Derfor setter vi grønt først

– Kan jeg kjøpe denne klasen bananer av deg?, spurte Tony en mann i strandkanten og viftet med en femtidollarseddel. – Nei, svarte mannen kontant. Bananene er ikke til salgs.

Vi er på Tuvalu, en fattig lavtliggende øystat midt i Stillehavet. Mitt hjem i nesten et halvt år. Noe av det vi «vestlige» lengter mest etter er smaken av fersk frukt eller grønnsaker. Bare ett eller annet som ikke er hermetisert, tørket, fryst eller frityrstekt. Men ikke engang for 300 norske kroner kunne kameraten min få kjøpt en klase av de deilige søte bittesmå bananene. I takt med stigende havnivåer, endrede nedbørsmønstre og overbefolkning, har jordsmonn og ferskvannskilder blitt for salt for de skjøre plantene. De siste årene har bananene blitt mer og mer sjeldne. Det gjelder også papaya og rotfrukten som de kaller «pulaka». Ja, bortsett fra kokosnøtter er egentlig alt som tradisjonelt har vokst på øya nå blitt mangelvare.

Hva gjør du når den isolerte øya du bor på er i ferd med å gå tom for vann?

Som Naomi Klein påpeker i boka «This Changes Everything», kan stillehavsøyene være gode miniatyrbilder på verden. På Tuvalu ser vi overforbruk av ressurser, forurensing av drikkevann og rask urbanisering, samtidig som det oppstår klimarelaterte endringer i form av havnivåstigning, sterkere stormer og uregelmessig regn. Det fører til mangel på rent drikkevann og forsalting av jordsmonnet. Når tørken rammer, slik den gjorde mens jeg bodde på øya i 2011, tømmes regnvannstankene raskt. Hva gjør du når den isolerte øya du bor på er i ferd med å gå tom for vann? Plutselig har det ingenting å si hvor mange dollarsedler du har mellom hendene. Til syvende og sist er vi alle avhengig av en mangfoldig og fruktbar natur, og et stabilt klima. Derfor setter De Grønne klima- og miljøsaken først.

Les Magne Flemmens essay om Naomi Kleins bok «This Changes Everything – Capitalism vs the Climate» og Åshild Lappegård Lahn: En miljøpolitisk vekker

Klima er viktigst
Som eneste parti har De Grønne økologisk bærekraft som grunnsyn. Vi representerer en ny grønn akse, og en ny kraft i norsk politikk. Og vi driver norsk klima- og miljøpolitikk framover. For halvannet år siden var det lite snakk om hva vi skal leve av etter olja, eller om å bruke Oljefondet til grønne investeringer. To måneder før forrige stortingsvalg var ikke klima- og miljø tema i valgkampen. I dag prøver til og med Arbeiderpartiet å framstå som et reelt klimaparti. Oslovalget ser ikke ut til å bli noe unntak. Spørsmålet er hvor mange ganger miljøbyråd Guri Melbye må posere på sykkel for å overbevise velgerne om at motorveiutbygginga i Oslopakke 3 er en god klimaløsning.

Før vi kan snakke om hvordan, eller hvorvidt, byrder og goder skal fordeles, må vi ha noe å fordele.

Mange velgere skjønner at klima er vår tids viktigste sak. De skjønner også at store ambisjoner og mål ikke automatisk fører til handling. Derfor er De Grønne i sterk vekst. Mellom 2007 og 2014 har medlemstallene våre vokst fra 270 medlemmer til nærmere 7000. Nye medlemmer og velgere kommer fra både høyre- og venstresiden. De har skjønt det: Før vi kan snakke om hvordan, eller hvorvidt, byrder og goder skal fordeles, må vi ha noe å fordele.

Les Lars Haltbrekken og Ellen Paalgard i Naturvernforbundet: «Engasjement forandrer alt».

