First House bør svartelistes

eivindtraedal

First house har blitt tatt med buksene nede i et forsøk på å hanke inn en av de skitneste oppdragene man kan tenke seg: Å redde fossilsektoren fra «Trusselen om svartelisting» ved å påvirke politikere til å ikke trekke pengene våre ut av fossile investeringer i utlandet. Forslaget ble sendt til den globale globale olje- og gassorganisasjonen OGP. Avsløringene har vakt en interessant debatt om rollen til byråer som First House. Det er på tide å spørre seg om ikke selskapet selv bør trues med svartelisting av forvaltere av norske skattepenger.

Tjener fett på offentlig sektor
Offentlig sektor er en stor oppdragsgiver til First House. Kommunikasjonsbyrået har solgt sine tjenester innen politisk påvirkning til flere norske kommuner, blant annet for å påvirke store veiprosjekter og andre beslutninger. Bistand til mediearbeid er mindre problematisk, men First House lover mer enn det. De tilbyr eksklusiv tilgang til beslutningstagere og politiske prosesser.

Det er svært betenkelig at skattebetalernes penger skal gå til å påvirke Stortingets beslutninger utenfor disse kanalene, og utenfor offentlighetens søkelys.

Det er uklart hvorfor en kommune skal leie inn et byrå for å påvirke en politisk beslutning. De har innvalgte representanter fra sine fylker, og de har tilgang til offisielle kanaler inn til alle relevante beslutningstagere. Det er slik demokratiet skal virke. Det er svært betenkelig at skattebetalernes penger skal gå til å påvirke Stortingets beslutninger utenfor disse kanalene, og utenfor offentlighetens søkelys.

Resultatene er også svært usikre. Avsløringer fra Dag og Tid viser at kommunene ofte får «råd» som i praksis innebærer å benytte seg av kanaler de allerde burde kjenne til. Ingen kommuner eller fylkeskommuner skal trenge å betale 3000 kroner timen eller mer til en mellommann for å få et møte med en stortingspolitiker, skrive en pressemelding eller kronikk, eller få vite datoen for en høringsfrist. Pengene kan i så fall heller gå til nødvendig etterutdanning til de åpenbart underkvalifiserte ansatte i virksomheten, eventuelt til nyansettelser. Men dersom hjelpen mot formodning skulle virke, er det snakk om en undergravelse av de demokratiske og åpne prosessene som i teorien skal avgjøre viktige spørsmål.

Våre stortingspolitikere skal bestemme milliarddyre veiutbygginger og andre saker basert på kunnskap og gjennom en avveiing av viktige hensyn og interesser gjennom en åpen demokratisk prosess, ikke på bakgrunn av utilbørlig påvirkning i skjulte kanaler mot betaling. Forhåpentligvis har denne skandalen vekket en sunn skepsis mot First house i norske kommuner og offentlige etater, men for sikkerhets skyld, kunne man tenke seg å ta et strengere grep: akkurat som våre felles pensjonspenger i oljefondet ikke bør investeres i å undergrave menneskerettighetene og andre sentrale verdier, bør ikke skattepengene våre gå til å undergrave demokratiske prosesser. First House bør svartelistes av norsk offentlig sektor. Disse mellommennene er illegitime, både for «kundene» og for produktene som intetanende blir solgt – våre folkevalgte. Også de bør svarteliste First House-topper fra sine telefon- og avtalelister.

En skitten jobb
Dersom du er enig i dette prinsipielle poenget, kan du for så vidt stoppe å lese her. Dette poenget er gyldig uavhengig av denne spesifikke skandalen. Men framstøtet til First House mot oljenæringa er ikke bare prinsipielt problematisk. Den spesifikke tjenesten de tilbyr i denne sammenheng, er å undergrave vår regjerings politikk på et ekstremt viktig område. I en tid der menneskeheten er i stand til å gjøre enorm og uopprettelig skade på planeten, er det viktigere enn noensinne at vi er velinformert, og at forskningsresultater raskt tas til følge.

Gjennom aggressive mediekampanjer, og kontakt med avgjørende politikere, sådde de tvil om farene ved røyking, sur nedbør og ozonhull, og bremset lovgivning i årevis. Den største innsatsen har blitt rettet mot klimaforskning.

