Tittel: Light Fly, Fly High.
Regi: Susann Østigaard, Beathe Hofseth.
Manus: Susann Østigaard, Beathe Hofseth.
Sjanger: Dokumentarfilm.

I et pulserende byliv møter vi Thulasi. Hun vil bli proffbokser. Med tanke på at Thulasi er jente og kastesløs, er det få odds som er på hennes side for å kunne bli noe som helst annet enn gift med en mann – og dér stopper livet. Men Thulasi tar grep om situasjonen tidlig og flytter fra sine biologiske foreldre når de vil gifte henne vekk.

Når vi møter henne har hun blitt 24 år gammel og bor hos en omsorgsfull vertsfamilie. Hver dag trener hun hos Tamil Nadi Boxing Association, som skryter av at de stiller med gratis boksehansker, sko og utstyr til de fattigste av jentene, og at de aldri svikter sine utøvere. Men dette er jo en dokumentar, så vi har for lengst skjønt at det bare er fjas og lureri. Enda myndighetene betaler for turneringer, krever de kyniske mennene som driver boksesenteret at jentene må betale for seg. De er noen «storydoere» hele gjengen. Når vi møter Thulasi, har de holdt henne tilbake i trøya ti år.

Drømmen om en jobb
Thulasi håper likevel å stige i gradene og bli tatt opp på landslaget, eller å kvalifisere seg til «Government Job Program», en sportskvote som gjør at unge idrettsutøvere i India kan få seg jobb i staten. Haken er bare at dette må skje før hun fyller 25 år. En annen hake er at for at hun skal få noen som helst jobbmulighet, må hun få den lite empatiske Sir Karuna sin velsignelse. Den kommer i form av en signatur først etter at man har blitt med en tur på kontoret hans med mørke vinduer.

Ingen skal trenge å «ligge seg oppover».

Sir Karuna driter dessuten i at Thulasi har fått skulderen ut av ledd og sliter med smerter under kamp, han bryr seg mer om godsakene i godteriposen på pulten sin. Thuasi holder på sitt, og er hard på at de andre jentene aldri må finne på å gjøre noe annet enn å trene for å få anerkjennelse som bokser. Ingen skal trenge å «ligge seg oppover». Selv gjør ikke Thulasi annet enn å trene. Hun bokser dag ut og dag inn. Svetten skinner i sola, pulsen durer som en humle. Jenta er ranket som nummer 3 i India. Hun er vår tids «Million Dollar Baby». Til og med latteren hennes er lik Hilary Swank. Hun er klar til å kjempe på egenhånd, med sin egne råe muskelkraft. «I’m a one woman army», sier Thulasi, for hun skal faen ikke gifte seg.

Light Fly, Fly High – Trailer from Beathe Hofseth on Vimeo.

Hva om Brækhus ikke var norsk?
Tenk om Cecilia Brækhus aldri ble adoptert til Norge? «Light Fly, Fly High» er en sånn film som får deg til å tenke «hva hvis Thulasi var født eller vokste opp et annet sted?». Den viser hvordan noen livsvalg som er selvsagte andre steder, blir møtt med stigma, sukking og motstand fordi samfunnsnormene bestemmer at man ikke kan være annerledes. Derfor er den sterkeste scenen etter min mening et bryllup som fremstår hult og trist. I kontrast til all ståheien, fargene og festen, blir det hele bare tragikomisk, på grensa til kvalmt. Bryllup i denne filmen er en misogynisk forestilling.

Den viser hvordan noen livsvalg som er selvsagte andre steder, blir møtt med stigma, sukking og motstand fordi samfunnsnormene bestemmer at man ikke kan være annerledes.

Lydbildet kommer sterkest til sin rett i boksekampene, der den illustrerer kraften i slagene og sammen med musikken skapes en intens spenning. Den sterke lyden står i kontrast til boksekampenes omgivelser – enten de foregår på et jorde, eller på noe som likner en øde charter-restaurant med tomme plaststoler, blasne reklameplakater og med et hvittkledd dommerpanel bak et bord med grell og lyserosa duk. Og apropos grelle farger: Produksjonen kunne gjerne ha smykket seg med bedre kameralinser, utstyr eller gjort noe mer i etterarbeidet for at fargene og bildeskarphet kom bedre frem og ikke ble så grå i tonene. Det tror jeg hadde gitt filmen et friskt vitamintilskudd og skapt mer kontrast til den grå tilværelsen de indiske boksejentene står ovenfor. Ellers er utsnittene i bildene gode og det er en behagelig klipperytme og tempo i filmen. «Light fly, fly high» anbefales på det varmeste.

«Light fly, fly high» er den første helaftens dokumentarfilmen jentene i Fri Film, Beathe Hofseth og Susann Østigaard, har laget sammen. Den vil bli sendt på NRK senere denne våren, og vises under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda 23-27 april og Kosmorama i Trondheim 28.april-4.mai.