Bernie Sanders er presidentkandidaten som kom fra intet. Nå viser målingene at den selvproklamerte demokratiske sosialisten for alvor er med i racet. I dag smeller startpistolen i gang den amerikanske valgkampen med primærvalget i Iowa.

Om Bernie er kjøpt og betalt, så er det av folk flest.

Han er rett kandidat til rett tid. Senatoren i delstaten Vermont er blant USAs mest konsistente, ektefølte og engasjerte politikere. Bare se filmen som har klippet sammen Bernies taler de siste 30 årene. Senatoren gikk i ledtog med Martin Luther King jr. i Selma, han har stått på for homofiles rettigheter i tiår etter tiår, og han har kjempet en lang kamp mot Wall Street, for offentlig velferd og miljø.

De såkalte millenials, unge voksne født fra og med 1980-tallet, er lei av de etablerte politikerne. De er lei av kandidater som har bidratt til finanskrisa og som vinner presidentvalg med pengestøtte fra Wall Street. Bernie nekter å ta i mot støtte fra såkalte Super PACs. Han driver valgkamp basert på små donasjoner fra vanlige folk. Denne helga passerte han tre millioner enkeltdonasjoner, som er flere enn Barack Obama fikk gjennom hele sin kampanje i 2008. Om Bernie er kjøpt og betalt, så er det av folk flest. Et godt utgangspunkt.

Pila peker oppover
På de nasjonale målingene spriker Hillary Clintons ledelse til Bernie fra 31 til 8 prosent. Snittet av målingene gir Hillary en ledelse med 50,3 prosent mot 35,8. Fremdeles en klar ledelse, men siden midten av desember har ledelsen krympa med 11,4 prosentpoeng.

Primærvalget er spredt ut over hele våren. 1. februar starter det i delstaten Iowa, før sirkuset forflytter seg til New Hampshire 9. februar, og South Carolina og Nevada senere i måneden. Først i begynnelsen av mars er det klart for den såkalte «super-tuesday», tirsdagen hvor tolv delstater avholder sine valg samtidig. Ved tette dueller har det alltid vært viktig å komme godt i gang med primærvalgene i Iowa og New Hampshire. Det var først da Obama vant i Iowa i 2008, at hans kandidatur ble tatt på alvor.

20. januar kom det for første gang en måling i Iowa med Bernie i ledelsen. Snittet av målingene viser at det er jevnt, med The Bern litt bak. I New Hampshire leder han med nesten 14 prosentpoeng og går mot en klar seier. Så klar at noen støttespillere nå er bekymra for at seieren skal bli tatt på forskudd. Et usikkerhetsmoment er valgsystemet i Iowa og en del andre stater. Her må velgerne stille på såkalte causcus-møter som kan vare i timevis. Terskelen for å møte er større for unge velgere enn ved hemmelige valg. Om valgdeltakelsen blir stor, vinner sannsynligvis Bernie. Blir den lav, vinner Hillary. I selve presidentvalget gjelder det å vinne hele stater, mens i primærvalget får du delegater tilsvarende valgresultatet. Seier i Iowa er et viktig signal, men ikke avgjørende.

Mange av målingene som foretas, og som inkluderes i gjennomsnittene, har åpenbare metodiske mangler. Spesielt de automatiske telefonundersøkelsene kan ikke tas på alvor. Amerikansk regelverk gjør nemlig at disse kun kan ringe hjemmetelefoner. Bakgrunnstallene viser at de eldste velgergruppene er sterkt overrepresentert her, uten at det vektes. Sammenligner man disse undersøkelsene med ordinære telefonundersøkelser, gir de mellom 10 og 20 prosent større gap mellom Hillary og Bernie. Tas disse undersøkelsene bort, vil Bernie være langt nærmere på nasjonale målinger – og i klarere ledelse i Iowa og New Hampshire.

Seier i Iowa er et viktig signal, men ikke avgjørende.

Twitter, Facebook og Reddit bobler over
Unge velgere er Bernie Sanders aller sterkeste velgergruppe. Flere valgeksperter spår derfor at valget vil ende med tap for senatoren. Ungdommen har nemlig lavest sannsynlighet for å møte opp på valgdagen. I Hellas, Spania og Storbritannia har vi det siste året hørt lignende spådommer. Ungdommen er radikal, men kommer seg ikke til valglokalet. Derfor har det blitt antatt at Syriza og Podemos sin valgoppslutning ville bli noe lavere enn på målingene. I Storbritannia gjetta få at Jeremy Corbyn skulle vinne partiledervalget i Labour med klar margin. Men når valgdagen står for døra, er det klart at engasjementet er ektefølt.

Amerikanerne er lei av same procedure-politikken til de etablerte. The Bern har gitt de unge troa på en ny framtid. Twitter, Facebook og Reddit bobler over av entusiasme. Ganske imponerende av 74-åringen.