First House gjør her et forsøk på å tre inn i en lite ærefull tradisjon i kommunikasjonsbransjens historie: som forsvarere av mektige interesser mot nødvendig regulering og mot vitenskapen selv. I boka «Merchants of Doubt», gjennomgår Naomi Oreskes og Erik M. Conwayden den langvarige innsatsen for å undergrave forskning og kunnskap fra amerikansk industri og deres innleide kommunikasjonsbyråer og tenketanker. Gjennom aggressive mediekampanjer, og kontakt med avgjørende politikere, sådde de tvil om farene ved røyking, sur nedbør og ozonhull, og bremset lovgivning i årevis. Den største innsatsen har blitt rettet mot klimaforskning. Innflytelsen har vært stor nok til at Bush-administrasjonen eksplisitt henviste til industrilobbyistenes desinformasjon når de utformet sin svake klimapolitikk, og brøt med Kyotoprotokollen. Stadig er amerikansk klimapolitikk kraftig svekket av denne brønnpissingen. Her er First House villig til å tre inn i de samme rekkene – attpåtil for utenlandske oppdragsgivere. Mistankene om at First House har forsøkt å kapre oppdrag fra kinesiske myndigheter skapte furore. Det samme burde naturligvis nyheten om at selskapet ønsker å tilby politisk påvirkning til utenlandske private selskaper, gjennom tjenestene til sine ansatte eks-politikere.

Fossilnasjonen Norge 
I Norge er det utvilsomt oljeinudstrien som har mest å tape på klimapolitikk, og mest å vinne på å påvirke politiske prosesser og det offentlige ordskiftet for å undergrave effektive klimatiltak. Norsk oljeutvinning fører til store klimautslipp i flere omganger. Først kommer utslippene ved utvinning av oljen, drevet av gasskraft (noe som stadig vil være tilfellet etter Arbeiderpartiets kuvending i Utsira-saken). Så har vi naturligvis den største kilden – utslippene fra forbrenning av gass og olje, noe vi slipper å forholde oss til, siden det stort sett skjer i utlandet. Deler av oljeinntektene veksles inn høyere privatkonsum og import av luksusvarer. Ti prosent av importen vår er nå fra Kina, som baserer seg på kullkraft. Deretter tar vi brorparten av oljeoverskuddet på handelsbalansen og investerer dem – i andre lands fossile næringer. Blant de 90 selskapene som står for 2/3 av alle verdens klimautslipp, er Statens pensjonsfond utland investert i så å si alle vi har mulighet til å investere i. Det er denne siste kilden til utslipp fra oljenæringa – i en lang kjede med klimaødeleggelse i alle ledd, som vi kan fjerne ved å investere pengene våre i andre næringer. Det er et museskritt i riktig retning, som kanskje vil innebære lavere avkastning, men det vil nødvendigvis også innebære at vi ikke bygger rikdommen vår på å undergrave all rikdom i verden gjennom klimaødeleggelse.

Hver liter olje og hver kubikkmeter gass fra norsk sokkel er et steg i denne retninga, og hver krone av inntektene vi reinvesterer i kull, olje og gass er et veddemål mot at vi skal klare å redde vår sivilisasjon.

Det burde være unødvendig å minne om sakens alvor, men det er ikke uten grunn at dette beskrives av både vår forrige og vår sittende statsminister som vår tids største utfordring. I sin bok «Storms of My Grandchildren» fra 2009, argumenterer klimaforsker James Hansen for at paleoklimatiske data, altså vår empiriske kunnskap om effekten av klimaendringer i fortida, indikerer at en forbrenning av alle fossile energikilder vil sette i gang en så kraftig oppvarming at jordkloden innen 500 år kan bli som Venus–- en død planet som ikke er beboelig for mennesker, med over 100 grader på overflaten og en giftig atmosfære. Forhåpentligvis vil dette scenariet ikke spille seg ut, men på veien dit er det også enorme ødeleggelser i vente, både kjente og ukjente, dersom vi ikke bremser utvinningen av fossile energikilder. FNs klimapanel advarer på det sterkeste mot å hente opp alle tilgjengelige fossile energikilder. Deres anslag innebærer at opp mot 80 prosent av oljen, kullet og gassen må bli liggende for å unngå katastrofale klimaendringer, og de påpeker at OECD-landene må gå foran. Hver liter olje og hver kubikkmeter gass fra norsk sokkel er et steg i denne retninga, og hver krone av inntektene vi reinvesterer i kull, olje og gass er et veddemål mot at vi skal klare å redde vår sivilisasjon.

