som ekstatisk, som det høyeste fysiske uttrykk for menneskelige verdier, og objektivismen forklarer at seksuell tiltrekning foregår mellom mennesker som kroppsliggjør eller later til å kroppsliggjøre hverandres verdier, enten de er høyere eller lavere etter Rands målestokk. De aristokratiske og handlekraftige heltinnene kan ikke nå tilfredsstillelse med mindre de matches med en stor beveger, en som er individualistisk, egenrådig og egoistisk også på dette feltet. De som mangler visjoner og idealer vil også oppleve sex som innholdsløs.

Hos Ayn Rand knuller man jernbanearbeideren, og simsalabim! han forvandles til en syntese av Nietzsche og Henry Ford.

Og det er her liberalistisk filosofi og husmorporno går opp i en høyere enhet. Man skal ikke ha lest mye Ayn Rand for å oppdage at hun har et avgjort sadomasochistisk blikk. Den store bevegeren tar det som tilkommer ham, uten nåde eller sosialisert finfølelse, og aller helst er han kledd i oljeflekket dongeri når han gjør det – så lenge han bare er forkledd som arbeider, selvfølgelig. De som har studert en del pornofilm og lurt på hvordan rørleggere og hagearbeidere kan få så vanvittig mye sex, kan slutte å undre seg her. Det er Ayn Rand som er kildens utspring. I eventyrene kysser man frosken, og den forvandles til en prins. Hos Ayn Rand knuller man jernbanearbeideren, og simsalabim! han forvandles til en syntese av Nietzsche og Henry Ford.

Jeg tenkte å avslutte med en vits. Som den Store Beveger jeg er, har jeg laga´n sjæl: Hvor mange objektivister må det til for å skifte en lyspære?
Svaret er én. Én til å oppfinne lyspæra, bryte malmen, lage innfatningen og glødetråden, blåse glasset, demme opp fossen, starte turbinene, trekke ledningene frem til stedet, skru pæra i og slå den på. Så trenger vi en fri, vakker og selvstendig kvinne til å underkaste seg i et gjensidig egoistisk samleie, som en feiring av livet selv og det faktum at pæra lyser og utsletter mørket. Hun vil først skru av lyset som en siste handling av kristen skamfølelse og borgerlig dyd, men vår helt slår den på igjen. Teppe.

Denne teksten ble holdt som et foredrag på Manifest årskonferanse – Folkets produktivitetskommisjon, og er også trykket i Klassekampen 11. mars 2015.

  • Lars Jøran Nordberg

    Sukk, jaja… Da har jeg tvunget meg selv til å lese denne teksten også. Ser at du forsøker å imponere kommunistene her, gjennom overfladiske betraktninger, litt ordspill og liknende ispedd litt personlige forvridde tolkninger, og en dråpe løgnaktighet.

    Det er mange såkalte «eksperter» på Ayn Rand om dagen. Såkalte kritikere. Men som regel må de jo ty til løgn. Det gjør jo du også. Tyr til løgn, og egne tolkninger av hva objektivismen er osv.

    Du skriver:

    Hvis et menneske ligger og dør på fortauet foran deg, skal du ifølge en streng og konsekvent fortolkning av objektivismen skritte over og gå videre. Ikke bare fordi dette mennesket til syvende og sist har seg selv å takke, men også fordi du gjennom å gi etter for impulsen til uegennyttig nestekjærlighet tar skade på din sjel og gir fra deg din frihet. Da vil kravene nemlig aldri opphøre, og du forvandles til en slave under andres umettelige behov.

    Dette er jo en vannvittig tolkning. Jeg tolker det du sier her som løgn.
    Det er ingen streng tolkning overhodet. Det er en missforståelse, i beste fall.
    Mulig det ligger i din interesse å bare gå forbi å late som ingen ting. Dette forteller jo mer om deg enn om objektivistene du kritiserer. Du sier jo nærmest at det ligger i din egeninteresse å bare gå rett forbi uten å bry deg.

    Hvis det er slik at man oppfordres til å handle i tråd med sine egne moralske oppfatninger, og i egen interesse, så er ikke det det samme som det du kommer med av påstand her.

    Du skriver:

    «Hos Ayn Rand knuller man jernbanearbeideren, og simsalabim! han forvandles til en syntese av Nietzsche og Henry Ford.»

    Hvor får du alt fra? Drar du alt ut i fra rompa?
    Hva er det du egentlig prøver å formidle for noe skjult budskap her?

  • LadyLiberty

    Som vanlig må dere Rand-hatere ty til løgner, noe denne artikkelen er full av.

    Akkurat som med Che Guevara-skjorter som prøver å fremstille seg som nestekjærlige mennesker er det noe som skurrer vanvittig med dere. Elefanten i rommet – Hvorfor dette intense hatet mot en filosof hvis hovedbudskap er «Stol på din egen rasjonelle bedømmelse, og lev et godt liv», og som gjort millioner av mennesker lykkelige? Hmmmmm…

    DLF har forresten mer eller mindre gått over til et nytt parti, Liberalistene. Les og lær her:

    http://liberalistene.org/kunnskap/

    • PeeWeeMadman

      Objektivismen har da ingenting med rasjonalisme å gjøre, selv om de selv hevder det.

    • Jost1

      Ein snodig ting med liberalstar. Denne knugande, intenst tilstedeværande indignasjonen.

      • LadyLiberty

        Ja, bevares. Tenk å bli provosert av urett! Tenk å være ærlig om at man er et menneske og ikke later som man er en Jesus-robot.

        • Jost1

          Sikkert. Eg tenker du har lagt stor innsats i å få innsikt i menneskesinnet?

          • LadyLiberty

            Korrekt :) Du kan gjerne prøve å komme frem til et poeng istedenfor å furte.

  • Kjetil Pedersen

    Det var en del tøys og fjas i dette innlegget, men ikke alle objektivister er like selvhøytidelige. Jeg tar det med et smil. Her er et intervju med Ayn Rand. Videoen er interessant på flere plan for det første er det et intervju med Ayn Rand, og det er jo stas i seg selv, men det viser også hvordan man kan lage TV som man faktisk lærer noe av.

  • Onar Åm

    La meg først berømme tekstforfatter Torgrim Eggen for å ha skrevet en av de mest balanserte (eller kanskje: minst ubalanserte?) tekstene om Ayn Rand som jeg har lest av en norsk meningsmotstander av Ayn Rand.

