Onsdag 24. april: Høyres samferdselspolitiske talsmann Øyvind Halleraker står stolt ved siden av Erna Solberg og presenterer partiets nye transportplan: 17 veier skal bygges med OPS, som står for «offentlig-privat samarbeid».

Veiene blir «realisert raskere,» sier Halleraker. «Og vi tar ut gevinsten med en gang,» sier Erna Solberg. Spørsmålet er hvem hun mener med «vi»: Landets skattebetalende trafikanter, eller investorene som med OPS øyner muligheten for privat berikelse på fellesskapets bekostning?

En gullkantet kontrakt
Akkurat nå: Mens kommentatorer gjenforteller at Høyre har blitt mindre høyrevridd, behandler partiets landsmøte norgeshistoriens mest omfattende privatiseringsplan. Sykehusene våre skal bygges ut av kommersielle finansselskaper og entreprenører, så skal det offentlige «lease» bygget fra dem. Dette er OPS. Det samme skal skje med skolene. Og veiene. Og fengslene. Ifølge Høyres programforslag.

Mens kommentatorer gjenforteller at Høyre har blitt mindre høyrevridd, behandler partiets landsmøte norgeshistoriens mest omfattende privatiseringsplan.

Forrige gang Høyre forsøkte dette, uttalte LO-toppen Jan Davidsen at «OPS er bare en ny måte å privatisere på. Det er et tiltak for at private kapitalinteresser skal få melke de offentlige budsjettene.» Han fikk svar på lederplass i Finansavisen, av Trygve Hegnar: «Vi synes, for en gangs skyld, at Davidsen har et poeng.» (18.8.2004.)

Trygve Hegnar påpekte at ingen låner billigere enn staten, fordi ingen er en sikrere betaler. Men med OPS tar private finansselskaper og entreprenører over hele prosjektet. De låner pengene. De bygger ut. Og sitter på en gullkantet kontrakt der fellesskapet plikter å betale leie over en periode som kan være fra 25 til 60 år.

Sterke interesser
For investoren betyr OPS garanterte inntekter i mange tiår framover. Fra verdens sikreste kunde. Hele veien uten anbudsrunder eller brysom konkurranse. Ikke rart investorene og deres lobbyister ivrer for offentlig-privat «samarbeid».

Med dårlige tider i hele Europa, vil sikre inntekter fra verdens rikeste velferdsstat framstå som et meget attraktivt bytte for profesjonelle profittjegere.

Med dårlige tider i hele Europa, vil sikre inntekter fra verdens rikeste velferdsstat framstå som et meget attraktivt bytte for profesjonelle profittjegere. Nordmenn som er vant til fellesskapsverdier, kan lett bli naive i en slik sammenheng.

Det står sterke interesser bak Høyres offensiv for OPS. Høyres talsmann Halleraker sitter i et betalt verv som visepresident hos en europeisk lobbyorganisasjon som fremmer OPS på vegne av kommersielle interesser. Dette glemte han å fortelle velgerne. Under pressekonferansen 24. april unnlot han også å nevne at OPS gjør regningen for fellesskapet mye større enn nødvendig.

Plyndring eller OPS
For det første belaster OPS-selskapet skattebetalerne med markant høyere rente på sine milliardlån enn staten ville hatt. «Renten kan faktisk være både ett og to prosentpoeng høyere for private investorer som må finansiere seg i markedet, og følgelig må finansieringskostnadene bli veldig mye større,» som Hegnar påpekte i sin leder.

Storbritannia har forsøkt systemet Høyre lanserer som en av sine «nye ideer» i over 20 år. Mange prosjekter har endt i skandale og milliardregning til skattebetalerne.

For det andre berikes OPS-investorene med store private utbytter fra felleskassa. Det er allerede tatt ut 180 millioner kroner i utbytte fra de tre prøveprosjektene med OPS på norske veier, som ble ferdigstilt med OPS i perioden 2005 til 2009. 120 millioner er hentet ut av Sundt AS. Som er blant de private giverne av milliongaver til Høyres partikasse (Klassekampen 22.3.2013).

OPS kom til Europa med Margaret Thatchers parti. Storbritannia har forsøkt systemet Høyre lanserer som en av sine «nye ideer» i over 20 år. Mange prosjekter har endt i skandale og milliardregning til skattebetalerne. Londons konservative borgermester Boris Johnson uttalte i 2010: «I andre land kalles dette plyndring, her heter det OPS.»

Sugerørskapitalisme
Den britiske Riksrevisjonen «utrykker bekymring for at offentlig sektor betaler mer enn den skal» til OPS-investorene. De har gjort fellesskapets skoler, veier og sykehus til spekulasjonsobjekter. Aksjene i et OPS-selskap blir ofte solgt etter få år. Den årlige avkastningen på slik spekulasjon har vært i gjennomsnitt 29 prosent. Langt over normal avkastning.

Private banker, finansfond og storentreprenører får installert gullforgylte sugerør i fellesskapets kasser.

Midlene som sluses over i private lommer blir ofte unndratt beskatning. Rundt 75 prosent av transaksjonene i finansmarkedet for OPS-prosjekter gjøres nå av store fond plassert i såkalte skatteparadis.

Dette er sugerørskapitalisme. Med hjelp av politikere som «selger inn» OPS som nye nytt, smart og effektivt, får private banker, finansfond og storentreprenører installert gullforgylte sugerør i fellesskapets kasser.

Privat berikelse
Selvsagt er midlene i den norske felleskassa attraktive som forretningsmulighet. Å tro noe annet er bare naivt. Men jeg betaler skatt for å finansiere effektive fellesløsninger som gjør samfunnet bedre for folk flest. Jeg betaler ikke skatt for å øke fortjenesten til verken Øyvind Hallerakers kone, Sundt AS eller utenlandske finansfond.

At Øyvind Halleraker har skiftet stortingskomité, forandrer ikke det faktum at noen fortsatt har privat berikelse på fellesskapets regning som forretningsidé. Med tidenes mest omfattende privatiseringsplan i partiprogrammet, er Høyre fortsatt partiet for dem.

Denne artikkelen er tidligere publisert i VG.