Frihet, likhet, eierskap

bilde(12)

I dag tenker nok mange at dersom man er opptatt av frihet, så stemmer man på høyresiden. Og er man opptatt av likhet, stemmer man til venstre. Men blir det nødvendigvis mindre frihet av mer likhet? Er det en naturlig motsetning?

I mine øyne er likhet en forutsetning for frihet. For å sikre folk reell frihet må vi sikre reell likhet. Den italienske sosialistiske lederen og anti-fascisten Carlo Rosselli forklarer sosialisme slik: «Sosialismen er liberalisme som har erkjent frihetens behov for rettferdighet.» Det er ikke bare mulig, men viktig å kombinere frihet med verdier som likhet og rettferdighet. Med likhet mener jeg ikke at alle skal være like, men at alle skal ha like muligheter og rettigheter. Det er forskjell på resultatlikhet og mulighetslikhet. Mulighetslikhet kan vi sikre gjennom en aktiv velferdsstat, som den vi har. Altså kan staten være garantisten for den enkelte borgers økte frihet – og rettferdighet.

Når er du egentlig mest fri? Når du har fri eller når du ikke har fri?

Forbud er ikke synonymt med ufrihet. I arbeidsmiljøloven begrenser man for eksempel muligheten for å holde folk på jobb lenger enn åtte timer som normalarbeidsdag. Dette er jo et frihetsforbud til fordel for folk flest. Allikevel vil høyresiden myke opp arbeidsmiljøloven. De snakker samtidig om frihet. Når er du egentlig mest fri? Når du har fri eller når du ikke har fri?

Hvem eier friheten?
I boka Tredje venstre fra 2004 skriver Bendik Wold og Magnus Marsdal ti bud for den nye venstresiden. Der er det første følgende: «Venstresiden må være individualistisk. Kollektive løsninger er til for å gi individet økt frihet.» I likhet med bokas forfattere tror jeg på at vi best sikres vår frihet gjennom fellesskap. Fellesskap fungerer. USA beskrives ofte som «The land of the free and the home of the brave.» Men det er liten tvil om at den friheten amerikanere elsker, kun er tilgjengelig for en liten gruppe av landets innbyggere. Den jevne amerikaner blir stadig mindre fri og stadig mer fattig. Fattigdom gir ufrihet. Fellesskap gir frihet. Graden av frihet i Norge er mye større enn i USA, og det er også graden av fellesskap. Fellesskapet kan altså sikre friheten.

I Stavanger Aftenblad 14. januar diskuterte sentralstyremedlem i FpU, Atle Simonsen, og jeg begrepet frihet, og hvem som eventuelt har eierskap til det; høyresiden eller venstresiden? Simonsen går i den opplagte fellen – han slår bastant fast at «Høyresiden eier frihetsbegrepet.» Som Aftenbladets sjefredaktør Lars Helle helt korrekt oppsummerer i sin lederartikkel den påfølgende dagen, kan ingen eie friheten.

Høyresiden er ikke mot frihet, de vil bare helst ikke dele den med andre.

«Frihet fra tvang betyr frihet til å gjøre noe. Frihet til å bestemme selv om du vil spille poker eller gå i en boksering, om du vil jobbe mer, hva du vil bruke pengene dine på,» uttaler FpUs Simonsen. Det kan hende jeg tar feil, men jeg kan ikke se for meg at det var friheten til å spille poker eller å gå i en boksering de revolusjonære franskmennene kjempet for da de med slagordet «frihet, likhet, brorskap» kastet borgerskapet og monarkene. Det er neppe den friheten Nelson Mandela viet livet sitt til, og det er ikke den friheten mange kjemper for i verden i dag. Simonsens frihet er en navlebeskuende frihet. Høyresiden er ikke mot frihet, de vil bare helst ikke dele den med andre.

Født fri, skattet i hjel?
Gjennom mange år har det langs Stavangers 1. mai-tog vært et trofast oppmøte fra en 5-6 medlemmer av Fremskrittspartiets Ungdom. De stiller, tradisjonen tro, med det samme spraymalte banneret år etter år. Budskapet er enkelt, men tradisjonelt fra høyrefløyen: «Født fri – skattet i hjel!» Påstanden er altså at dersom man skattlegger folket mindre så blir de automatisk friere. Blir en småbarnsfamilie friere av skattekutt? En familie på fire, hvor mor og far hver tjener 440 000 kr, får 600 kroner hver årlig i skattekutt fra den blåblå regjeringen. Men samtidig har barnehageprisene økt, og dersom begge barna går i barnehage må de regne med å betale 500 kr mer for hvert barn. Altså er regjeringens frihet for barnefamilier 200 kroner. I året. Det var vel omtrent det jeg fikk i ukelønn da jeg var 15. Frihet der, altså.