Målet er bærekraft
For å sikre bærekraft, må vi lage regler som stopper enkeltaktører fra å undergrave velferden til alle andre, både i dag og i framtida, ved å tømme ressursgrunnlaget og forurense. Verken en stat, et selskap eller en enkeltperson har rett til å fråtse, for så å sende regningen til andre land eller andre generasjoner. I Norge lever vi allerede i et samfunn som er i tråd med mange av de viktigste anbefalingene til Klein. Vi har sikret felles råderett over de store naturressursene våre, og har lover og en forvaltning som er satt opp for å beskytte naturmangfoldet og sikre at forurenser betaler – inkludert en CO2-avgift. Men ennå er det langt igjen før vi har brukt disse virkemidlene godt nok. Oljebransjen har  for eksempel alt for frie tøyler til å undergrave våre felles klima- og miljømål.

Verken den forrige eller den nåværende regjeringen har klart å gi næringslivet rammevilkår som legger til rette for det grønne skiftet.

Heldigvis kan dette løses innenfor det samfunnet og det demokratiet vi har. Det krever ikke en revolusjon, men et radikalt grønt skifte i prioriteringene vi tar, enten det er i statsbudsjettet, i konsesjonsrundene for norsk sokkel, i forvaltningen av oljefondet eller i arealplanleggingen. Vi har virkemidlene, og et system som fungerer – nå må vi sette dem inn i ett nytt grønt gir. Det betyr ikke at vi ikke også kan få nytte av nye institusjoner. Verktøy som mål på bærekraft, klimalov, inntektsutjevning og finansskatt kan bidra til å endre det økonomiske systemet gradvis mot det endelige målet: et bærekraftig samfunn.

Trenger omstilling
Verken den forrige eller den nåværende regjeringen har klart å gi næringslivet rammevilkår som legger til rette for det grønne skiftet. Næringslivet og investorer kan spille en nøkkelrolle. På Zero-konferansen hørte vi for eksempel at både GE Healthcare Lindesnes og jern- og stålprodusenten TiZir har redusert utslippene sine kraftig.

Les Marius Holm i Zero: «Ny økonomi eller ny politikk?»

Grønn økonomi handler om å vri fokuset fra arbeidseffektivitet til ressurseffektivitet.

Næringslivet er ekstremt omstillingsdyktig, men de trenger andre rammevilkår enn de får i dag. Vi kan ikke fortsette å belønne fossilbasert virksomhet som risikerer å ødelegge større verdier enn den skaper. Dessverre foreslo Solberg-regjeringen å øke statlige investeringer i oljevirksomhet med åtte milliarder kroner i 2015. Den klart største satsinga i hele budsjettet! Det er galskap å ytterligere subsidiere oljeindustrien når vi vet at vi allerede har funnet alt for mye. På samme måte er det galskap å gjøre det billigere å kjøre bil, når utslippene fra transportsektoren har økt med 27 prosent siden 1990.

Grå-grønn akse viktigere enn rød-blå
Problemet med dagens økonomiske system er at det baseres på evig økonomisk vekst drevet av ikke-fornybar energi, gratis forurensing av hav, luft og jordsmonn, og et ikke-bærekraftig ressursuttak. Grønn økonomi handler om å vri fokuset fra arbeidseffektivitet til ressurseffektivitet. Det må være dyrt å sløse med ressurser og det må gi konkurransefortrinn å være bærekraftig. Derfor vil vi skattlegge miljøskadelig virksomhet og investeringer hardt, og gi tilsvarende lettelser til grønne og sosiale investeringer.

Les Jo Skårderud: «Min grønne drøm er rød».

Klima og bærekraft er saker som alle, på tvers av de gamle blokkene, bør være opptatt av. Det betyr ikke at de politiske skillelinjene som løst kan defineres som ”høyresidepolitikk” eller ”venstresidepolitikk” er irrelevante eller utdaterte. Det vil stadig være viktig å diskutere saker som økonomisk fordeling, likestilling, eiendomsrett, skattenivå, integrering, innvandring, utdanningspolitikk og bruk av offentlig eller privat sektor i tiårene framover. Men alle disse diskusjonene blekner når man, som på Tuvalu, ikke kan dyrke flere bananer, eller går tom for rent drikkevann. I møte med en stor krise må man av og til legge andre stridsspørsmål til side, og finne sammen om effektive løsninger. Klima er vår tids viktigste sak. Derfor burde dagens politiske partier heller måles etter hvor de ligger på den grå-grønne-aksen, enn hvor de er på den rød-blå.

