Fingra av fatet Erna!

Statsminister Erna Solberg åpner for å endre på abortloven for å beholde makten. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/ Høyre Statsminister Erna Solberg åpner for å endre på abortloven for å beholde makten. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/ Høyre

Statsminister Erna Solberg (H) har som kjent lagt abortloven på forhandlingsbordet for å få KrF inn i regjering. I denne prosessen tar hun omkamp på saken om endringer i abortlovens paragraf 2c om rett til senabort ved sykdom eller skade hos fosteret. Dette er det samme forslaget som i 2013 ble nedstemt på Høyres eget landsmøte. I tillegg til dette har Erna Solberg også åpnet for å diskutere muligheten for å forby fosterreduksjon.

Norge har allerede en av de strengeste abortlovene i Vesten. Når KrF nå har vedtatt å søke regjeringsmakt hos den mørkeblå regjeringen, kan den eventuelle regjeringen ende opp med å inkludere et parti som har som langsiktig mål å totalforby abort, noe KrF nylig leverte grunnlovsforslag om. Det er forhistorisk.

Ved å tvinge kvinner til å oppsøke en nemd for å få abort senker man ikke aborttallene.

Både vår egen historie og nåtidens situasjon i andre land viser at strenge abortlover og totalforbud setter kvinners liv og helse i fare. Den dag i dag finnes det fortsatt ingen tall på hvor mange kvinner som døde, ble sterile eller måtte leve med kroniske smerter resten av livet på grunn manglende muligheter til å utføre trygge aborter. Ved å tvinge kvinner til å oppsøke en nemd for å få abort senker man ikke aborttallene. I stedet setter man allerede sårbare mennesker i en enda mer sårbar situasjon. Debatten har alt for lenge handlet om kristenmoral og det er på tide å se på sakens fakta. 95 prosent av alle aborter utføres innen utgang av 12 svangerskapsuke. Dette gjelder også i Sverige hvor grensen for fri abort er uke 18. I 2017 ble kun to svangerskapsavbrudd avslått med nemd før uke 18. Kun fem kvinner fikk avslag etter 18 svangerskapsuke.

Det er ikke behov for restriksjoner i abortloven. Behovet for endring ligger i støttetiltak som i dag gis til familier som sliter, enten på grunn av fattigdom eller fordi de har barn med spesielle behov. Regjeringen har konsekvent kuttet i disse støttetiltakene for å kunne finansiere skattekutt til de rikeste i samfunnet vårt, mens de ressurssvake kvinnene har vært nødt til å ta vanskelige valg for å sørge for en god, forutsigbar og trygg fremtid for seg og sin familie. Hvis Erna Solberg ønsker å gjøre det lettere å velge å bære fram barn med utfordringer, kan hun begynne ved å gjøre det økonomisk mulig for kvinner i alle sosiale lag.

Hvis Erna Solberg ønsker å gjøre det lettere å velge å bære fram barn med utfordringer, kan hun begynne ved å gjøre det økonomisk mulig for kvinner i alle sosiale lag.

Det er ikke kvinners ansvar å holde samfunnsmoralen ved like, eller å arbeide mot påstått sorteringssamfunn. Dette arbeidet skjer i verdsettingen av ulike egenskaper, og regjeringen har helt tydelig vist hvordan de verdsetter familiene til barn med spesielle behov. Disse familiene blir fratatt hjelpetiltak år etter år. Barn skal beskyttes også på utsiden av livmoren, men dette ser det ut til at både KrF, Erna Solberg og regjeringen har glemt.

Heller enn å gå 50 år tilbake i tid, mener Rød Ungdom at det må bli lettere for kvinner å gjøre gode valg for seg og sin familie. For å gjøre dette må vi arbeide mot forskjellssamfunnet, og verne om retten til selvbestemt abort. Abort er, og må fortsette å være kvinnens valg. Rød Ungdom vil beholde abortlovens §2c, fjerne abortnemdene og innføre selvbestemt abort til uke 22. Istedenfor å frata kvinner rettigheter vi har kjempet for i over 100 år, ønsker Rød Ungdom å arbeide for at kvinner skal ha flere muligheter til å gjøre valg som er riktige for dem. Derfor vil vi blant annet gi gratis prevensjon til alle under 25 år og bedre seksualundervisning i skolen, noe vi fikk gjennomslag for i Rødts alternative budsjett.

Erna Solberg omtaler endringene i abortloven som å inngå kompromisser. Regjeringens forsøk på å beholde KrF som støttespiller overgår tydeligvis rettighetene til halve Norges befolkning – og dette er et kompromiss vi ikke er villige til å inngå.