First House vil direkte påvirke politikere for å sikre at vi fortsatt inngår et veddemål mot oss selv og kommende generasjoner. Det er noe av det mest nedrige et selskap kan gjøre. Det er ikke bare en undergravelse av demokratiet vårt de ønsker å selge når de skryter av å ha tilgang til beslutningstagerne, det er en undergravelse av vår felles framtid. Dette er en grunn til å revurdere selskapet både som ansatt og som oppdragsgiver, uansett sektor. I mellomtiden bør offentlig sektor, av rent prinsipielle årsaker, ikke tillates å bruke skattebetalernes penger på å kjøpe denne typen påvirkning utenfor de åpne og demokratiske kanalene de allerede har tilgang til.

  • Pepsigro

    Er det ikke en smule autoritært å regulere hvem våre folkevalgte skal snakke med?

    • eivindtraedal

      Hold an, skal bare hente opp bullshitbingoblokka mi og krysse av «autoritær» her, så kommer jeg tilbake med svar etterpå. Sånn.

      • Pepsigro

        Virkeligheten blir ikke mindre reell av at du pakker den inn i ironi. Du ønsker kanskje ikke svare på spørsmålet?

        • eivindtraedal

          Jeg anerkjenner at virkeligheten er reell, og kommer nå med mitt svar: det jeg tar til orde for her, er at våre kommuner og andre offentlige instanser ikke bruker penger på bedrifter som tilbyr påvirkning på beslutningstagere ut over de etablerte åpne og demokratiske kanalene. De må gjerne snakke med dem, men skattebetalernes penger bør ikke gå til å undergrave de demokratiske spillereglene. Jeg mener ellers at våre folkevalgte bør svarteliste slike aktører, men dette mener jeg ikke på samme måte vi bør lovfeste. Det vi bør lovfeste, er at kommuner ikke bruker fellesskapets midler på å kjøpe seg potensielle «snarveier» i den demokratiske prosessen. Det framstår for meg ikke som autoritært, men snarere en styrking av demokrati og åpenhet

          • Pepsigro

            Annerkjenner du at du har publisert et innlegg hvor du tar til orde for at folkevalgte bør svarteliste First House fra sine telefoner og avtalelister? Har du forståelse for at dette kan oppfattes som autoritært?

          • eivindtraedal

            Vel, jeg understreker her en distinksjon som var intendert i formuleringene mine i teksten : jeg mener det bør nedfelles en regel mot innkjøp av slike tjenester i det offentlige (de bør forbys), og jeg mener våre folkevalgte _bør_ svarteliste slike selskaper selv, og ikke gjøre seg til en vare i en transaksjon som undergraver demokratiet. Jeg har forståelse for at dette er noe du henger deg opp i, da du neppe er interessert i å diskutere med god vilje her, om jeg kjenner deg rett.

          • Pepsigro

            Hva legger du i «slike tjenester»? Konsulenttjenester på generell basis? Hva mener du med «slike selskaper»? Skjønner ikke du at du gjør deg til dommer over hvem folkevalgte skal snakke med basert på eget politisk ståsted her? Det er autoritært.

          • eivindtraedal

            Tjenester ut over PR-bistand, der det som selges er spesiell tilgang til politikere, ut over den de offentlige instansene bør ha gjennom de etablerte demokratiske og åpne kanalene. Men dette er en stråmann. Jeg har forklart at jeg skjelner mellom hva jeg mener bør forbys, og hva jeg mener bør frabes. Om du ikke anerkjenner dette, men argumenterer videre som om jeg ikke har sagt det, viser du at du ikke er interessert i å diskutere på en redelig måte. Du ønsker å klistre «autoritær»-lappen på meg av mangel på bedre argumenter.