 

Se video fra debatten «Klimakutt og kapitalisme – må vi endre det økonomiske systemet for å redde klimaet?» arrangert av Manifest Tidsskrift, Naturvernforbundet Oslo Øst og Klassekampen. 

  • Ulf H. Stokke

    Klimakrisen er et direkte resultat av kapitalismen. Det vil være mye enklere å gjøre noe med klimagassutslippene hvis ressursene er fordelt likt, systemet må derfor ikke bare endres, men fjernes! Det er altså en og samme diskusjon.

    Så: den blå-røde aksen tilsvarer den grå-grønne!

    • Anders S. Danielsen

      Aha, så det er derfor landene som ikke har hatt vestlig kapitalisme har historisk vært guds gave til miljøet. Jeg drømmer meg tilbake til vakre sovjetiske gressgrønne enger og rene kinesiske elver. *sukk*

      • Ulf H. Stokke

        At jeg kunne være så dum! Du har naturligvis helt rett: Det eneste tenkelige alternativ til kapitalisme er selvfølgelig brutale persondiktatur.

        Du skal se markedets usynlige hånd kommer oss til unnsetning denne gangen også! *gråte meg i søvn, rørt over markedskreftenes fortreffelighet, ja, selve definisjonen på frihet*

        • Anders S. Danielsen

          Det er heller ikke mitt poeng at brutale persondiktatur er eneste tenkelige alternativ til kapitalismen, men når du skriver «Klimakrisen er et direkte resultat av kapitalismen.» så er det altså ikke feil, men upresist. Klimakrisen er et direkte resultat av all industriell økonomisk aktivitet. Denne iboende svakheten i vårt økonomiske system og hvordan mennesket har sett på naturen siden den industrielle revolusjon (og kanskje før det) beskriver artikkelforfatteren ganske godt. Forbruksvekst, en styrket middelklassekjøpekraft og industriell ekstraktivisme derimot, er godt representert på den røde siden, og med mindre du har noen annen god empiri, så er ikke «den blå-røde aksen tilsvarer den grå-grønne!» en spesielt sterk påstand. Særlig svakt blir det når man snakker om at systemet må fjernes, uten å følge opp med hvordan. Det eneste partiet som snakker om det i den norske partifloraen er ikke akkurat noen folkelig massebevegelse. Skal 1 % av befolkningen fjerne systemet til de resterende 99 %? Eller skal de først blir 50 % eller helst mer om man skal endre hele samfunnet? Hvor lang tid tar det før de er det? Har vi tid til å vente på det?

          • Ulf H. Stokke

            Poenget ditt forsvant muligens litt i ironien. Bra du kommer med en oppklaring.

            At et voksende mindretall vil demokratisere økonomien ser vi tydelig med framvoksten av sosialistiske partier i både Hellas og Spania. (Hellas: Syriza 29%, Spania: Podemos 28%). Det må tydeligvis en krise til, økonomisk og/eller økologisk?

            Systemet kan ikke fjernes før flertallet vil det, og utviklinga i Europa (og Latin-Amerika?) ser ut til at vi kan komme dit før det er for seint.

            Fram til da så er nok de fleste på den sosialistiske venstresida for alle tiltak som bedrer situasjonen, men det mener jeg altså blir å flikke på problemet, ikke løse det.

            Er det mulig å se for seg at det går an å regulere forbruket uten at kjøpekrafta til (kun) arbeider- og middelklassen må ofres? Kan produksjonen legges om slik at vi produserer det vi FAKTISK trenger?

            Er det i dag land med kapitalistisk økonomi som står for de største klimagassutslippene? Skulle gjerne ha gjort det, men jeg er redd det er for seint å be Stalin og Mao om å skjerpe seg.

