Som lesere flest er Folket i første omgang mest nysgjerrig på om det selv er nevnt i teksten. Folket visste på forhånd at det skulle stå et eller annet om demokrati i Grunnloven, og i og med at demokrati betyr folkestyre burde dette tilsi at Folket ble tildelt en betydelig rolle. Ingen hovedrolle kanskje, men i alle fall en fremtredende birolle. Type John Turturro i The Big Lebowski. Siden Folket for anledningen leser Grunnloven på en Mac trykker det inn cmd + f og skriver inn «Folket» i søkefeltet.

Ett treff
Ett treff: § 49. Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget. Folket vil nødig anklages for å være selvopptatt, men det hadde håpet på en noe mer omfattende tilstedeværelse. Dessuten kan det ikke huske på noe tidspunkt å ha overlatt makten til Stortinget, noe som får denne paragrafen til å fremstå som litt suspekt. Folket skriver ikke dette for å kverulere, men det å velge mellom noen hundre representanter kontra det å styre seg selv er ingen ubetydelig forskjell. Hvorvidt Stortinget virkelig skal være det organ gjennom hvilket Folket utøver den lovgivende makt, er definitivt noe Folket selv på et eller annet tidspunkt burde ha tatt stilling til. Hvis ikke har Stortinget kronet seg selv, og det er jo ikke akkurat demokratisk.

Dessuten kan det ikke huske på noe tidspunkt å ha overlatt makten til Stortinget, noe som får denne paragrafen til å fremstå som litt suspekt.

Noen lesere har trolig allerede reagert på at Folket kaster bort tiden sin på å lese Grunnloven som først og fremst skal brukes av Stortinget, jurister og en og annen ekspert. Folket føler derfor for å si litt om hvorfor det gjør dette akkurat nå.

For det første har Folket fått med seg at det er grunnlovsjubileum i år. Som ved alle andre jubileum har Folket grunn til å frykte at en rekke aviser, radiokanaler og tv-stasjoner vil stille Folket masse spørsmål om hvorfor det er jubileum, hva det er vi feirer, hva Folket synes om dette osv. Som regel er meningen med disse reportasjene å få Folket til å fremstå som komplett åndssvakt. I år skal imidlertid Folket være forberedt.

Partiet for folk flest
For det andre har partiet for Folk Flest nylig kommet til makten og Folket kan ikke se at dette partiets representanter er mer representative enn de andre representantene. Ikke engang Folkets antatte primærbehov har blitt bedre tilfredsstilt: Folket har kun fått marginalt lavere skatt, det er fortsatt ørten bomstasjoner fra Oslo til Østfold og don’t get me started on tobakksavgiftene. Når Folket nå er i ferd med å gå tom for populistiske partier å stemme på vil det undersøke hvilke oppgaver det selv eventuelt måtte påta seg om det ga representantene sparken og valgte å styre seg selv.

Disclaimer: Når Folket her skriver «gi representantene sparken» er det innerforstått med Grunnlovens §112, som slår fast at den eneste legitime måten å gjøre dette på er å: 1. Velge et tilstrekkelig antall nye representanter til å endre Grunnloven og oppheve Stortinget. 2. Gjenta denne prosedyren ved neste stortingsvalg. 3. Sørge for at de nye representantene faktisk sparker seg selv. Selv om det hadde gått raskere med giljotiner er Folket nå så godt oppdratt og tålmodig at det ikke har noen planer om å være obsternasig. Folket ønsker å uttrykke dette eksplisitt for å avverge anfall blant de i befolkningen som fortsatt lider av post-sovjetisk stress-syndrom. Tilbake til Stortingets oppgaver.

Da burde Folket også være i stand til å utføre de samme oppgavene i større skala.

I §75 finner Folket oppramset alt det som tilkommer Stortinget. Det er altså dette Folket måtte ha fikset på egenhånd hvis det valgte å gi representantene sparken. De første punktene burde ikke by på store problemer, tenker Folket. Give og opphæve Love… aabne Laan paa Rigets Kredit… føre Opsyn over Rigets Pengevæsen. Folket gir seg selv en rekke regler stadig vekk og har over lengre tid hatt relativt god kontroll på sin egen privatøkonomi. Da burde Folket også være i stand til å utføre de samme oppgavene i større skala. Det er først ved punkt f at Grunnlovens intrikate formuleringer vekker Folkets overjeg som setter det demokratiske begjæret på plass: »Hvem er det egentlig du tror du er? Du skjønner jo ikke engang hva som står her. Og du skal liksom lade [d]ig forelægge Statsraadets Protokoller og alle offentlige Indberetninger og Papirer? Du gidder jo ikke engang å lese en hel avis om dagen. Dessuten heter det bokstav f, ikke punkt. Idiot».

Folket må medgi at det høres ut som skrekkelig mye arbeid å lese alle disse offentlige papirene. Spesielt hvis dette skal gjøres på kvelden etter at Folket er ferdig på jobb og mangler den nødvendige konsentrasjonen. De få gangene det har gitt seg i kast med stortingsmeldinger har det som regel strandet et eller annet sted i innledningskapittelet. Skjønt, hvis Folket kunne jobbet litt mindre hadde det kanskje hatt den nødvendige konsentrasjonen. Folkets største utgift for tiden er husleien, så hvis denne ble kuttet ut kunne Folket ha trappet ned jobbingen. Den akk så pålitelige Grunnloven har imidlertid foregrepet det Folket feilaktig trodde var en brilliant ide og satt en effektiv stopper for redistribusjon av eiendom: $105. Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen. Siden Folket ikke har myndighet til å få åpnet statskassen blir det ikke noe gratis tak over hode med den Grunnloven her, hvilket betyr at det fortsatt må jobbes åtte timer om dagen.

Lese fra begynnelsen
For å bevise for seg selv at det faktisk kan klare å lese offentlige papirer selv etter en åtte timers lang arbeidsdag bestemmer Folket seg for å starte med å lese Grunnloven grundig fra begynnelsen av, og ikke bare hoppe rundt i teksten slik det har gjort til nå. Dette virker imidlertid mot sin hensikt fordi Grunnloven er konstruert slik at enhver som leser Grunnloven fra starten av skal gi opp. Fra og med §3 til og med §48 handler det for det meste om en konge som tilskrives fullmakter han ikke har i dagen samfunn, noe som får enhver leser uten kompetanse i rettskildelære til å stille seg spørsmålet om man faktisk leser riktig tekst. Videre kunne man nesten mistenke at disse paragrafene har blitt beholdt i Grunnloven for å minne Folket på at det kunne ha vært adskillig verre. Nå utøver Folket tross alt sin lovgivende makt gjennom Stortinget, mens i gamle dager fantes det en konge hvis person varhellig, og som verken kunne lastes eller anklages. Om han ble klin kokos hadde ikke Folket mye det skulle ha sagt.

Om han ble klin kokos hadde ikke Folket mye det skulle ha sagt.

Etter å ha pløyd seg igjennom paragrafene om kongen har Folket blitt utmattet av sine egne dagdrømmerier. Heldigvis har Grunnloven sørget for at Folket har fått gode nok argumenter til å gi avkall på sin egen demokratifantasi uten sentimentalitet. For det første har Grunnloven lært Folket at det ikke forstår seg på styre og stell. Folket burde heller konsentrerer seg om viktigere ting. For eksempel å skaffe seg en ny dress slik at syttende mai kan feires med en viss verdighet. For det andre innser Folket at det kunne hatt det mye verre, en innsikt som med det samme vekker feststemningen i Folket. Hipp, hipp, heisan, hurra, tenk på barna i Afrika!