Vi som har hatt den luksus å tilbringe hele livet i det norske oljeeventyret, kan ha lett for å tenke at landets eksportinntekter og industriutvikling er noe som ble ordnet, en gang for alle, av dem som bygde landet.

Klimakrisa vil det annerledes. Den tvinger Norge inn i et grønt industriskifte som krever evne til samfunnsbygging på høyde med dem som sikret fellesskapets interesser ved utbyggingen av vannkraft for 100 år siden, med industrikonsesjonsloven, og da vi fant olje for for 50 år siden.

Industritenkerne bak «De ti oljebud» fra 1971 sørget ikke bare for enorme skatteinntekter til fellesskapet, men også at oljen ga støtet til utviklingen av avanserte og verdensledende industrivirksomheter på norsk jord.

De var samfunnsbyggere. Idet vi nå står overfor en tredje avgjørende korsvei i vår industrielle historie, er landets politiske styre og stell mer preget av skoleflinke variasjoner over generasjonen Erlend Loe døpte «vi som ikke bygde landet». Vi har en kohort toppolitikere der mange synes at det ypperste innen samfunnsbygging er å sitte pent ved pulten med nyspisset passer og linjal og sladre hvis noen forsøker å «bryte handlingsregelen».

Handlingsregelen var et fornuftig tiltak i en tid da økonomien først og fremst trengte stabilitet. I dag er behovet hurtig endring i stor skala. Vår viktigste næring durer inn i solnedgangen og Norges industrilokomotiver må over i det grønne sporet.

Investeringene i olje og gass lå i forrige tiår i gjennomsnitt over 170 milliarder kroner i året. Det er mange ganger mer enn de samlede investeringene i all annen norsk industri. Ifølge SSBs ferske rapport om temaet, vil mellom 60 milliarder og 130 milliarder av disse årlige investeringene falle vekk det kommende tiåret.

Den særnorske handlingsregelen krever at oljepengene utelukkende investeres i andre lands næringsvirksomhet, aldri i norsk industriutvikling.

Et slikt gigantisk og varig fall i aktivitet bør møtes av massive investeringer i grønne framtidsindustrier som havvind, hydrogen, batterier og utslippsfri skipsfart. Det må nok bli i en litt annen skala en den «industrimilliarden» som noen toppolitikere stolt lanserte i fjor på denne tida.

Staten har 11 000 milliarder «på bok» i Oljefondet. Den særnorske handlingsregelen krever at oljepengene utelukkende investeres i andre lands næringsvirksomhet, aldri i norsk industriutvikling. Regelens formål er å sikre at generasjonene som lever i Norge akkurat når vi eksporterer enorme mengder olje og gass også tar hensyn til framtidige generasjoners ve og vel.

På dette punktet «kan handlingsregelen komme i strid med seg selv», påpekte økonomiprofessor ved NTNU Knut Anton Mork i DN 19. desember. «For omstilling til et lavutslippssamfunn dreier seg nettopp om fremtidige generasjoners ve og vel.»

Det kan faktisk være «viktigere for framtidige generasjoner å få bygd et lavutslippssamfunn enn å ha penger i verdens aksjeobligasjonsmarked».

I et nytt notat, skrevet for Manifest Tankesmies prosjekt Grønn Industri 21, oppfordrer Mork Stortinget til å vurdere et statlig investeringsselskap for det grønne skiftet og «legge en konkret plan for investeringer som bør foretas».

Ifølge Klassekampen 29.12., mener Mork at Norge bør vurdere å skille ut inntil 1000 milliarder kroner fra Oljefondet og investere dem grønt. Både i norsk industri og i andre land, som også trenger å bygge ut grønn energiforsyning og transport, gjerne med norske leverandørselskaper, på vegen mot nullutslipp.

Svorne tilhengere av Jens Stoltenbergs gamle regel, bør merke seg professor Morks påpekning av det åpenbare: Det kan faktisk være «viktigere for framtidige generasjoner å få bygd et lavutslippssamfunn enn å ha penger i verdens aksjeobligasjonsmarked». Venstresida kan også merke seg at det springende spørsmålet her selvsagt ikke er en «regel», men den politiske viljen til å forme industriell utvikling i tråd med flertallets interesser. Burde ikke nettopp den være et rødgrønt varemerke?

Når landene rundt oss nå tar kraftfulle, klimaindustrielle investeringsgrep, vil det være til skade for norsk økonomi om handlingsregelen blir en regel mot handling. I dagens situasjon betyr nemlig stø kurs, med full fart for olje og gass, at norsk industri, rundt neste sving, krasjer rett i fjellveggen.

Rødgrønne politikere må gjerne feire årets 20-årsjubilum for handlingsregelen, sammen med Civita. For dem som vil bygge landet, blir nok 50-årsdagen for Stortingets ti oljebud vel så viktig.

Teksten stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 5. jan. 2021.