Fundamentalisme

Undervsning på Marshall University i Huntington, West Virginia. Foto: starmanseries/ Flickr Undervsning på Marshall University i Huntington, West Virginia. Foto: starmanseries/ Flickr

Rundt i Norges land sitter nå ferske økonomistudenter og prøver å akseptere den alternative virkeligheten de får servert. Modellene som dominerer i dag antar at vi alle er nyttemaksimerende individer som tar rasjonelle valg og har perfekte forventninger om fremtiden. Foreleserne forklarer at dette ikke er et forsøk på å representere virkeligheten, men at disse antakelsene må gjøres når menneskelig adferd skal passe inn i en matematisk ligning.

Mange studenter har en intuitiv kritisk reaksjon til dette virkelighetsbildet, men kritikken blir ofte avfeid med at «antakelsene blir mer virkelighetsnære etter hvert». Det er bare å holde ut. Debatten som i dag går internt i SSB viser oss at det ikke er så enkelt. De er nå under press om å ta i bruk modeller som bygger på nettopp de samme antakelsene om menneskelig atferd.

Mange studenter har en intuitiv kritisk reaksjon til dette virkelighetsbildet, men kritikken blir ofte avfeid med at «antakelsene blir mer virkelighetsnære etter hvert».

De siste tiårene har en spesiell type økonomiske modeller blitt dominerende verden over, såkalte DSGE-modeller (Dynamisk-stokastisk generell likevekt). Det er disse modellene som feilet spektakulært i å forutse finanskrisen. Ved å forutsette at økonomien hadde en tendens til likevekt, og at aktører var rasjonelle – gikk man glipp av at økonomien er grunnleggende ustabil og at folks psykologi gir opphav til spekulative bobler. Det er også disse modellene som viste at innstrammingene i Europa etter finanskrisen ville føre til økonomisk vekst, prognoser som bommet grovt år etter år.

Disse modellene har blitt aktuelle i Norge det siste året, etter at et utvalg anbefalte at SSB burde slutte med sine ”utdaterte” modeller, og heller følge den internasjonale «forskningsfronten», som nettopp baserer seg på DSGE-modellene. I et vedlegg til utvalgets rapport kritiserer Hilde Bjørnland (BI) og Kjetil Storesletten (UiO) SSBs modeller for å ikke ha et såkalt «mikrofundament». Mikrofundament betyr at modellene ikke bør lage generelle antakelser om for eksempel befolkningens sparerate, uten at dette er fundert i en analyse om individenes spareatferd. DSGE-modellene hevdes å ha et slikt mikrofundament, men ifølge nobelprisvinner i økonomi, Robert Solow, består dette i at de «de tar det for gitt at hele økonomien kan forstås som om den var én individuell, konsistent person».[1]

Forrige uke publiserte en annen nobelprisvinner, Joseph Stiglitz, en artikkel der han tar et hardt oppgjør med DSGE-modellene.[2] Han mener det er for lite kritikk av «de dogmatiske antakelsene» som gjøres i DSGE-modellene, «spesielt i fagfellevurderte publikasjoner». For en mikrofundamentalistisk ekstremist «vil analysen av en sjiraffs atferd ikke kunne inkludere antakelsen om at den har en lang hals, fordi vi verken kan forklare hvorfor den har en lang hals eller hvordan den kan overleve med den», skriver han.

Joseph Stiglitz mener det er for lite kritikk av «de dogmatiske antakelsene» som gjøres i DSGE-modellene.

Noen vil kanskje mene at kritikken til Stiglitz går litt langt, men det gjør også kritikken til Bjørnland og Storesletten. Storesletten mener tydeligvis at denne typen mikrofundament er avgjørende for å lage gode økonomiske modeller, og i Klassekampen[3] anbefaler han SSB å la den gamle modellen være noe «som støver i hjørnet og som en eller to forskere kan holde på med». Dette til tross for at SSBs prognoser ofte er svært presise; da Samfunnsøkonomen i 2016 skulle kåre landets beste prognosemiljø de siste 10 årene, havnet SSB på topp.

SSBs modeller er foreløpig fredet av Finansdepartementet, men det spørs om det betyr noe i praksis når SSB må redusere forskningsstaben fra 65 til 40. Konsekvensen vil være at vi mister både et kritisk fagmiljø og dyrebar kunnskap om norsk økonomi. Ansatte får beholde jobben basert på om de publiseres i internasjonale topp-tidsskrifter, noe som er ekstra problematisk når internasjonale trender står såpass fjernt fra den norske virkeligheten.

Konsekvensen vil være at vi mister både et kritisk fagmiljø og dyrebar kunnskap om norsk økonomi.

Når Storesletten med den største selvsikkerhet er ute og kritiserer SSB for ikke å ha mikrofundament for modellene sine og for å ikke følge den internasjonale forskningsfronten, kan det virke som om den massive kritikken mot disse modellene ikke har nådd gjennom lydmuren. Det tydeliggjør behovet for at dagens studenter ikke bare må lære seg de modelltekniske verktøyene, men også kritikken mot modellene og alternative syn.

Denne teksten sto også på trykk i Klassekampen onsdag 11. oktober.

 

[1] Robert Solow sin vitneforklaring under en høring i Representantenes Hus, 20.07.2010, Subcommittee on Investigations and Oversight. Committee on Science and Technology. “Building a Science of Economics for the Real World”

[2] Joseph Stiglitz, «Where Modern Macroeconomics Went Wrong», Institute for New Economic Thinking, September 2017  http://www.ineteconomics.org/research/research-papers/where-modern-macroeconomics-went-wrong

[3] Klassekampen 21.01.2017