Forvirrende fakta om ungdom nå til dags

Cruise control: Er norsk ungdom late og bare opptatt av å slappe av? Foto: International Sailing Federation Media Library Cruise control: Er norsk ungdom late og bare opptatt av å slappe av? Foto: International Sailing Federation Media Library

Nordmann intervjues i utenlandsk avis er tilstrekkelig for at norske aviser skal skrive om saken. Denne gangen var det en milliardær og en Fremskrittspartistatsråd sin tur. Olav Thon hevdet i New York Times at norsk ungdom er late fordi de er for godt vant, og ga amerikanerne bilder som: «Du kan ikke gi katta fløte og vente at den skal fange mus.» Samme uke fortelles en liknende historie i The Financial Times. Artikkelen heter Norway: Cruise control og er illustrert med to føtter på ripa av en båt, med et norsk flagg vaiende i vinden. Her får vi servert bekymringer fra Fremskrittspartiets samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen: «Vi har vent oss til et nivå på velferdsytelser som blir for dyre den dagen oljeindustrien legges ned.» Artikkelen dreier seg om bekymringene for hvor dårlige det vil gå for norsk økonomi hvis det går dårlig med norsk økonomi (ja, artikkelen bygger på et så banalt sirkelargument).

Fakta om Norge
Heldigvis har journalisten tatt seg bryet med å legge inn et lite avsnitt med fakta om dagens situasjon. I dette får vi presentert det som er kjent stoff for mange, men som tidvis er tilskyet av myter om det motsatte. At Norge har imponerende høy produktivitet, høy sysselsetting generelt, langt høyere sysselsetting blant kvinner enn OECD-gjennomsnittet,  lav arbeidsledighet, og et oljefond som begrenser inflasjonsfaren.

Rundt 80 prosent mellom 18 og 33 år er enige i påstanden «Jeg ville likt å ha lønnet arbeid selv om jeg ikke trengte pengene».

Det lille pusterommet med fakta i Financial Times-artikkelen taler for seg selv, og undergraver for så vidt resten av teksten. La meg likevel bruke noen linjer på å rydde litt til. I stedet for å høre på antakelser og følelser fra en av Norges rikeste menn, tar vi en kikk på hva forskningen sier.

La oss se på ungdommen først. Når det gjelder ungdoms arbeidsmoral generelt, kan holdningsstudier by på mer optimisme enn Thon frykter: Rundt 80 prosent mellom 18 og 33 år er enige i påstanden «Jeg ville likt å ha lønnet arbeid selv om jeg ikke trengte pengene». Andelen er høyere nå enn for 20 år siden. (Halvorsen, HiOA, 2011) At ungdommen er slappe og uambisiøse fordi de ikke piskes fram av konkurranse og nød, har altså ikke dekning. Men hva så med sysselsettingsnivået blant unge? Jo, også her kan Thon (og alle andre) betrygges med at andelen unge i alderen 15-24 år som verken er registret i arbeid, utdanning eller annen opplæring, er lavere i Norge enn i resten av OECD-landene.

Solvik-Olsens forestilling om at vi kun har råd til velferdsordningene så lenge det er olje, er heller ikke holdbar. Det er det høye sysselsettingsnivået i Norge som, både i dag og i framtida, er vår fremste ressurs, noe som også nylig ble påpekt av Holdenutvalget.

For rause trygdeytelser?
Men hva så med trygdeytelsene? Er de for rause? Spørsmålene dirrer som en grunntone i begge artiklene. Tar vi et steg fra antakelsen og synsingens sfære over i virkeligheten, er den store komparative studier av ulike europeiske lands trygdeytelsesenivå et godt utgangspunkt. Her har forskere sett på nivået for trygd og sammenlignet det med yrkesdeltakelse blant grupper med lavt utdannede. Grunnen til at de har undersøkt denne gruppen er ideen om at disse har mest å tjene på å være «på trygd», siden de har lavest inntekt. Men interessant nok, finner forskerne at personer i denne gruppen oftere er i jobb i generøse velferdsstater enn i mindre generøse velferdsstater (Van der Wel m.fl., HiOA, 2011).

Vi er en nasjon av trygdebeist, som ligger i sofaen og bruker nordsjøoljen som dipp til potetgullet.

Tross en rekke fakta som påpeker det motsatte, blir den dominerende historien i artiklene, og i de gjenfortalte norske versjonene, at ungdom er late og at vi har for rause og passiviserende velferdsordninger: Vi er en nasjon av trygdebeist, som ligger i sofaen og bruker nordsjøoljen som dipp til potetgullet.