    Det er dog særlig et sentralt punkt i Ayn Rands filosofi som blir fremstilt på en fullstendig feil i artikkelen som er verdt å kritisere, nemlig påstanden om at Ayn Rand var motstander av nestekjærlighet. Dette er fullstendig feil. Ayn Rand hadde ingen verdens ting i mot nestekjærlighet, og flere av hennes karakterer viser nestekjærlighet i hennes romaner (slik som når Howard Roark i en scene trøster en deprimert Peter Keating).

    Derimot hadde hun svært mye i mot de som var forkjempere for å gjøre nestekjærlighet og altruisme om til en allmenngyldig moral som skulle gjelde alle. Hun mente at alle mennesker er født med en egoistisk biologisk natur, og at altruisme er naturstridig. Altruisme er altså umulig å gjennomføre i praksis fordi det er et umenneskelig ideal som krever overnaturlige evner. (Og Ayn Rand var som kjent ateist)

    Som en uunngåelig konsekvens av dette vil et hvert forsøk på å leve opp til og argumentere for altruisme bli et vikarierende argument for egoistiske motiv. Det sentrale budskapet til Ayn Rand er altså at selv-utnevnte altruister er løgnere og hyklere. Enten lyver de for seg selv eller for andre, eller begge deler.

    Så når for eksempel (i global sammenheng) styrtrike nordmenn snakker om at vi må «ta fra de rike og gi til de fattige» mener de EGENTLIG at vi må ta fra noen som er enda mer styrtrike for å berike seg selv. Solidariteten slutter på svenskegrensa. Hadde de virkelig vært altruistiske ville de sett på seg selv som styrtrike og insistert på at det meste av deres egne penger som de ellers egoistisk ville ha brukt på seg selv og sine barn burde blitt brukt på ukjente, men svært fattige fjes på den andre siden av kloden.

    Den samme type dobbeltmoral ser vi hos miljøforkjempere i debatten om global oppvarming. Alle vanlige folk må kraftig ned i levestandard, men Al Gore skal selv leve i sus og dus luksusvillaer og forbruke mer energi og ressurser enn 20 gjennomsnittlige amerikanere.

    Alle vanlige folk skal tvinges til å ta tog eller sykle fremfor å ta bil eller buss, men når politikerne selv skal på klimakonferanse tar de taxi til Gardermoen og flyr halve kloden rundt for å diskutere hvordan man kan redusere CO2-utslipp — på andres regning.

    Alle vanlige folk skal tvinges til å stå i kø i Oslos gater fordi politikerne av miljøhensyn ikke vil bygge flere veier, men stortingspolitikerne skal få særunntak og kunne kjøre i kollektivfeltet og slippe unna den køen de har laget for andre.

    De siste lederne av Arbeiderpartiet (Brundtland, Jagland, Stoltenberg og Gahr Støre) har alle sammen argumentert for høye skatter for de rike i solidaritet og nestekjærlighet med de fattige, men alle sammen fikk seg svært høyt betalte internasjonale offentlige jobber med null skatt — og gjerne privatsjåfør.

    Solidariske politikere ivrer gjerne veldig sterkt for den offentlige skolen og det offentlige helsevesenet, men sender sine egne barn på privatskole og benytter seg selv av privatsykehus.

    Alt dette er noen få (men svært representative) eksempler på hva Ayn Rand mente var den uunngåelige konsekvensen av «nestekjærlighet» (altruisme) som allmenngyldig moralsk imperativ. Og det var denne type «nestekjærlighet» hun raste sånn i mot. Jeg skal avslutte denne kommentaren med å gi sitater fra Ayn Rand som demonstrerer at det var denne type «nestekjærlighet» hun angrep:

    «Run for your life from any man who tells you that money is evil. That sentence is the leper’s bell of an approaching looter.»

    «Why is it moral to serve the happiness of others, but not your own? If enjoyment is a value, why is it moral when experienced by others, but immoral when experienced by you? If the sensation of eating a cake is a value, why is it an immoral indulgence in your stomach, but a moral goal for you to achieve in the stomach of others? Why is it immoral for you to desire, but moral for others to do so? Why is it immoral to produce a value and keep it, but moral to give it away? And if it is not moral for you to keep a value, why is it moral for others to accept it?»

    «What is the moral code of altruism? The basic principle of altruism is that man has no right to exist for his own sake, that service to others is the only justification of his existence, and that self-sacrifice is his highest moral duty, virtue and value.

    Do not confuse altruism with kindness, good will or respect for the rights of others. These are not primaries, but consequences, which, in fact, altruism makes impossible. The irreducible primary of altruism, the basic absolute, is self-sacrifice—which means; self-immolation, self-abnegation, self-denial, self-destruction—which means: the self as a standard of evil, the selfless as a standard of the good.

    Do not hide behind such superficialities as whether you should or should not give a dime to a beggar. That is not the issue. The issue is whether you do or do not have the right to exist without giving him that dime. The issue is whether you must keep buying your life, dime by dime, from any beggar who might choose to approach you. The issue is whether the need of others is the first mortgage on your life and the moral purpose of your existence. The issue is whether man is to be regarded as a sacrificial animal. Any man of self-esteem will answer: “No.” Altruism says: “Yes.”»

    • PeeWeeMadman

      Er det ikke på mange måter mer naturlig å fokusere på fordeling innad i hvert enkelt land fremfor globalt? Det er jo tross alt slik at mest mulig materiell velstand ikke er et biologisk behov. Så lenge man ikke sulter eller fryser ihjel kan man leve fint med svært lite. Bare se på urinnbyggerne i Australia før de hvite kom og buskmenn i Sør Afrika før bantu folket kom. Det er det å ha en viss sosial status, det vil si hva man har i forhold til de rundt seg som er et biologisk behov, og det er jo faktisk påvist at man blir syn av lav sosial status, mens man ikke i seg selv blir syk av å ha mindre enn noen som bor på den andre siden av jordkloden.

      Det er jo også kun fordelingen i eget land man kan påvirke gjennom politiske prosesser, og det er også først og fremst de i eget land man samhandler og konkurrerer med. Det er nok heller slik at Onar Åm sin dårlig skjulte avsky mot svake og middelmådige er den egentlige agendaen her. Grensene skal åpnes slik at det blir dårligere forhold for fattige og middelmådige innen Norge sine grenser. Det virker som om libertarianere flest synes det er helt motbydelig at det i det hele tatt finnes renholdere, arbeidsledige og butikkansatte som i det hele tatt har det ganske bra!

