Fellesskap fungerer

We Are Here Together. Ingrid Wergeland skriver om selve samfunnet for dansekompaniet Carte Blanche og deres nye forestilling. Foto Helge Hansen / Carte Blanche We Are Here Together. Ingrid Wergeland skriver om selve samfunnet for dansekompaniet Carte Blanche og deres nye forestilling. Foto Helge Hansen / Carte Blanche

Det er ikke veldedighet, det er ikke fattigkassa, det er ikke nåde som er grunnlaget for våre felles velferdsordninger.

Denne teksten står også på trykk i programmet til dansekompaniet Carte Blanche i forbindelse med deres nye forestilling We Are Here Together som hadde premiere i Bergen 26. mai.

Det blir sagt at en lenke ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd. Kanskje er det sånn med samfunn også. At om vi ser på hvordan vi behandler hverandre når vi faller, når vi blir syke, når vi blir gamle, når vi blir gravide, når vi mister jobben: det er det som gjør oss sterke. Det er ikke som Fremskrittspartiets ungdom sier på NRK P2s Politisk kvarter, at folk synes det er urettferdig at de som er syke, ikke kuttes i lønn. At de som er friske på jobb, provoseres av det. Fordi det er vi som jobber, som er syke. Det er ikke et oss og dem: Vi kan alle være den svake. Det er ikke veldedighet, det er ikke fattigkassa, det er ikke nåde som er grunnlaget for våre felles velferdsordninger.

Nå forvitrer dette fundamentet.

Sammen er vi mindre alene. Den viktigste drivkraften i det norske samfunnet, som har kjempet fram de solide, universelle velferdsordningene våre, og som har stått sammen mot utnytting av arbeidsfolk, er fagbevegelsen. Fra den minste klubb på en enkelt arbeidsplass, til den sentrale sammenslutningen på landsnivå, finner vi grunnsteinene i det trygge, forutsigbare og produktive arbeidslivet. Nå forvitrer dette fundamentet. Med økt bruk av midlertidige ansettelser, bemanningsselskaper som skaper utrygge og usikre ansatte, kommersielle selskaper som vinner fram i anbudsprosessene for å drive sykehjem: Dette bryter opp arbeiderfellesskapet.

Om ikke også de svakeste, de aller nederst, blir en del av arbeiderfellesskapet, rakner grunnlaget for det solidariske samfunnet.

Det har lenge vært snakket om faren for at vi får et A- og B-lag i arbeidslivet, hvor de med faste jobber er A-laget, mens folk i midlertidige stillinger er B-laget. Dessverre ser vi at vi allerede må bruke flere bokstaver for å skildre dagens arbeidsliv. Fra fast ansatte, til vikarer, prosjektarbeidere, tilkallingsvikarer, folk med såkalt fast jobb, men null-timers kontrakter, folk som ikke får oppdrag uten å ha enkeltmannsforetak, folk som kun får jobbe om det utføres svart. Om ikke også de svakeste, de aller nederst, blir en del av arbeiderfellesskapet, rakner grunnlaget for det solidariske fellesskapsbaserte samfunnet, med små økonomiske forskjeller og felles goder for alle.