At usannheter presenteres som fakta i avisene er ikke bare problematisk fordi det sprer feil oppfatninger av hvordan virkeligheten egentlig ser ut. Det gir oss også et dårlig utgangspunkt for å diskutere de problemene vi faktisk burde ta tak i.

Som for eksempel problematikken knyttet til en todelt økonomi, hvor oljebransjen er i ferd med å støvsuge andre bransjer for kompetent arbeidskraft, på grunn av det høye lønnsnivået olja kan tilby. Eller at Stavanger sliter med å rekruttere førskolelærere, fordi ingen med førskolelærerlønn har råd til å komme inn på boligmarkedet i oljehovedstaden. At en milliardær som har bygget sin formue på  underbetalte renholdere ved hotellene sine og på å være hushai i hovedstaden, har slike oppfatninger, overrasker ikke. Men en minister fra det mest oljeentusiastiske partiet bør prioritere bekymringene sine litt hardere.

Innlegget er tidligere trykket i NITO Refleks.

  • Håkon

    80% er sikkert godt nytt for deg.
    De andre 20% som ikke kommer seg ut i ung alder…. tror du de kommer ut i jobb i voksen alder?
    Eller vil ikke de ta 25% av skattebyrden til de 80%. Og da er det 0 kr til syjehus og eldre og skoler og veier fra de 80 som er i jobb om de skatter 25%?
    Så – om de da skatter 27% som er satsen nå i grunnskatt… Og så skal de i tillegg betale for egen sykemelding, egen helse, egen pensjon og egen kreftoperasjon…
    Blir ikke det litt mye?

    • Ketil Anthun

      Svaret ditt, Håkon, er vel da at den sittende regjeringens kurs er den rette? Selv om svært mange av de landene som det vises til, som vitterlig har lavere yrkesdeltakelse blant lavtutdannede, høyere arbeidsledighet generelt og spesielt blant yngre, som har lavere andel yrkesaktive kvinner, faktisk er styrt etter nøyaktig den kursen som nåværende regjering ønsker? Eller har du et bedre forslag?

      • Håkon

        Det er ikke et parti eller en regjering som fant oljen vår eller la den i bakke for millioner av år siden. Det at vi har enorme inntekter er upolitisk. Og inntektene gjør at vi har langt støøre offentlige ansatte og barnehageansatte osv enn andre land.
        Det er ikke denne eller andres regjeringers skyld. Og det er ikke andre land sin skyld at de inke har olje.

        Det som er viktig når man har vunnet i lotto er ikke å bruke alt på en gang. Men å dispokere for fremtiden. Vedlikeholde eget hus. Gi barna utdannelse. Sørge for at pengene varer i øang tid. Å gjøre grep for at industrien blir i landet er en slik investering. Selv om du eller andre mener det er skattelette til de rike. Husk – Aps finanspolitiske talsmann, Jonas Gaar Støre sier nå at en fremtidig Ap regjering ikke vil reversere skattelettene som kommer på formue og arv. Det sier jo sitt….

        • Ketil Anthun

          Det er ingen tvil om at det går samme vei med APs politikk som med den sittende regjeringens politikk. Den eneste forskjellen er at det går litt langsommere. Det vi trenger er det som svært få våger å si høyt, nemlig en politikk som sikrer jevnere fordeling av godene. Jeg mener ikke å si at vi skal bli kommunister eller ta fra alle rike alle pengene deres, men det er heller ingen tvil om at de som har mest i verden gjennom mange år har tatt en stadig større del av kaka til eget, personlig forbruk. Hvis du med det du skriver i ditt svar mener det jeg syns jeg leser så er vi nok i bunn og grunn enige: jeg har stor tro på å gjøre det attraktivt for industri og grundere å investere og å bruke penger på utvikling. Problemet slik jeg ser det er at svært mye av pengene som burde gått til investering og utvikling nå går mer eller mindre direkte til personlig forbruk for de rikeste i verden.

          Den godeste Henry Ford skjønte dette for over 100 år siden, og han var verken kommunist, sosialist eller spesielt fattig. Likevel gav han sine arbeidere en lønn som lå skyhøyt over normalen på den tiden. Begrunnelsen hans var ganske enkelt at han likevel ville bli rik, om enn noe langsommere, men samfunnet rundt ham ville også bli rikere, og det ville han også i lengden profitere på.