      Det å ønske global solidaritet er jo egentlig et snikangrep på solidariteten. Saken er jo den at ting som mer rettferdig fordeling, mer sosial stabilitet, større grad av sikkerhet og lignende er mål som kun er realistiske å jobbe for på nasjonalt plan. På globalt plan vil alle forsøk stort sett være et «piss i havet» og siden det ikke finnes mektige nok internasjonale institusjoner er det heller ikke mulig. Skal man fokusere globalt fører det i praksis til at «solidaritet» og lignende hensyn vil forsvinne fra agendaen, da de anses som urealistiske. Noe som også er Onar Åm sitt bakeforliggende mål!

      Dessuten, om vi skal omfordele velstand fra den rike verden til den fattige, hva skal vi med markedsøkonomi da? Det er jo tross alt slik at den eneste utilitaristiske og dermed rasjonelle begrunnelsen for et fritt marked er raskere velstandsvekst. Hvis vi uansett ikke skal ha noen velstandsvekst men heller velstandsreduksjon for å hjelpe de fattige barna i Afrika, hva er da poenget med et fritt marked? Om man skal ha en stagnasjon i velstandsvekst og fordele det som er igjen mest mulig rasjonelt, vil jeg hevde at et system i stil med DDR eller Ungarn på syttitallet er langt mer rasjonelt enn det frie marked.

      Et annet poeng er jo, at siden en viss grad av altruisme finnes i nesten alle kulturer til alle tider, er det ikke da naivt å tro at det er unaturlig? Det er jo mange idag som mener at vi også har altruistiske gener fordi det har vært en evolusjonær fordel når mennesket levde i stammesamfunn. De stammene med medlemmer med en viss altruisme ble sterkere og hadde da større mulighet for overlevelse. Det er jo tross alt ikke slik at vi må være enten altruister eller egoister. Det normale er at man har både egoistiske og altruistiske trekk i sin personlighet, men det er jo mulig at mange av DLF sine medlemmer er blant dem som har mindre innsalg av altruistiske gener, samt lidelser som lettere former for autisme som svekker empatien?

      • LadyLiberty

        Altruistiske gener finnes ikke. Altruismen er en idè om at mennesket, som har konseptuell bevissthet, skal ofre sin egennytte for andres del.

        Ellers er det masse usaklig spekulasjon fra deg som vanlig. Skulle gjerne også sett bevis på at man blir syk av å se på at andre lykkes. Og hvis det er sant kan man jo enten forbedre seg selv eller la være å se på de som lykkes. Det er ikke de som lykkes sin feil om man er ulykkelig og de skal ikke straffes.

        • PeeWeeMadman

          Hvorfor finnes ikke alturistiske gener? Eller rettere sagt gener som gjør at mennesket har visse altruistiske trekk. Hvorfor har det da vært så vanlig at folk har ofret livet for «stammen», «familien» eller annet, og at dette har blitt sett på som et gode?

          Du hadde ikke avfeid det jeg skrev som usakelig spekulasjon om du hadde lest noe annet enn libertarianske nettsteder! Det som er helt åpenbart er jo at dere kun leser libertarianske tekster og ikke noe annet. Er generelt sett uvitende om både motstandere sine synspunkt og det som diskuteres i media og tidsskrift generelt, utenfor deres egne mørkeblå boble.

          Problemet er ikke å ha mindre enn de som lykkes, problemet er å ha mindre enn det som er vanlig/middelmådig. Det er jo tross alt en ganske viktig forskjell der, selv om DLFere med mildere former for autisme nok er ute av stand til å se forskjellen.

          Det å forbedre seg selv er aldri en måte alle kan unnslippe fattigdom på. Årsaken er kort og godt at strukturelle faktorer i økonomien begrenser hvor mange som kan lykkes samtidig! Det er rett og slett ikke nok middelklassejobber til alle, og kampen om disse er en konkurranse en viss andel av individene er dømt til å tape. Det å jobbe seg opp kan kanskje løse problemet for et enkelt individ, men det vil aldri løse fattigdomsproblemene på et samfunnsnivå! Det at Per jobber hardere så David blir fattig istedet for Per ser jeg egentlig på som lite interessant. Dette i tillegg til som rett og slett ikke har de gener og helse til å lykkes.

          Det å «la være å se på de som lykkes» er en slik løsning kun folk med hjerneskader, psykisk sykdom eller lav IQ kan komme med.

          • LadyLiberty

            For det første er det ikke sikkert denne ofringen er genetisk betinget. Mennesket har konseptuell bevissthet, og det er f.eks. mange som «ofrer seg» pga irrasjonell moral eller fordi de ikke vil leve uten sine elskede.

            Men ok, la oss ta f.eks. dyr som forlater flokken for å dø når de blir syke, fremfor å kjempe til siste pust for å overleve. Det er i dyrets egeninteresse å ha dette instinktet, sjansen for å bli det ene syke dyret er ikke like stor som sjansen for å bli syk om ingen av dyrene hadde dette genet.

            Igjen ser jeg ingen dokumentasjon for din banale påstand, men jeg må igjen understreke at hvis de «på bunnen» ikke kan forbedre seg og har denne mystiske sykdommen, hvorfor kan de ikke bare ignorere de vellykkede fremfor å trekke dem ned, live and let live? Det er ikke i disse svakes egeninteresse å leve som parasitter, for når du plager andre vil andre plage deg, og vips så har man en ond spiral.

            La oss ta en analogi. Person X har vampyrsyndrom og må av og til suge blod fra fremmede uskyldige mennesker for å være helt frisk. Gjør han ikke dette blir han litt deprimert. Mener du det er moralsk rett for han å gå rundt og suge blod av folk?

