Heikkis skamløshet

SVs Heikki Holmås vil gi skattelette på ti kroner per kilometer til dem som sykler til jobb. Forslaget kan gi skatteletter på over en million kroner i løpet av yrkeskarrieren for de sprekeste av oss, og er ren nyliberalisme.

Med forslaget sitt avpolitiserer Holmås helsespørsmål, og gjør det til den enkeltes ansvar å holde seg frisk. De som ikke greier det, skal straffes på pungen ved å betale mer skatt enn de som er friske og har fysisk lite krevende jobber, og som kan sykle og stå i arbeidslivet til de er over 70 år.

FrP kom med et liknende forslag i 2009. De ville gi skattelette i form av fri folketrygdandel for folk som hadde lite sykefravær. Denne typen forslag tar ikke høyde for at vi i Norge har rekordhøy sysselsetting for begge kjønn. Dette innebærer at folk som i andre land ikke ville vært i jobb på grunn av sykdom og lyte, deltar i arbeidslivet. Å innføre ordninger som belønner friske og spreke, straffer derfor samtidig dem som ikke har god helse. SVs forslag om skattelette for å sykle til jobben straffer både dem som ikke har helse, eller bor nært nok jobben, til å sykle, og dem som ikke er på jobb på grunn av dårlig helse.

Det som gjør SVs utspill ekstra usmakelig, er at det skjer i en sosialpolitisk lavkonjunktur, der mange uføretrygdede føler at eksistensgrunnlaget deres er truet. Forslaget fra SV er å vri kniven om en ekstra omgang på dem som er trygdet eller som blir syke av permitteringsspøkelset og røde tall i bedriftenes kvartalsregnskaper. Når Heikki Holmås framstiller det å sykle til jobben som et valg alle har like forutsetninger for å ta, stigmatiserer han samtidig kvinner i tunge omsorgsyrker og andre slitere, som kan ha mange gode grunner til å ikke sykle til jobben.

SVs ønske om å belønne syklistene innebærer en overgang fra årsakstenkning til en individualiserende ansvarstenkning. Den som ikke sykler til jobben skal føle ekstra skam fordi han eller hun ikke tar seg sammen og treffer de riktige valgene. Forslaget viser at SVs Heikki Holmås er langt fra å forstå implikasjonene av SVs slagord ”del godene”.

  • Jo Skårderud – bystyrerep.

    Mulig Karlsen har rett altså, men må det gode alltid bli det bestes fiende? Skatt er jo kanskje det mest effektive virkemiddelet vi har for å påvirke adferd, sånn sett er det gode sjanser for at Holmås sitt forslag vil ha stor effekt der det trengs, nemlig ved å få folk som ikke trener til å begynne å trene. Tror ikke forslaget er ment som noe angrep på uføre.

    • 55johnny82

      Du skriver på din egen blogg i 2012, Jon skarrerud:»-Mindre lønn til feite. De er treigere enn andre arbeidstagere, dessuten feite, så de tar mer plass og sliter ut stoler og gulv.» Nå tror jeg faktisk du mener det.

      • Jo Skårderud – bystyrerep.

        Du mener det åpenbart satiriske innlegget om FRPs politikk?

  • hansolavbakken

    Dette er jo uansett ett forslag om hvis mottatt vil være mest aktuellt i storbyene – Trondheim, Bergen, Oslo osv. Særlig i de to sistnevnte vil det være ett gode, siden begge byene sliter med smog og veinettet særlig i Oslo er sprengt for lenge siden mtp. yterligere utbygging. Her bør altså flere av innbyggerne la bilen stå, og sånn sett er dette ett glimrende insentiv for å gjøre nettopp dette.

  • digi_owl

    Er vel en klassiker at SV ikke klarer å se utenfor bygryta i Oslo?

    Har lenge hatt ett inntrykk av at Norsk bilpolitikk nasjonalt har kommet av at SV (og meningsfeller) på storting ønsker å trumfe FRP i Oslo bystyre. Og resten av landet, som ikke har samme valgmuligheter rundt transport, ender opp med å ta regninga for SVs «rene» samvittighet.

  • Transportarbeiderklubben Postn

    Latterlige forslag som dette er et direkte resultat av at mannen ikke har reell erfaring fra arbeidslivet. Skal skiftarbeidere som må stå opp kl. 04.30 om natten for å dra på jobb sykle?

  • 55johnny82

    Oppslutningen om velferdsstaten betinger et universalistisk prinsipp. Dersom Heikk Holmås’ forslag fikk gjennomslag, vil velferdsstaten forvitre.

  • Pingback: Sykkelen først | Manifest Tidsskrift()

  • Graapus1

    Carlsen skriver «Holmås avpolitiserer helsespørsmålet, og gjør det til den enkeltes ansvar å holde seg frisk».
    Vel… Helt uavhengig av denne saken så har faktisk hver enkelt av oss hele tiden ett ansvar ovenfor oss selv, for å holde oss friske.

    Jeg forstår ikke hvorfor Holmås får så mye pepper for dette forslaget, fra Carlsen og andre.
    Det er ingen automatikk i at «sliterene på gulvet ikke har overskudd til å sykle til jobb»
    Kanskje sliterene på gulvet faktisk får økt overskudd av å sykle til jobb? Har Carlsen tenkt den tanken?