          Poenget er at når der ikke finnes penger blant folk flest så blir markedet også svært begrenset. Ref. Mercedes i USA, som nesten ikke selger «normale» modeller. Det de selger mest av nå er luksusmodellene. De selger langt færre av dem, men til gjengjeld koster de så mye mer at de tjener ganske bra likevel. Men folk flest i USA har faktisk langt mindre å rutte med enn de hadde for 30 år siden, og det merkes på alle områder.

          • Håkon

            Jeg syns ikke det er så få som snakker om at det er viktig med små forskjeller. Jeg syns vi hører det hele tiden, jeg.

            Jeg har flere venner som har startet for seg selv. Noen holder på for seg selv enda. Andre har vokst og er nå arbeidsgivere for flere ti-talls personer. Jeg leste litt om en av dem nå og de tilbyr 6 uker og 2 dager ferie – langt mer enn hva minimum er. Og gode ordninger og også gode lønninger. Som du snakker om Ford.

            Dette har han som startet skapt. I motsetning til en annen som ikke har klart å skape mer enn sin egen arbeidsplass.

            Hvem skal da bestemme hvor mye grunderen skal ha i lønn?
            Hvem skal bestemme om grunderen skal få ta utbytte i det hele tatt? Eller hvor mye han kan ta ut?

            I dag er det revisor som godkjenner forslag til utbytte. Og utbytte beskattes med utbytteskatten. Altså penger til samfunnet.

            Jeg tror ingen av mine grundervenner startet opp fordi de tenkte at «ahhh.. endelig skal jeg blir RIK!!». Om det var så enkelt tror jeg mange andre hadde startet for seg selv.

            Nå er denne debatten om Norge. Å snakke om USA blir feil. Jeg vil gjerne også opplyse om at det er flere land i verden enn Norge og USA. Likevel sammenlignes ofte Norge med USA i debatter som utdannelse, militære, helse og nå lønninger. Her er det så store forskjeller at det ikke er noe sammenligningsgrunnlag. Sannheten er at selv FRP ligger til venstre for det partiet som er lengst til venstre i USA.

            Det at Mercedes selger luksus i USA lar seg forklare. Det er så mange om beinet på småbil og familiebilmarkedet. Og de er billigere enn Mercedes på det markedet. Og det ville ikke overraske meg om USA har importavgifter på biler fra Europa for å verne egen industri. Noe som ytterligere utkonkurrerer Mercedes på familie og småbil markedet.
            Da må de finne et marked som kan betale. Og det er da luksus.

            Husk også at når vi eksporterer Jarlsberg til USA så er ikke det hverdagsost for en gjennomsnittlig familie der. Jarlsberg i USA er steindyrt og henvender seg derfor til de som kan betale for det.

            Uten at dette egentlig har noe med saken å gjøre.

            Saken er at vi har en sterk økning i uføre i alderen 18-30 år.

          • Ketil Anthun

            Jeg har også venner som har startet for seg selv, og ære være dem for det. Vi trenger absolutt slike folk, og felles for alle disse er at de jobber hardt og mye for å få det til. At de må navigere et minefelt av regler og bestemmelser, og gjerne betale avgifter som virker ganske urimelige gjør ikke saken bedre for dem. At det bør gjøres noe for å lette situasjonen for bedrifter i oppstartsfasen er jeg derfor enig i.

            Hvorvidt noen av mine grundervenner startet opp for å bli rik skal jeg ikke si alt for mye om, men at minst et par av dem har det som endelig mål kan jeg i alle fall si sikkert. Om de lykkes vil vise seg, jeg håper det for deres del.

            Mitt poeng er at NÅR bedriftene er oppe og går, og eierne/styrene håver inn enorme summer, men fremdeles krever en enda større andel av kaka, ved å betale luselønn, outsource osv, da blir det feil etter mitt hode. Jeg har ingenting i mot at noen har mer enn andre; det er hvor MYE mer enn andre de MÅ ha som er interessant. Å resirkulere en større del av ressursene ut i samfunnet vil kanskje gjøre deg litt langsommere rik, og du blir kanskje ikke SÅ ufattelig styrtrik, men til gjengjeld lever du i et gjennomsnittlig mye bedre samfunn.

            Din første kommentar gir meg også inntrykk av at du ikke syns det er noe å skryte av at 80% av unge mellom 18 og 33 sier at de ville tatt lønnet arbeid selv om de ikke hadde bruk for pengene. Jeg får inntrykk av at du mener mange i denne gruppen er late unnasluntrere som heller vil gå på trygd enn å jobbe. Du forsterker dette inntrykket i siste innlegg ved å påpeke at vi har hatt en sterk økning i unge uføre.