          • PeeWeeMadman

            Det å gå på trygd kan ikke sammenlignes med å suge blod, da skadevirkningene av å betale litt skatt er langt mindre enn å få blodet sitt sugd ut! Det er en slik idiotisk sammenligning kun libertarianere kan komme med. Det er jo tross alt slik at nytten av en krone til synker dess mer penger man har fra før av. Man må tross alt også tenke på hva de ikke mister. De mister ikke muligheten til å jobbe med det de måtte ønske, og arbeidsdagen blir i praksis ikke særlig annerledes av at man betaler skatt. En webdesigner sitter nok å gjøre de samme operasjonene på jobben uavhengig om han betaler litt skatt eller ikke. Det godet de har med selvrealisering og evnen til å jobbe med det de ønsker mister de ikke. Det å ha visse jobber gir også økt status, og så lenge reguleringene ikke fører til at noen som tjente lite men får mer som følge av ordningene får mer utbetalt og/eller høyere status enn de som lå over den tidligere, så betyr dette at statusforholdene ikke blir endret. Dette betyr at de som skattlegges i svært stor grad, og for de med høyest inntekt i like stor grad som før, får beholde sin sosiale status. Dette betyr at det er absolutt materiell velstand som de som skattlegges mister, men betyr det nødvendigvis at de mister så mye positiv frihet? Ikke nødvendigvis!

            Man må nemlig se hvilke konkret nytte man får av hvert enkelt materielt gode. Si at du kjøper en bil, men bil gir deg konkrete muligheter, den gir deg mulighetene til å transportere deg hvor du måtte ønske i nærområdet slik du måtte ønske selv. Hvis en som eier en Roll Royce må betale skatt, så har han kanskje ikke råd til å kjøpe en Roll Royce allikevel, men han har fortsatt råd til en Jaguar, og har dermed fortsatt tilgang til de mulighetene som det å eie en bil innebærer. Når det gjelder merket på bilen, så er det i stor grad status. Det er ikke det å ha en Roll Royce som er det viktige, men å ha en «fet bil». Når man reduserer inntekt med skatt, så blir alles inntekt redusert, slik at hva som er en «fet bil» vil bli redusert, fordi alle har råd til en mindre statuspreget bil enn før. Dette fører til at man faktisk beholder mye av statusverdien som det gamle godet hadde, fordi inntektene til allle andre blir justert på samme måte. Det samme gjelder også andre ting som store hus og merkeklær. Det blir derfor ganske liten reduksjon av den faktisk nytteverdien som de mest velstående har.

            Den er fallende marginaleffekten er i stor grad en teoretisk konstruksjon, men den har vært annerkjent av store deler av økonomien ganske lenge. Mye av det følger dog logisk. Hvis man ikke har mat, så sulter man ihjel, og da får man ikke gjort særlig annet. På samme måte, er man uteligger, så kan man fryse ihjel, bli jaget av andre og mister mange andre muligheter, slik som muligheten til å holde et «ryddig utseende». Siden disse basisgodene, som i praksis er det første folk bruker penger på, er en forutsetning for alt annet, så er det rimelig å anta at disse skaper mer nytte per krone enn andre ting, som f.eks. en bil eller et plasmaskjerm. Deretter følger det at å sørge for at alle har de basisgodene skaper mer nytte enn at mange mangler de basisgodene mens mange har ekstra luksus. På samme måte, så er det jo visse goder som gir folk muligheter de ikke hadde hatt uten den tingen, som en TV, en bil eller en datamaskin. Hvis man derimot sammenligner nytteforskjellen mellom å ikke eie en bil og å eie en Lada på den ene siden, og mellom å eie en Lada og eie en Volvo på den andre siden, så er nytteforskjellen klart større mellom de første alternativene, enn de to siste alternativene. Derfor kan man slutte at det skaper mer nytte om to personer har en Lada, enn om en har en Volvo og den andre ikke har en bil i det hele tatt.

            Man kan forresten lettere påvise det på samfunnsnivå. Man ser jo at i fattige land, så er det mye kriminalitet, mye nød, stor missnøye, liten sannsynlighet for demokrati, analfabetismen er stor, levealderen er kort, Likestillingen er fraværende og politisk ustabilitet. Man ser så at når rikdommen i et land øker fra et svært lavt nivå til et noe høyere, så ser man at det blir bedre på alle disse indikatorene. Dess rikere et land blir dess lengre lever folk, bedre utdannet er de og mer demokratisk er landet. Det man derimot ser, er at når velstanden øker til et visst nivå, så øker ikke livskvaliteten etter de faktorene lenger. Det er f.eks. stor forskjell på alle de faktorene når det gjelder mellom Moldavia og Sverige. Ser man derimot på Sverige og USA, så er forskjellen på de faktorene faktisk ikke så stor. Faktisk, så lever folk lenger i Sverige selv om Sverige er fattigere enn USA.

            Dette er selvfølgelig bare logikk, og dermed ikke bevisbart, men da må man tenke på at sosiale fenomen stort sett er ubevisbare. Det finnes langt mer bevis for begrepet om den synkende grensenytte, enn naturgitte rettigheter, det er sannelig sikkert. Og ja, folk er forskjellige, men hvis man sier noe om «snittpersonen», så vil uansett ens resonement har gyldighet for samfunnet som helhet. Det er jo også verdt å merke at det «folk er ulike» argumentet er et argument for anarki og ikke liberalismen, for det er jo ikke alle som er enige at det finnes noen individuelle rettigheter.

            Man kan også observere den fallende marginaleffekten i aksjon, da man både ser på spørreundersøkelser over lenger tid, og på sosiale problem, at nytteeffekten at materiell rikdom avtar.

            Man kan ikke bare ignorere de sterke på den måten. Her har vi jo igjen et grunnleggende problem med liberalismen: Den later som om seksualdriften, arbeidsdelingen og mye mer ikke eksisterer! Det er jo slik at de sterke og svake i samme land konkurrerer om de samme tingene. De konkurrerer om seksualpartnere, sosiale nettverk, muligheter på arbeidsmarkedet og lignende. Mennesket er jo av natur et flokkdyr. Vi er mer like sjimpanser enn bjørner! Det er slik at hva andre har og ikke har påvirker dine muligheter til de tingene som er viktigst i livet, og da kan man ikke bare ignorere hva andre har!

            Et annet moment er jo at samfunnet rundt en legges opp rundt hva vanlige folk har. Idag er det så vanlig å ha internett at samfunnet stort sett er lagt opp til at folk har det. Har man ikke internett har man sterkt begrensede muligheter til å utdanne seg, få jobb, lære seg nye ting også videre. Spar meg forøvrig for «de kan jo bruke biblioteket» argumentet…

            Folk trenger jo tross alt noe å gjøre! Dess rikere landet er, dess mer avhengig blir man av goder som TV, datamaskin og lignende for å kunne bedrive tiden. De sosiale arenaer og aktiviteter som eksisterer i fattigere samfunn og eksisterte her tidligere er stort sett borte nå.

