Høyre: Best før regjeringsmakt

«Er jobben din ikke forenlig med samvittigheten, så bytt jobb. Kampen mot abort må tas i det åpne rom, ikke på legekontoret».
Helseminister Bent Høie, Twitter 24.2.2012

«De leger som ikke gjør det de er lovpålagt å gjøre, de må slutte i jobben sin».
Statssekretær Julie Brodtkorb, NRK Debatten 16.02.2012

Jeg var enig med Bent Høie da han oppfordret leger som ikke ville henvise til abort til å bytte jobb. Jeg applauderte da leder i Høyres kvinneforum Julie Brodtkorp påpekte at når en lege man har kjent hele livet forteller deg at vedkommende ikke kan hjelpe, er det et sterkt signal å sende til en ung kvinne i krise. «Den situasjonen kan vi ikke sette kvinnen i», sa Brodtkorp på TV, og jeg nikket.

Men dette var opposisjonspolitikerne Bent Høie og Julie Brodtkorb. De er nå sendt på rommet av helseminister Bent Høie og statssekretær Julie Brodtkorb med en lapp hvor det står «reservasjonsMULIGHET  – fordi kvinner fortjener det» . På det rommet er det mørkt, men nok av selskap.

Der inne sitter en haug med høyrerepresentanter og pugger en ny ordliste:

  • Av hensyn til KRF = av hensyn til kvinnen.
  • Gi lovbryter rett = rettighetene til kvinnen er bedre ivaretatt.
  • La fastlegene selv velge hvilken del av jobben de vil utføre = ta vare på kvinnen.
  • Kvinnene må bære belastningen = kvinnen kan gå rett på sykehuset.
  • Omvei for kvinnen = til det beste for kvinnen.

(Der lærer de også setninger som  «færre og dyrere barnehager, av hensyn til familie og barn» og «mindre penger betyr mer frihet for kulturarbeidere»).

Jeg har respekt for synet til de jeg er uenig med i denne saken. Jeg er enig i at samvittighet og refleksjon er et gode, særlig i spørsmål om liv og død. Men jeg forstår ikke at det er mulig å si at å ivareta samvittigheten til noen utvalgte leger i større kommuner, er å la hensynet til kvinnen gå foran. Det er fordi det ikke er sant. Det hensynet er kanskje litt viktig, men ikke viktigst.

Nå er forslaget om reservasjonsrett omdøpt til reservasjonsmulighet og sendt ut på høring. For syns skyld.

Noe av grunnen til at debatten har vart så lenge i denne omgangen, er at argumentene for reservasjonsretten er så vikarierende at det er umulig å forestille seg at Høyre tror på dem selv. Det toppet seg da det ble satt likhetstegn mellom det å være fastlege og VG-journalist som motsetter seg å skrive en sak hun ikke bryr seg om. Nå er forslaget om reservasjonsrett omdøpt til reservasjonsmulighet og sendt ut på høring. For syns skyld.

Kvinnene blir ikke hørt
Helseministeren har sagt flere ganger i Stortinget at ordningen blir innført okke som. Nå er det bare snakk om på hvilken måte. Det er fortsatt helt i det blåblå hvordan reservasjonsretten skal fungere. Hver gang Høyre får et krevende spørsmål sier de at de vil finne løsninger sammen med Legeforeningen. Mens Høyre sitter sammen med Legeforeningen og tegner kartet over omveien kvinner må gå gjennom for å få hjelpen de har behov for, sitter det noen i andre enden av denne saken som ikke blir hørt. Snarere tvert i mot.

Hensynet til kvinnen er viktigst, så lenge det ikke står i veien for avtalen regjeringen har inngått med KrF.

Hundretalls av kvinner har forsøkt å påvirke denne prosessen. De har benyttet seg av den enkleste måten å kontakte folkevalgte på, via epost. Og blitt viftet bort. De får ikke sitte rundt noe bord for å diskutere sine rettigheter. De får beskjed fra mannlige stortingsrepresentanter fra Høyre om at de mangler folkeskikk. Hensynet til kvinnen er viktigst, så lenge det ikke står i veien for avtalen regjeringen har inngått med KrF.

Det skinner godt igjennom i høringsforslaget at Høyre ikke er videre begeistret for å gi fastleger mulighet til å slippe å gjøre jobben sin. De har så lite lyst til å gjøre det at de overlater til kommunene å fatte beslutningene. Lokaldemokrati er bare en annen måte å si «vi orker ikke». Regjeringen kaster brannfakkelen inn i Kommune-Norge og satser alt på at sine egne ordførere gjør som Arbeiderpartiet og SV og stopper dette lokalt. Regjeringen håper den kan reservere seg mot å innføre sin egen reservasjonsrett.

Kommunevalgkamp om abort?
Det grepet gjør konsekvensene enda verre for kvinnene. For det første faller et av de mest demokratiske og beste prinsippene med norsk helsevesen bort. Pasienter skal ha lik rett til behandling og tilgang til pasientrettigheter uavhengig av hvor i landet de bor. I tillegg undergraver Høyre sitt eget argument om legers samvittighet. Er samvittigheten bare viktig å følge fram til kommunestyret bestemmer noe annet?

Et av hovedproblemet med å lempe avgjørelsen over til kommunene er signalet det sender. I denne runden av reservasjonsrettdebatten har høye mørke statsmenn fra borgerlige partier gitt ettertrykkelig beskjed til kvinner i en sårbar situasjon, at den aborten de vurderer å utføre er en så grusom handling at saken må behandles i hver eneste kommune i hele landet. Den beskjeden gir Høyre nå kommunepolitikere landet rundt muligheten til å gjenta annet hvert år. Evige runder med lokal valgkamp der abort er tema gjør livet vanskeligere for alle som havner i en situasjon der de vil ta abort.

Høyre har valgt side med de 200 legene som ønsker å reservere seg. De med seksårig utdannelse, dobbel garasje full av moral og med alle muligheter til å finne seg et annet virke om vedkommende ikke vil utføre det som ligger i å være fastlege.

Vi i Arbeiderpartiet mener politikken skal være til for dem som trenger den mest. I dette spørsmålet er det hun som ikke har så mye annet enn en vond hemmelighet og en vanskelig avgjørelse foran seg som trenger oss. Vi mener pasienten er viktigst. Da innretter vi politikken etter det. Høyre har valgt side med de 200 legene som ønsker å reservere seg. De med seksårig utdannelse, dobbel garasje full av moral og med alle muligheter til å finne seg et annet virke om vedkommende ikke vil utføre det som ligger i å være fastlege.

Høyre har valgt å justere loven etter de som bryter den. Da får de stå for det. Av hensyn til velgerne bør de Høyre-folkene som er uenige, innrømme det. Om tapet blir for vanskelig å innrømme må Høyre i det minste snakke et språk vi forstår. Fordi det er ikke alle som snakker språket i bakvendtland flytende. Og det er ikke alle som vet at meningene og argumentene til Bent Høie og Julie Brodtkorb har datostempel. Best før: regjeringsmakt.