          • Anders S. Danielsen

            Ironien min var for å bevise at planøkonomi ikke har hatt noen god ressursallokasjon. Dere kan gjerne gamble og risikere systemet vårt på et nytt forsøk, og jeg kan skjønne hvordan tanken er tiltrekkende, men da bør dere MINST ha 3/4 av stemmene. For meg er det demokratisk at eierskapet i økonomien er mangfoldig og lokalt, og holdes unna de største aktørene. Jeg ønsker å kjempe mot at store transnasjonale selskaper får stor makt, på samme måte som jeg ønsker å kjempe mot en allmektig stat. Da er for eksempel privat eiendomsrett en av de viktigste prinsippene i samfunnet. Så jeg håper ikke planen er å få like over 50 % og så bruke den knappe majoriteten til å konfiskere og velte og ekspropriere og alt det andre som nødvendigvis må ligge i en sånn «demokratisering» i regi av ytre venstre. Hvis dere først drømmer om å ta fra meg den lille bedriften min og «demokratisere» den, så sørg i hvert fall for at jeg er med på leken.

            Så er jeg veldig glad for at du sier at dere også er med på gode tiltak før partiet Rødt har fått – la oss si – 75 % av stemmene. Selv om du aner håp er det nemlig veldig få statsvitere og andre valgforskere som ikke ville fått kaffen i halsen om du hadde kommet med dét tallet. I 2013 lå tilsynelatende alt til rette for et godt valg for ytre venstre – velgerne var i vill flukt fra de sosialdemokratiske partiet. Det er grunn til å tro at Rødt i det valget nær makset sitt potensiale, og om det er klimahåpet vårt, så mener jeg vi like gjerne kan dra inn årene først som sist. Vi er helt avhengig av i denne klimakampen at også ytre venstre begynner å snakke om de gode tiltakene, og ikke bare de gode utopiene. Hvis jeg sier «CO2-avgift» og «flytende moms som gjør forurensende varer dyrere» og du sier «velte systemet» og «avskaffe kapitalismen» så snakker vi ikke samme språk. Det er vi avhengig av skal vi gjøre noen framskritt.

            Så lurer jeg på om det ikke har lurt seg inn en stråmann her: «Er det mulig å se for seg at det går an å regulere forbruket uten at kjøpekrafta til (kun) arbeider- og middelklassen må ofres?» Det er selvfølgelig de aller rikeste som må ofre aller mest av sin kjøpekraft. De Grønne har i sitt alternative statsbudsjett både løsninger som finansskatt og sterk progressiv formuesskatt. Jeg tør påstå vi er kanskje mer omfordelende enn til og med SV. Budsjettet kan leses her: https://www.mdg.no/budsjett

          • Ulf H. Stokke

            Ja, å ta fra deg den lille bedriften din er det første som blir gjort. For det er vel det som er sosialisme? Så lenge du ikke bruker kapitalen din til å utbytte andre så får du helt sikkert beholde den, trøst deg med det. Jeg ser at du snakker om «demokratisering» mens jeg faktisk skrev demokratisering, og en allmektig stat, hvor har du det fra? Kjørt deg fast i Kina- og Sovjet-sporet?

            Det som derimot er «demokrati» er at et bittelite mindretall sitter på det aller meste av ressursene, slik vi også har fått det i Norge. Men det er vel greit, så lenge de «skaper arbeidsplasser»?

            At «markedet» skal løse klimakrisa er utopisk, for det er vel det dere har tiltro til? Markedet følger det som til enhver tid er lønnsomt, uavhengig om det er bærekraftig eller ikke. Det hjelper ikke å vise til grafer med nedgang i prisene for solcellepanel all den tid klimagassutslippene faktisk øker.

            Klimakrisa er et systemproblem, vi kan velge å fortsette i det eller vi kan velge å bryte med det. Fram til da må vi for all del kjøre el-bil og ha en kjøttfri dag i uka, men det kommer fortsatt ikke til å løse problemet.

            De Grønne har flust med gode intensjoner, men, slik jeg ser det, ikke gjøre noe med roten til problemet.

          • Anders S. Danielsen

            Så snilt av deg å la meg beholde bedriften :) Så du vil ikke bruke staten til å demokratisere økonomien?