          • LadyLiberty

            Nei, vi benekter ikke seksualdrift og status og alt dette, vi mener bare at man skal handle i sin egeninteresse. Det er ikke i vår egeninteresse å la folk ta penger av oss, og det er heller ikke i handicappedes rasjonelle interesse, siden de skaper konflikter og ikke vil få noe særlig utbytte av at de får det ufortjente. Dette gjelder særlig i det romantiske livet. Om man må lenke fast og vingeklippe andre for å få seg romanse så vet man at dette ikke er ekte romanse.

          • PeeWeeMadman

            De konfliktene som oppstår av at man har en velferdsstat har man sett lite til i praksis. Det man faktisk har sett i praksis er konflikter i samfunn UTEN velferdsstat, noe som ble sett på som en ganske alvorlig trussel i Europa på attenhundretallet. Det er jo mye derfor det virker som om libertarianere egentlig er autister. Dere hevder at man skal forsøke å unngå en type konflikter man knapt har sett i praksis! Det at man ikke ser mer konflikter grunnet omfordeling beviser nok bare at de som det taes penger fra tross alt lever veldig godt selv om de skattlegges litt!

            Det samme blir det å hevde at det å skattlegge noen er å lenke dem fast og vingeklippe dem. Når man ser på folk som Røkke eller advokatene og aksjemeglerne som bor på Oslo Vest, så synes jeg at de fremstår som alt annet enn lenket fast og vingeklippet! Er det noen som blir lenket fast og vingeklippet om enn ikke bokstavelig, så er det ressurssvake og andre lavtlønnede i deres drømmesamfunn!

          • Arne Leonhardsen

            Freud kalte altruisme for en narsissistisk nevrose!

          • PeeWeeMadman

            Så Freud er Gud?

      • Onar Åm

        Er nasjonalsosialisme mer naturlig enn internasjonalsosialisme spør du? Det var i hvert fall argumentet til Mussolini. Han mente at en arbeider i Roma hadde mer til felles med sin italienske arbeidsgiver enn med en vilt fremmed arbeider i Moskva.

        «Det er nok heller slik at Onar Åm sin dårlig skjulte avsky mot svake og middelmådige er den egentlige agendaen her.»

        Hvis dette er tilfelle, hvorfor har jeg da tilbragt tid i uland og investert i mennesker som etter norsk standard ville regnes som svake eller middelmådige? Jeg er en person som har sett EKTE fattigdom på nært hold, og derfor synes jeg ekstremt lite synd på at noen i Norge ikke har råd til ferie til syden to ganger i året og Iphone6 når jeg med egne øyne har sett en hel haug med mennesker som lar tennene råtne i munnen til de detter ut fordi de ikke har råd til å gå til tannlege.

        «Grensene skal åpnes slik at det blir dårligere forhold for fattige og middelmådige innen Norge sine grenser.»

        Er du så sikker på det? Hvis man åpner for folk som har enda lavere sosial status enn en selv, vil man ikke da stige på den sosiale stigen? Samtidig får man råd til ting man i dag kanskje ikke har råd til (gå på restaurant osv.) Arbeidsinnvandring fra fattige land har den dobbelteffekten at den lærer bortskjemte folk i Norge å sette pris på hvor godt de egentlig har det samtidig som at de faktisk opplever at de blir rikere i form av økt kjøpekraft.

        «Dessuten, om vi skal omfordele velstand fra den rike verden til den fattige, hva skal vi med markedsøkonomi da?»

        Nå har vel jeg aldri argumentert for tvungen omfordeling fra den rike delen av verden til den fattige. Jeg bare påpekte hykleriet i de som faktisk er frekke nok til å snakke om solidaritet og fattigdomsbekjempelse. Når det er sagt har markedsøkonomien en STERKT sosialt utjevnende effekt. Like varer og tjenester vil ha en sterk tendens til å få lik pris i et fritt marked. Man trenger altså ikke drive tvungen omfordeling i verden, man trenger bare å innføre et fritt arbeidsmarked og vips vil markedskreftene ta seg av den sosiale utjevningen helt på egenhånd.

        • PeeWeeMadman

          Her synes jeg det er ting jeg skrev som du ikke besvarte. Det faktum at forskjeller i landet der man bor påvirker deg mye mer direkte enn forskjeller mellom ulike deler av verden nektet du rett og slett å forholde deg til! Det samme gjelder bortskjemte folk i Norge. Jeg vil heller hevde at de med lav status aldri har det spesielt bra, mens de med høy sosial status alltid har det bra.

          Markedet utjevner slettes ikke, det skaper mye større forskjeller. Ser man på de utviklede landene, er det de landene som har størst grad av fritt marked slik som Singapore, Hong Kong, Chile og til en viss mindre grad USA som har de klart største forskjellene, mens de sosialdemokratiske landene og noen tidligere kommunistland har de minste.

          Det er jo også litt ironisk at dere mener at når noen individer er fattige i den rike verden, så må de bare skjerpe seg selv å jobbe seg opp uten hjelp, mens fattige land derimot MÅ ha hjelp av den rike verden ved å få lov til å konkurrere med urettferdige fordeler for å få til noe som helst. Dette er jo egentlig litt rasistisk: At folk som ikke er hvite ikke kan få til noe som helst selv uten å kunne selge billig dritt til hvite mennesker…

          Når det gjelder arbeidsinnvandring, så må man være temmelig hjernedød eller ha en mental lidelse for å overse problemene dette fører med seg. Problemet er rett og slett de dype konflikter som eksisterer mellom kulturene i de rike landene og landene innvandrerne kommer fra! Dette gjelder særlig i forholdet vesten og islam men også i mindre grad forholdet mellom USA og Latin Amerika.

          Foruten dette, så sier jo erfaringene at fri innvandring til en nattvekterstat kan fører til voldsomheter. I USA måtte man jo kutte ut innvandringen av kinesere på slutten av attenhundretallet fordi det førte til for mye konflikter, og svarte som flyttet fra sørstatene til andre deler av USA ble i verste fall utsatt for regelrette massakre og i mange tilfeller angrepet av sinte mobber.