Enkelte kunne, med en smule sarkasme, fortelle at det som ville gjøre dem friere var lakrispiper, segway, billig sprit og proffboksing.

Den samme gjengen som selv påstår å løfte frihetsfanen høyest, er de samme som bærer parolen om å gi leger reservasjonsrett fra å henvise til aborter. Den friheten man gjennom mange år har kjempet frem for kvinner, skal nå fjernes av frihetsfantastenes fremste folk.

Hva gjør at folk føler seg frie? Mens jeg har skrevet denne kronikken, har jeg spurt følgere på Twitter og Facebook om hva som skal til for at de skal føle seg friere. Enkelte kunne, med en smule sarkasme, fortelle at det som ville gjøre dem friere var lakrispiper, segway, billig sprit og proffboksing. Blant de som svarte seriøst var fast jobb, mulighet til å skaffe seg bolig og lik rett til utdannelse noe som gikk igjen. Trolig føler vi oss mest fri når vi har lite å bekymre oss over. Når vi vet at vi er sikret de mest fundamentale rettigheter som utdannelse, jobb og bolig, slipper vi å bekymre oss for morgendagen og kan leve frie liv.

Livsnytersosialismen
Livsnytersosialisme er et begrep det ofte ironiseres rundt. Men er det galt å ønske seg mer likhet og rettferdighet, parallelt med ønsket om frihet og muligheten til å nyte livet? Målet med et sosialistisk samfunn må jo være det gode liv, fritt for urettferdighet. Et samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. Et samfunn fritt for klasseforskjeller, hvor sosial status ikke er noe man arver fra sine foreldre. Mennesker i et slikt samfunn vil oppleve seg som frie, og forhåpentligvis lykkelige.

Når vi vet at vi er sikret de mest fundamentale rettigheter som utdannelse, jobb og bolig, slipper vi å bekymre oss for morgendagen og kan leve frie liv.

«Sosialisme skal være som jazzmusikk: gi rom for frodig frihet og individualitet innenfor et sterkt fellesskap,» sa tidligere SV-leder Theo Koritzinsky. Alle oss sosialister som verdsetter god jazzmusikk, vil nok dele Koritzinskys syn på balansen mellom frihet og fellesskap. Mitt mål er at SV skal være partiet for de som elsker frihet og hater urettferdighet.

  • Ida mai lea hagen

    Herlig, Eirik. Rett og slett musikk i mine ører.

  • Øyvind

    «Forbud er ikke synonymt med ufrihet. »

    Er det overhodet mulig å komme med et mer selvmotsigende sitat enn dette?

    Forbud er en begrensning av hva vi kan gjøre. Å si noe annet er begrepsforvirring. Hvis man virkelig har den vrangforestillingen, må man gå inn i seg selv og spørre om man har blitt fullstendig blendet av politisk svada.

    • Lab Roy

      Hvordan da? Vil opphevelse av trafikkreglene føre til økt frihet for trafikantene? Man kan si at egennytten må innordne seg fellesnytten. Er frihet fravær av alle former for tvang? Trafikkpolitiet (den offentlige tvangsmakt) gjennomtvinger og opprettholder trafikkreglene for å beskytte liv og helse i trafikken. Det betyr ikke at det er forbudt å ferdes i trafikken, men at man må følge visse regler. Denne form for tvang skaper frihet for trafikantene. Det at alle feks må kjøre på høyre side i trafikken er en form for tvang som skaper frihet fra død og ulykker.

      • Øyvind

        Vil opphevelse av trafikkreglene føre til økt frihet for trafikantene? Svaret er ja. Å måtte holde seg på høyre siden av veien er ikke mer frihet. Å tro noe annet, er begrepsforvirring.

        • Aslak Owren

          Trafikkregler er til for at utøvelsen av min frihet ikke skal gå på bekostning av din frihet. Dette er en av de mest grunnleggende tankene innenfor liberalismen.

  • Andreas Hardhaug Olsen

    «Det kan hende jeg tar feil, men jeg kan ikke se for meg at det var
    friheten til å spille poker eller å gå i en boksering de revolusjonære
    franskmennene kjempet for da de med slagordet «frihet, likhet, brorskap»
    kastet borgerskapet og monarkene. Det er neppe den friheten Nelson
    Mandela viet livet sitt til, og det er ikke den friheten mange kjemper
    for i verden i dag.»

    Så det er kun mulig å snakke om frihet dersom konteksten er en kamp mot tyranni? Det finnes ingen gradsforskjeller her? Så klart man blir mer fri av å ha mulighet til å spille poker eller gå inn i en boksering enn om man forbys å gjøre dette. Det er helt greit å mene at slike rettigheter er bagateller, men de innebærer likefullt friheter.