          • Pepsigro

            Tvert imot. Jeg klistrer «autoritær»-merkelappen på deg fordi du kommer med autoritære løsninger. Reguleringene du (uklart hvordan de skal sanksjoneres) foreslår griper langt inn i grunnnleggende friheter som næringsfrihet og ytringsfrihet. Om du ønsket å «frabe» offentlig sektor å kjøpe rådgivningstjenester foreslår jeg du skriver en kommentar om det, i motsetning til den du fikk publisert på manifest.

          • eivindtraedal

            Du har stadig ikke forstått det jeg skriver. Jeg mener politikere – som kommunikasjonsbransjens «varer» ikke BØR ta telefonen når First House ringer. I tillegg mener jeg offentlig sektor som oppdragsgiver (eller kunder) bør svarteliste First House. Forstår du forskjellen?

            Eller må jeg anta at du er mot å svarteliste selskaper fra oljefondets portefølje, og at dette er autoritært? Er du også mot alle regler som innskrenker hva slags tjenester offentlig sektor kjøper inn?

          • Pepsigro

            Slike beslutninger må tas på generelt grunnlag og ha en gyldig lovhjemmel. At man misliker First House fordi de jobber med kunder som har et annet syn på klimapolitikk enn en selv er ikke en slik gyldig grunn. Næringsfriheten bør trumfe det meste her; ingen bør kunne sette seg i posisjon som smaksdommer for hvem offentlig sektor skal handle med med grunnlag i egne politiske synspunkter.

            Får å ta spørsmålet ditt om NBIM: Ja, jeg mener man bør være forsiktig med å gjøre fondet til et politisk verktøy. Dette fordi politiske synspunkter endrer seg over tid, mens fondet bør operere etter transparente og stabile investeringsprosesser. Så lenge selskaper opererer innenfor gjeldene lovverk finnes det emm ikke gyldige argumenter for å «svarteliste» selskaper foruten de rent økonomiske. For selskaper som beviselig bryter gjeldende lover og regler kan man selvsagt ha en gyldig hjemmel.

  • Anders Andersen

    Trædal, du svarer som vinden blåser på spørsmålene fra Pepsigro. Ditt forslag om å la lovverket bestemme hvem de folkevalgte skal kommunisere med er på Stalin-nivå. Hvilket organ hadde du tenkt deg skulle bestemme hvem som skal svartlistes? Et slags parallel-parlament?

    • eivindtraedal

      Nei, jeg har svart helt konsistent på spørsmålet: jeg mener offentlig sektor som oppdragstiver bør svarteliste First House og andre som tilbyr å utøve makt ut over de demokratiske kanalene som er tilgjengelige, dette bør lovfestes. I tillegg mener jeg at «varene»- altså politikerne som skal påvirkes BØR svarteliste dem, men dette mener jeg ikke de skal tvinges til. Dette bør nå være ganske krystallklart, dersom det var uklart i teksten over.

      • Anders Andersen

        Javel – det essensielle spørsmålet du mangler å svare på er hvem eller hvilken instans er det som skal avgjøre om noen «…tilbyr å utøve makt ut over de demokratiske kanalene som er tilgjengelige»? Hvordan hadde du tenkt deg at en slik lovtekst skulle formuleres?

  • Anders Andersen

    Trædal, du misforstår fatalt prinsippet i det indirekte
    demokrati. En folkevalgt har fått et mandat og en tillitserklæring av
    velgermassen. Den folkevalgte har full frihet til å velge de
    informasjonskanalene og kilder som vedkommende finner riktig, og deretter gjøre
    opp sitt standpunkt og jobbe for det. Det du agiterer for er å predefinere hvem
    som er sorte og hvite får og på den måten hemme det parlamentariske arbeidet og
    begrense den fri flyt av informasjon. Det er totalitært og udemokratisk, enten
    du liker det eller ikke.

  • http://polarcoordinate.wordpress.com/ Eirik Sandaas

    Vi har da et representativt demokrati. Så å skulle regulerer HVEM de folkevalgte snakker med når de først er valgt, synes jeg virker fryktelig spesielt. Hvordan skal man egentlig regulere dette mener du? De som kjøper tjenester fra slike kommunikasjonsbyrå, kjøper jo i praksis bare et nettverk, noe som på mange måter sikrer at det ikke kun er «Gutteklubben Grei» som «tar ting på bakrommet» siden både Per, Pål og Espen Askeladd nå fritt kan kjøpe seg den samme innflytelsen.