          Når det gjelder folk i den fattige verden, mange fattige der er slettes ikke svake eller middelmådige. I den fattige verden har vi mange som genetisk sett egentlig er sterke, men som ikke har fått muligheten grunnet at landet er fattige, så det er nok de du ønsker å hjelpe. Det man ser er jo at når et land går fra å være fattige til å bli industrialisert, så får man en rekke «rags to riches» historier. I land som har vært rike en stand, så skjer dette sjeldnere og sjeldnere og til slutt regelrett aldri, med unntak av første og andre generasjons innvandrere.

          Når det gjelder å la tennene råtne fordi man ikke har råd til tannlege, så vil jo det gjelde mange i Norge også om DLF får gjennomført politikken sin.

          Det at vesten skal hjelpe enda flere fattige ut av fattigdom i fremtiden er dessuten en utopi. Årsaken er at vesten allerede er så tappet for ressurser av globaliseringen, at folk her uansett snart ikke får råd til å kjøpe noe særlig fra den tredje verden lenger. Vi ser jo allerede at stagnasjonen i Europa har påvirket veksten i BRICS landene negativt de siste par årene.

          • Onar Åm

            Land som stenger grensene for innvandring kan i dagens verden selvfølgelig klare å få til større likhet i sin lille boble på bekostning av alle andre. Land som i dag derimot åpner for fri innvandring bidrar til å redusere forskjellene globalt men vil selvfølgelig da lokalt få større forskjeller i en periode inntil man har utjevnet alle lønningene i verden.

            Det ser ut som du ikke forstod poenget mitt med hvordan innvandringen hever statusen til de som allerede har lav status. I dag er disse rike globalt men nederst på rangstigen lokalt. Åpner man opp grensene for arbeidsinnvandring kommer det folk med enda lavere status til landet og dermed vil de som var lavest på rangstigen før må stige i rang. Med andre ord ved å bringe fattige til landet opplever de som i dag er bortskjemte hvor rike de egentlig er og lærer å sette pris på det i stedet for å sutre.

          • PeeWeeMadman

            Jeg skal gi deg rett i en ting. En fattig arbeider som flytter fra et fattig land til et rikt land vil føle at han har avansert selv om han er fattig i det nye landet. Dette er nok først og fremst fordi han sammenligner seg selv med de som er igjen i landet han kom fra, og det samme gjelder folk fra samme kultur og i hans familie. Vi ser jo også at det ofte går helt greit med første generasjons innvandrere.

            Det er gjerne i annen generasjon problemene kommer! Det man ser både her og i USA er jo at hvis deres barn er fast i samme posisjon som foreldrene, noe som gjelder rimelig mange, så blir de missfornøyd fordi de ikke lenger sammenligner seg med folk i hjemlandet med med folk i det nye landet. Det er nettopp blant disse etterkommerne vi så for mange kriminelle, folk som radikaliseres også videre. Hovedproblemet er da ikke nødvendigvis innvandrerne i seg selv, men etterkommerne deres.

            Det er jo ikke sikkert at flere innvandrere hever de som var lavest på rangstigen før. Det er like sannsynlig at de nye like gjerne havner litt over eller havner på samme nivå på rangstigen som de som var der fra før av.

            Uansett, det er en grunn til at jeg ikke ønsker arbeidsinnvandring fra fattige land hit, og det er rett og slett at jeg ikke ønsker flere praktiserende muslimer i den vestlige verden! Kunne godt ha tatt inn noen titusen fillipinere eller folk fra Uganda, men flere somaliere, irakere, tyrkere og pakistanere ønsker jeg rett og slett ikke.

            Du har dessuten heller ikke forsvart påstanden om at det er så viktig å utjevne forskjeller mellom land! Det er en den av diskusjonen du helt konsekvent har nektet å ta opp!

            Har forøvrig ingenting imot jevnere fordeling i verden, jeg er bare motstander av deres måte å gjøre det på.

          • Onar Åm

            Jeg tror ikke det er sant at etterkommere av innvandrere blir kriminelle hvis de ikke er i øvre del av den sosiale rangstigen. Vi ser at andregenerasjons innvandrere i Singapore klarer seg helt fint uten å ty til Kvalm og kriminalitet. Singapore har også en stor fredelig muslimsk befolkning. Jeg tror Singapore er så fredelig og integrert nettopp fordi det er lett å få seg jobb. Singapore er et kapitalist mekka. Den økonomiske friheten gir muligheter til alle og sørger for at folk ikke blir misfornøyde og mister håp.

          • PeeWeeMadman

            Der fikk jeg endelig se debatten igjen…
            Etter hva jeg leser på nettet er det da stadig økende konfilkter i Singapore også, i og med at majoriteten ser ut til å i stadig større grad bli lei av all innvandringen. Nå er jo muslimene som jobber i Singapore i stor grad der kun på midlertidig kontrakter, og innvandringen av ufaglærte er strengt regulert for å hindre for store overskudd av arbeidskraft. Ja, det er egentlig ikke praktisk mulig med store overskudd av arbeidskraft i landet, da det rett og slett er så begrenset plass at noen alt for store masseinnvandring ikke er praktisk mulig. De ville ikke hatt noe sted å bo, det er for trangt!

            Nå har man jo også generelt sett ganske bra forhold i små land. Man har ikke så store konflikter i Andorra, Luxenbourg, San Marino eller Liechtenstein heller.

            Kriminaliteten er ikke lav i Singapore fordi folk er så fornøyde, men fordi det er en politistat hvor sjansen for å bli tatt er svært stor! Det var også lav kriminalitet i Ungarn og Tsjekkoslovakia på syttitallet også.

            Du må også begrunne hvordan økonomisk frihet gir alle muligheter? Jeg vil heller hevde at muligheter til alle er en umulighet, da en industrialisert økonomi rett og slett ikke vil skape middelklassejobber nok til alle! En viktig årsak til dette er jo at veldig mange underklasse og arbeiderklassejobber er nødvendig både for økonomien og for at mange av middelklassejobbene skal kunne eksistere. I en slik situasjon vil man umulig ha nok muligheter/middelklassejobber/muligheter til å drive produktive bedrifter for alle.

          • Onar Åm

            Jeg glemte å legge til at man faktisk har ganske mye erfaring med innvandring etter hvert. Singapore har hatt enorm innvandring de siste 50 årene, fra fattige naboland, og det har ikke vært hverken kriminalitet der eller veldig mye bråk. Det samme gjelder Hong Kong. Innvandring i seg selv genererer ikke kvalm.