            Jeg har aldri sagt det du setter i sitattegn: «skaper arbeidsplasser». Det har aldri vært del av min argumentasjon.

            At markedet (uten anførselstegn) skal løse klimakrisa har jeg ingen tro på, men markedskreftene er mektige og kan brukes. Du har rett i at markedet «følger» det som er mest lønnsomt, derfor må vi gjøre bærekraftig atferd lønnsomt gjennom grønt skatteskifte. Noen typer ressursuttak er så belastende at de må forby. Dette er praktiske – og gjennomførbare – tiltak som er mulig å få på plass uten at analysen krever at partiet Rødt får 50 eller 75 % av stemmene.

            Klimakrisa er et systemproblem, og derfor må vi endre systemet i takt med at vi løser problemet. Jeg kan ikke spå hvordan økonomien vil se ut i framtida, og er grunnleggende skeptisk til de som mener de sitter på sannheten om hva som er «roten av problemet» og fasiten på hvordan vi skal løse det.

            Å velte eller avskaffe et system har vært forsøkt gjort mange ganger i historien, og det er en gigantisk risiko jeg tror de færreste mennesker i Norge er villige til å ta. At vi -egentlig- er utbyttet og undertrykt tror jeg du vil ha vanskeligheter med å få solgt som idé.

            Ytre venstre har flust med gode intensjoner, men har kjørt seg fast, slik jeg ser det, i et spor der maktkritikken av de store transnasjonale selskapene baner vei for et livsfarlig maktmisbruk av staten.

          • Ulf H. Stokke

            Du setter altså likhetstegn mellom demokratisk kontroll over ressursene og å ta fra folk bedriftene, minner mest om et gufs av gammel propaganda.

            Hvem mener du skal håndheve lovene og iverksette tiltakene du foreslår, om ikke staten? Hvis staten er virkelig demokratisk vil den ikke ha behov for å legitimere seg selv, staten – det er oss, vet du, for å bruke en klisje.

            Som sagt støttes alle gode tiltak, men jeg ser altså på det du kommer med som for lite, det er ikke tilstrekkelig. Det er fint å male fasaden, men det hjelper lite når rønna er råtten.

            Hånd i hånd med maktkritikken av multinasjonale selskap evner samtidig de fleste på venstresida å kritisere imperialisme og statlig maktmisbruk. Sett sånt!

            Jeg er fullt innforstått med at ideén er «vanskelig å selge» i Norge, men det ser ut som det stiller seg litt annerledes andre steder (Hellas, Spania, Irland). For noen virker ideén som god, hvorfor det, har de ingenting å tape? Og hva med de som virkelig blir utbyttet og undertrykt? Lykke til med å «selge» de ideén om «flytende moms» og «CO2-avgift».

            Nå er klimakrisa global, men hva gjelder vårt eget land synes det lurt å gjøre noe med økonomien (og økologien) FØR krisa kommer for fullt, ikke vente til etterpå.

            God jul!

          • Ulf H. Stokke
          • Anders S. Danielsen

            Hei! Ja, den syns jeg var veldig bra. Jeg liker godt at han har satt seg inn i historien og har god forståelse av ideologisk/filosofisk grunnlag. Analysen om forskjellige faser er også god. Jeg synes han har et premiss om at velgere som egentlig ville stemt Rødt/SV blir delvis lurt til å stemme på MDG, og det synes jeg er feil. Jeg tror velgerne fatter et godt og informert valg når de velger grønt isteden for sosialistisk/kommunistisk. Dermed blir også resten av den økonomiske kritikken litt merkelig for meg, for MDG er ikke et sosialistisk/kommunistisk parti, og kan ikke stå til ansvar for å ikke føre den politikken. Ideene om at nullvekst og desentralisering av økonomien ikke er tilstrekkelige kan stemme, men så lenge forklaringen av alternativet blir så innmari abstrakt og ikke-gjennomførbart har analysen liten betydning for (i hvert fall for min) politiske hverdag. Vi i MDG er nødt til å forholde oss til den politiske virkeligheten og hva vi kan få til der, men ærevære Rødt om de klarer å ikke gjøre det :)