            Har du kvalitetssikret dette utsagnet eller gjentar du bare propagandaen fra høyresiden? Rett nok har antallet unge uføre økt, mer om det straks, men total prosent uføretrygdede i samfunnet har gått ned. Absolutt antall unge uføre har økt en del, men da dette antallet er ganske lite så vil selv små endringer gjøre store utslag på statistikken. En økning fra 1 til 2 er som kjent en økning på 100%, men en økning fra 1 av 100 til 2 av 300 er bare en økning på 3,3%. Sett i relative tall er faktisk økningen unge uføre i den aldersgruppen du nevner på 0,7 prosentpoeng fra 2004 til 2013. Fra 5,2% til 5,9%. I absolutte tall er dette fra 15903 i 2004 til 17979 i 2013. En økning på 2076 personer. I samme periode økte også antall arbeidsføre kraftig.

            Er dette en kraftig økning? Hvis en ser videre på hva som skjuler seg bak tallene finner en at alvorlighetsgraden av sykdommene/problemene disse sliter med så finner en at de er mer alvorlige enn tidligere.

            Videre finner vi at 59% av de unge uføre er ute på grunn av psykiske lidelser eller adferdsforstyrrelser. 14% på grunn av medfødte misdannelser eller kromosomfeil, 12% på grunn av sykdommer i nervesystemet og 15% på grunn av andre sykdommer. Jeg kjenner mange i disse gruppene, og jeg er ikke misunnelig på noen av dem. Ei heller har jeg noen som helst grunn til å tro at disse ikke ville jobbet om de kunne (mange jobber da også i en verna bedrift som er min nærmeste nabo)

            Så hvem er det som er problemet her? De 2500 med kromosomfeil eller medfødte misdannelser? De 2150 med sykdommer i nervesystemet? Eller er det de 10600 stakkarne som sliter med psykiske lidelser og/eller adferdsforstyrrelser, ofte på grunn av overgrep og annet som de ikke selv er skyld i?

            Det er forskjell på å barbere seg og å skjære over halsen. Det er klart det finnes snyltere der ute, men å påstå at de utgjør et stort problem er en grov overdrivelse og krisemaksimering. Det store problemet slik jeg ser det, er at alle fremskrivinger er basert på at vi skal øke vårt private forbruk med 50%. Da er det klart at det blir problemer. Jevnere fordeling av godene (altså ikke 100% utjevning, men mindre forskjell enn vi nå går mer og mer mot) og større innsats for fellesskapet av ALLE. Har du mer yter du mer. Dette prinsippet er gyldig i veldig mange andre sammenhenger: jeg er en stor og sterk mann, da hjelper jeg selvfølgelig til der disse egenskapene kan brukes, uten å kjefte fordi naboen som har dårlig rygg ikke deltar. Hvorfor skal ikke dette være naturlig i alle andre sammenhenger?

          • Håkon

            Hei Kjetil.

            Takk for svar og en fin debatt.

            Jeg deltar i diskusjoner fordi jeg ønsker å lære mer om hva andre mener og hvorfor andre har kommet til andre standpunkter enn meg selv.

            Du bidrar godt til dette og takker for det.

            For noen år siden var også jeg grunder. Sammen med tre andre fant vi opp en ny type alarm. Etter en del penger brukt fikk vi opp en prototype og vi var veldig stolte.

            Vi tok den med til Nasjonalmuseet og de likte det så godt at de sa : «Om dere får dette til så skal vi ha dette på kunstindustrimuseet til å starte med».

            Det var altså av nasjonal interesse. Da pengene gikk mot slutten spurte vi Innovasjon Norge om hjelp, men de kunne hjelpe til med startkapital og det hadde vi alt ordnet så det var ikke noe å hente.

            Vi syns det var leit at dette ikke ble noe av, men plutselig fikk en av gutta til å møte Næringskomiteen på Stortinget. De forstod produktet, men kunne ikke gjøre noe.

            I «etterpåpraten» kom en av politikerne å sa : «Du skjønner, dere er gutter fra østlandet. Hadde dere vært en dame fra distriktet hadde det vært noe helt annet».

            Altså : Produktet hadde vært det samme, nasjonal interesse den samme, men kjønnspolitikk og distriktspolitikk forseglet vår skjebne.

            Det er mye som må ryddes opp i….

            Jeg skjønner det du sier om at når en bedrift er oppe å går så kan man bli rikere saktere.