          • PeeWeeMadman

            Nå ser det ut til å at det er mye enklere å holde sosial kontroll i geografisk små bystater enn større områder med både by og omland. Dessuten, når man har tilløp til bråk kan en streng politistat som den i Singapore kompensere ganske mye. Det er jo tross alt endel mer kriminalitet og bråk i Hong Kong enn i Singapore.

            Uansett, så er de negative erfaringene med innvandring fra kulturer og land som ligger langt nærmere oss enn Singapore. Det kan faktisk virke som om Vest Europa sammen med Amerika sør for USA, Afrika og deler av den muslimske verden er det området hvor det enklest oppstår konflikter.

          • Onar Åm

            Det er ikke mer kriminalitet og bråk i Hong Kong enn i Singapore. Det som kjennetegner disse to asiatiske byene er at de har EKSEPSJONELT lav kriminalitet. New York (som nå er en av USAs tryggeste storbyer) har 14 ganger høyere mordrate enn Hong Kong. I tillegg FALLER Hong Kongs kriminalitetsrate, til tross for økt innvandring og store sosiale forskjeller.

            http://www.scmp.com/comment/insight-opinion/article/1155551/falling-crime-rate-hong-kong-success-celebrate

            Faktisk er det ganske påfallende at de to desidert mest kapitalistiske byene i verden også er blant de aller aller minst kriminelle. Mega-storbyen Hong Kong har en lavere mordrate enn landlige Norge hvor de fleste bor i småbyer og landsbyer. Normalt er det jo slik at jo større en by er, jo mer kriminalitet er det der.

            Jeg kjøper ikke påstanden om at bystater har det lettere når det kommer til kriminalitet enn andre. New York er jo en form for bystat den også med sine egne lover og sin egen regjering. Hvorfor er kriminaliteten så mye høyere der da?

            Og blir det virkelig MER kriminalitet i USA av at flere bor ute på bondelandet der enn i Hong Kong? All forskning tyder jo på det motsatte, at jo mindre tett et sted er og jo mindre byen/landsbyen er, jo mindre er kriminaliteten per innbygger.

            Singapore og Hong Kong er ikke bare et rart unntak. Dersom man analyserer ALLE land i verden (som man har data for) finner man at mordraten er sterkt anti-korrelert med kapitalisme:

            https://www.fraserinstitute.org/uploadedFiles/fraser-ca/Content/research-news/research/publications/economic-freedom-of-the-world-2010-ch6.pdf

            Jo, mer kapitalistisk et land, jo lavere er mordraten. Det forklarer trolig også hvorfor Afrika og Midtøsten er så konfliktfylte, mens muslimer lever i fred i Singapore. Afrika og Midtøsten er svært lite kapitalistiske, mens Singapore er mye mer kapitalistisk.

          • PeeWeeMadman

            Du viser til Frasier Institute, noe som ikke er i nærheten av å være en nøytral kilde. Det samme gjelder den rangeringen av de mest kapitalistiske landene. Den er skreddersydd for å rangere alle utviklede land som mest kapitalistiske og alle korrupte u-land som lite kapitalistiske, uavhengig av hvorvidt de måtte ha noe med sosialisme eller sosialdemokrati å gjøre eller ikke.

            Forskningen viser dessuten slettes ikke at kriminaliteten blir mindre på mindre steder uten videre. En rimelig kjent norsk studie av Nils Christie viste jo heller at kriminaliteten var høyest både i storbyer og på de minste stedene i Nord Norge, ihvertfall innad i Norge. Har ikke sett tilsvarende studier fra andre steder.

            New York er da absolutt ikke en bystat, men endel av landet USA. Du «glemmer» dessuten Chile. De har hatt en sterkt økende kriminalitet de siste årene, «på tross» av at landet er blant verdens aller mest liberalistiske land, ihvertfall økonomisk. Saken er jo den at når landet er større geografisk blir det enklere for kriminelle å slippe unna og organisere seg på større områder. I bystater blir det svært vanskelig for kriminelle å organisere seg og slippe unna politiet i forhold til større land, og sannsynligheten for å bli tatt er faktisk en av de viktigste faktorene for å forhindre kriminalitet. Det skal jo også nevne at Japan lenge hadde svært lav kriminalitet, selv om landet har en langt mer regulert økonomi enn Hong Kong og Singapore.

            Når jeg søkte på nettet, var det dessuten flere kilder som ikke er enige i glansbildet av Singapore. Landet har ekstremt lave fødselstall og mange mener det er fordi folk blir så stresset at de ikke orker å ha sex, en undersøkelse har kåret Singapore til verdens minste lykkelige land, det finnes mange bilder av eldre som leter etter mat i søppelkasser og det er også et voksende hat mot innvandrere i bystaten! Ja, folk har også der begynt å bli lei av at det stadig kommer flere innvandrere.

            Innvandringen til Singapore er dessuten spesiell, da halvparten bare er der midlertidig, akkurat som i gulfstatene. Gulfstaten har jo også lav kriminalitet blant innvandrere, selv om ingen vil påstå at de behandler sine innvandrere bra generelt sett. Singapore har også sterkt begrenset innvandring av ufaglærte arbeidere, slik at de ikke får et overskudd. Singapore har dessuten et av den rike verdens mest regulerte boligmarkedet hvor staten eier halvparten av boliger og leier eller leaser dem ut, noe som kraftig påvirker boligprisene for de fattige.

          • Onar Åm

            «Du viser til Frasier Institute, noe som ikke er i nærheten av å være en nøytral kilde.»

            Og hva så? Det er ikke rocket science som beskrives her. Det er ikke esoteriske data som er tilgjengelig kun for en liten opphøyd elite. Mordrate er allment kjente data. Økonomisk frihet regnes ut av flere institutter med litt variasjoner men stort sett samme resultat. Disse tallene er ikke tatt ut av løse luften men bygger på ekte data fra de enkelte landene i bunn. Korrelasjon er heller ikke noen hokuspokus teknikk. Det er en veletablert metode som er like god for høyreorienterte som for venstreorienterte.

            «Det samme gjelder den rangeringen av de mest kapitalistiske landene. Den er skreddersydd for å rangere alle utviklede land som mest kapitalistiske og alle korrupte u-land som lite kapitalistiske, uavhengig av hvorvidt de måtte ha noe med sosialisme eller sosialdemokrati å gjøre eller ikke.»

            Det er rett og slett ikke sant. Det er riktig at de fleste ufrie land i verden ikke er sosialdemokratiske eller sosialistiske, men hva så? Det som måles her er sammenhengen mellom grad av kapitalisme og mordrate og her er tallenes tale helt soleklar.

            Videre, dersom du gjør tilsvarende analyse innenfor et stort demokratisk land som USA (basert på de 50 statene) vil du finne en tilsvarende korrelasjon mellom hvor sosialistisk/sosialdemokratisk en stat/kommune/by er og hvor kriminell den er. Også her er det en korrelasjon. New Orleans, Detroit og Chicago trekkes ofte frem som byer som er herjet av fattigdom og kriminalitet. Det er tilfeldigvis også byer som har blitt styrt av (sosial)demokratene over meget lang tid. Dette er bare eksempler på et mønster som også gjenspeiler seg statistisk.

            Og egentlig er det logisk: sosialdemokrati er en form for kronisk borgerkrig. Det dreier seg om å bruke voldsmakt (trussel om fengsel) mot minoriteter. Noe slikt er jo per definisjon noe som avler umoral og vold i befolkningen. Det bør ikke sjokkere noen da at folk som trenes opp til å ikke respektere andres eiendom også jevnt over har lettere for å bli kriminelle.

        • PeeWeeMadman

          Forøvrig har jeg veldig sansen for tenkere og folk som Otto Strasser, Georges Sorel og også den unge Mussolini, så jeg blir ikke så formærmet av å bli kalt fascist :)

  • Paldens

    “There are two novels that can change a bookish fourteen-year old’s life: «The Lord of the Rings» and «Atlas Shrugged».
    One is a childish fantasy that often engenders a lifelong obsession with its unbelievable heroes, leading to an emotionally stunted, socially crippled adulthood, unable to deal with the real world.
    The other, of course, involves orcs.”

    -Paul Krugman. Nobelprisvinner økonomi

    • LadyLiberty

      Kan du komme med noen argumenter imot Ayn Rands filosofi, eller bare resirkulerte elendige vitser alle har hørt? :)

      • Paldens

        Jeg vet ikke om det var en vits eller bare en skarp observasjon.

        Å kalle hennes arbeid for filosofi kan jeg ikke gå med på. Det ligger mye nærmere selvhjelpsbøker og denslags.

        De viktigste argumentene mot hennes meninger er først og fremst at de viser en fryktelig forakt for mennesket.

        Den opphøyelse av hennes arbeid som noen har stått for har prøvd å gi legitimitet for å avskaffe velferdsstaten, for å minimere eller avskaffe skatter og for å slippe å ta inn over seg andres lidelser.

        Det hele er et sett med premisser hvor det løst følger ideologiske dogmer som skal rettferdiggjøre et selvsentrert liv, hvor et samfunn basert på felleskap mellom innbyggere er noe foraktelig.

        • LadyLiberty

          Du beviser bare at du ikke har lest noe som helst av Ayn Rand, heller ikke engang en kort, objektiv introduksjon om henne, som f.eks. en Wikipedia-artikkel. Å påstå at hun ikke er en filosof, at hun forakter mennesket osv viser bare at du er totalt kunnskapsløs.

          Hvorfor mener du velferdsstaten er en god idè?

          • Paldens

            Vanskelig å skjønne hvordan det jeg skriver er et bevis på at jeg ikke har lest noe av Rand.

            Jeg kan likesågodt, eller bedre etter mitt syn, si at du er kunnskapsløs som kaller henne en filosof.

            Men det er tross alt en ganske meningsløs diskusjon.

            Jeg mener velferdsstaten er en god idè fordi den tar ansvaret ovenfor sine medmennesker vekk fra det enkelte individ.

            Det er jo også noe Rand vil, men hun ville selvsagt ikke at noen skulle måtte bære en andel av en kollektiv byrde for andre mennesker.

            Velferdstaten jevner ut spillebanen og sørger for at flest mulig får oppgaver i samfunnet som er tilpasset deres egenskaper.

            Dvs. at utdannelse bygger mindre på medfødt økonomi enn på personlige talenter.
            Eller at helsen i livet baseres på en mer eller mindre tilfeldig økonomi.

            Rett og slett at den gir grunnlag for et samfunn som gir alle en forholdsvis jevn mulighet til å utfolde sine evner og blir ikke kastet til hundene hvis disse evnene, på et gitt tidspunkt, ikke skulle gi nok økonomisk uttelling til å fungere i dette samfunnet.

          • LadyLiberty

            Hvor tar du noe av dette fra? Hele veien har du bare kommet med påstander. Hvor er bevisene dine? Kan du bevise med logikk og/eller empiri at Rand ikke var en filosof, at uten velferdsstaten vil «helsen baseres på» en «tilfeldig» økonomi (hva i all verden det skal bety), og resten av dette oppgulpet?

    • Lars Jøran Nordberg

      Du bruker nå Apell til Autoritet for å få sitatet til å få større tyngde enn det har i seg selv. Så er det vel relevant å få med hva han fikk nobelpris for, ikke bare at han har fått den. Denne videoen er god:

    • Arnt Rune Flekstad

      «By 2005 or so, it will become clear that the Internet’s impact on the economy has been no greater than the fax machine’s»

      – Paul Krugman

      Vet du hvem andre som har vunnet Nobelprisen i økonomi? Friedrich Hayek. Og han kopierte ikke en annen tidligere prisvinner hvis ideer har medført rekker med finanskriser.

      http://liberalistene.org/kunnskap/det-knuste-vinduet/

      • PeeWeeMadman

        Det var langt flere finanskriser mens den vestlige økonomien var mer liberalistisk, og da hadde man i tillegg ingen konkurranse fra andre lavkostland som kunne forårsake kriser og depresjoner i økonomien slik man ser i vesten idag.

  • Kent_Hagen

    Det faktum at Ayn Rands filosofi ikke blir tatt seriøst av filosofiske miljøer over hele verden, sier mye om kvaliteten til Rands såkalte «objektivisme»..

  • antirand

    dette er den typen bloggposter Onar Åm har skrevet:

    http://onarki.no/blogg/2013/08/maskulin-versus-feminin-sosialisme/