            Det er to poeng her jeg vil nevne :

            1. Om vi lager noen regler for å dempe utbytte så vil eiere se at de kan flytte bedriften til Sverige eller et annet land og unngå reglene.

            Dette vil svekke norske næringsliv og arbeidsplasser. Jeg tror av og til at man må se hvordan ideologi vil fungere i virkeligheten. Ikke det at jeg er noen utrakapitalist.

            Jeg forstår at vi må ha et sterkt tjenestenivå som er betalt av det offentlige og at offentlige må ha sine inntekter.

            Jeg tror også det er lurt at vi har en del likhet.

            Men! Jeg tror også at vi trenger noen superrike og gjerne noen fler enn i dag. Grunnen er at når f.eks. Hagen solgte Rimi så var det ingen i Norge som var rike nok til å kjøpe det.

            Joa Johan H Andresen kunne selge alt han eide å få penger nok. Men, da måtte han selge det og andre igjen kjøpe det. Eller Røkke for den saks skyld.

            Derfor ble Rimi solgt til utlendinger og overskuddet av bedriften går rett ut av landet. Og det er veldig trist å se.

            Men kan da si at det er av nasjonal interesse å ha norske eiere. Og for å få til det så må noen ha penger.

            2. Staten er den desidert største eier av norsk næringsliv. De tar ut 80% utbytte av overskutt i Statkraft. Noe som er uhørt høyt og som svekker bedriftens vekstmuligheter.

            Det er også deleide selskaper der staten er største eier. Av de største her har vi Statoil, Telenor og Kongsberggruppen. Når staten ønsker utbytte her må utbyttet deles med alle aksjonærer.

            Om vi skal dempe eieres uttak av midler må altså også staten dempes. Og det vil svekke inntektskilden langt mer enn f.eks. fjerning av div skatter som visstnok fører til så dårlig tjenestetilbud til befolkningen.

            Så kan man kanskje si at de selskapene der staten er medeier skal kunne ta ut mer enn der det kun er private eiere.

            Det vil gjøre at interessen for å være medeier med staten er langt større enn de bedrifter som er heleide private. En aksje i Statoil vil bli langt mer attraktiv enn en aksje hos en møbelprodusent.

            Dette vil skade mange disktriktsarbeidsplasser og lage et skjevt næringsliv.

            De unge som ikke jobber : Jeg sier ikke at de er late. Men, det er en utvikling her som er ganske farlig. Om man blir ufør før 30 så må samfunnet betale for den personen i ca 40 år før pensjonsreglene kommer inn. Det er altså en langt dyrere oppgave for samfunnet enn om en som er 57 blir ufør.

            Om man liker det eller ikke så blir da kaka til andre oppgaver mindre, så det er viktig å ha fokus på hvorfor de unge blir uføre.

            Vi ser f.eks. at de som ikke klarer å fullføre skolegang har større sjanse for å bli ufør enn de som fullfører.

            Dette er ikke latskap. Men, det forteller oss at vi må være flinkere til å fange opp og også ikke tenke at alle skal gjennom samme kværna. Vi må akseptere at folk er forskjellige og lærer forskjellig og har andre interesser.

            Jeg kjenner en som gikk på tømrer for noen år siden. Han bor i utkantnorge og faren var bonde og hyttebygger og gjorde alt mulig. Etter å ha gått en stund på tømrer sa han til meg : «Jeg forstår ikke hvorfor jeg må lære om Napolion».

            Han sluttet og er ufaglært, men har lært av pappa hele livet og er flink og klarer seg.

            Ikke alle har en pappa som kan gjøre dette og da faller man rett og slett ut.

            Jeg er ikke sikker på satsene, men om man blir ung ufør så får man.. 250.000 i året? Usikker, men la oss regne med det.

            La oss si at personen er 25 (ca snittet 18-30 gruppen). Da får man at det er 42 år til pensjon. Da får man 10.500.000 kr i dagens kroneverdi.

            Så ganger vi dette med økningen fra 2004 til nå ca 2000 personer: Da får vi 21 milliarder kroner.

            Om du tar hele gruppen på 17979 så får du 10.500.000 * 18.000 = nesten 200 milliarder kroner.

            Det er hva det koster å ha denne gruppen ufør til pensjon.

            Så – du kan godt si at andelen i arbeid økte, men det betyr ikke at vi må ha fokus på å prøve å få denne gruppen arbeidsfør.

            Og – tenk deg at vi får nedgangstider og arbeidsledigheten øker og andelen i arbeid går ned – er det da egentlig et argument ovenfor de unge uføre?

            Det er jo ikke det. Og det viser at de to argumentene egentlig ikke henger sammen.

            Jeg er helt enig med deg når det kommer til de med sykiske problemer. Jeg kjenner tre som er uføre pga dette.

            En er psykisk syk pga tidligere eksperimentering med narkotika og personen kommer aldri til å bli arbeidsfør igjen.

            En er psykisk syk pga depresjoner ved for mange hendelser på en gang. Hun fant ut at hun var lesbisk i voksen alder og samtidig skjedde det dramatiske ting på jobben hennes. Hun ble selvskader, satt på feil meidisin og ble pasient på et sykriatisk sykehus som egentlig ikke forstod henne. Hun ble passivisert. Fikk diabetes pga lite bevegelse, hjerte og blodtrykk problemer og kols. Hun kommer ikke tilbake.

            Den tredje, en russevenn av meg, vet jeg egentlig ikke hvorfor er psykisk syk. Han jobbet og var så flink i jobben sin og så skjedde det noe.

            Men! Da jeg drev med dette alarmgreiene husker jeg han sa : «Håkon, om du trenger noe programmering til det alarmsystemet må du bare si ifra. Jeg sitter jo bare her hver dag likevel».

            Dette tyder på at det er arbeidsevne der men at det kanskje er mer ønske om å spille dataspill til langt på natt enn å ha ed disiplinert liv.

            Så – jeg tror vi kan gjøre mye og få mange helt eller delvis i arbeid.

            Når det er snakk om så mye penger som 10 millioner over et liv så har samfunnet interesse av å bruke en del penger på å få personen frisk og i orden.

            Vi MÅ se hardt på psykriatrien vår. Jeg vet om mange hvor krisen er over, men som ikke fungerer og ikke kan jobbe.

            Her MÅ det satses. Og også åpne for å behandle i utlandet om de har bedre tilbud enn oss og mindre kø enn oss.

            Vi må ha fokus på pasient, ikke system.

            Nå er det hyttetur. Snakkes mer over helgen. God helg til deg.

  • Jan_Johansen_dy

    Borgerlønn er løsningen på dette uføre. Motsatt av hva «folk flest» tror, vil de færreste mottagere av borgerlønn havne i 100% passivitet i sofaen. Tvert i mot vil borgerlønn generere initiativ, & grundervirksomhet, vel og merke uten all angst og stress som slikt medfører i dag. Borgerlønn vil også sette en stopper for underbetalt slaveriarbeid i ulike service-yrker.

  • TomEver

    Litt tåpelig av artikkelforfatteren å prøve seg på stråmenn og ignorere hva som skjer.

    F.eks.:

    Artikkelen dreier seg om bekymringene for hvor dårlige det vil gå for norsk økonomi hvis det går dårlig med norsk økonomi (ja, artikkelen bygger på et så banalt sirkelargument).

    Poenget er at det går bra i dag fordi vi har oljen og høy sysselsetting m.m. Hvis vi ikke lenger har oljen så vil det plutselig gå mye verre, og velferdssystemet vil få det langt vanskeligere.

    At Norge har imponerende høy produktivitet, høy sysselsetting generelt, langt høyere sysselsetting blant kvinner enn OECD-gjennomsnittet, lav arbeidsledighet, og et oljefond som begrenser inflasjonsfaren.

    Høy sysselsetting/lav arbeidsledighet er ikke så rart. Oljen gjør at vi er «kjerringa mot strømmen». Jeg vet ikke hva det ligger i høy produktivitet. Er det at vi tjener mye per hode? Da er det igjen på grunn av oljen.

    Solvik-Olsens forestilling om at vi kun har råd til velferdsordningene så lenge det er olje, er heller ikke holdbar. Det er det høye sysselsettingsnivået i Norge som, både i dag og i framtida, er vår fremste ressurs, noe som også nylig ble påpekt av Holdenutvalget.

    Sysselsettingen er jo i stor grad et resultat av nettopp oljen. Poenget er at hvis oljen forsvinner så vil mange stå uten jobb og ting vil balle på seg. Dette vil skape store problemer for velferdssystemet.

    • Ketil Anthun

      Her tar du feil: disse argumentene holder mål selv om oljen blir holdt utenfor. Det går faktisk bedre her enn i de fleste andre land, olje eller ikke. Mye av årsaken er relativt lav ulikhet mellom folk.