Starter Bernies primærvalgkamp med suksess, så snakkes det om en snøballeffekt. For det første vil det fyre opp hans støttespillere ytterligere, noe som vil bety økt aktivitet og flere donasjoner. Og for det andre vil eventuelle seire tvinge pressa til å gi ham tv-tid. Organisasjonen Media Matters har regnet seg fram til at de store kringkasterne i USA i 2015 ga Bernie mindre enn 1/16 av Donald Trumps tv-tid og mindre enn 1/6 av tv-tiden til sin konkurrent hos demokratene.

De som uttaler at Bernie aldri blir valgt på grunn av superdelegatene, må ta seg en chillpill.

SE OGSÅ: EN AMERIKANSK VENSTRESENSAJON

Superdelegater i veien
Selv med en valgkamp der Bernie får flest stemmer i primærvalget, kan han ende opp som taper. Primærvalgsystemet er bygd slik at det er demokratenes landsmøte som avgjør hvem som blir president. Landsmøtedelegatene består av to grupper: de som er valgt i primærvalgene, og som er bundet til å stemme på en gitt kandidat, og superdelegatene. Superdelegatene har stemmerett i kraft av sin person eller posisjon og er etablerte demokrater. 19 prosent av landsmøtet består av superdelegater, nok til å forhindre valg av for radikale kandidater.

Blant disse er det i dag et overveldende flertall som støtter Hillarys kandidatur. Man kan raskt regne seg fram til at det ikke holder for Bernie å vinne. Han må vinne med margin. Men de som uttaler at Bernie aldri blir valgt på grunn av superdelegatene, må ta seg en chillpill. For det første skiftet mange superdelegater side da Obamas popularitet vokste. Det samme kan skje nå. Mange proklamerte Hillary som sin favoritt i god tid før Bernie ble en seriøs motstander. Dessuten vil Demokratene få et alvorlig forklaringsproblem om The Bern vinner primærvalgene, men likevel ikke blir valgt. Skal Hillary bli president, er hun avhengig av at Demokratene står samlet. Om hun vinner som følge av superdelegatene, vil det sannsynligvis utgjøre en krise for partiet.

Hillary har helt siden oppstarten valgt å opptre som en kommende president.

Hillary på offensiven
Hillary har helt siden oppstarten valgt å opptre som en kommende president. Med andre ord har hun ikke ønsket å snakke ned motstandernes politikk, men ha sin egen politikk og seg selv i fokus. Bernies kampanje mot «the etablishement» står godt til Hillarys strategi. Gjennom enorm mobilisering i sosiale medier og på gateplan har man klart å bygge en reell utfordrer. De siste ukene har Hillarys strategi endret seg, og hun er nå langt mer aggressiv i retorikken.

Se for eksempel hennes siste tv-reklame, som nå sendes i Iowa.

Ifølge Hillarys leir er ikke Bernie valgbar. Om han vinner demokratenes primærvalg, vil han ende opp som løvemat for republikanerne. Sannsynligvis er negative kampanjer med bruk av kommunistsymboler som hammer og sigd republikanernes seiersstrategi. Det skal imidlertid mye til for å lykkes med å spille på frykten for «commies» ved årets presidentvalg. Hadde Bernie skjult historien sin, hadde han vært et lett bytte. Men Bernie har vært åpen sosialist i mange tiår.

Der man på forhånd ville trodd at sosialist ble brukt som skjellsord, står han fram med stolthet og forteller hvorfor han regner seg som demokratisk sosialist. Å angripe en populær kandidat med noe han åpenbart er stolt av, vil bli en vanskelig øvelse. Spesielt i et landskap hvor sosialistens popularitet vokser.

Målinger viser dessuten at Bernie er mer populær enn Hillary når de settes opp mot de republikanske kandidatene. Så før eventuelle negative kampanjer er Bernie faktisk mer populær i befolkninga. Det skyldes blant annet at han tiltrekker seg uavhengige velgere.

Det er interessant å studere hvilke organisasjoner som støtter de ulike kandidatene, og hvordan de har kommet fram til støtten. De store progressive organisasjonene MoveOn.org og Democracy for America har begge gjennom medlemsdemokrati gitt Bernie solid støtte. I de store organisasjonene som støtter Hillary, er beslutningen tatt i ledelsen. Deriblant Planned Parenthood, Human Rights Campaign og fagforbundet SEIU. SEIU jobber hardt for minstelønn på 15 dollar. I motsetning til Bernie støtter ikke Hillary kravet. Forstå SEIU den som kan.

Hadde Bernie skjult historien sin, hadde han vært et lett bytte.

Politisk revolusjon – tomme ord?
For åtte år siden ble Barack Obama valgt til president som følge av en enorm mobilisering. En mobilisering som ligner på Bernies i dag. Da Obama vant, feiret hundretusener i gatene. Optimismen har sjeldent vært høyere. Men selv om Obama fremdeles har støtte, forsvant det store engasjementet blant støttespillerne hans. Når valget var vunnet, forsvant han inn i Det hvite hus, og bygde sin strategi rundt forhandlinger med republikanerne i kongressen. Med entusiasmen borte tapte demokratene kongressvalget i 2010. Dette skapte ytterligere utfordringer for en progressiv politikk. Enden på visa ble «Obamacare», hvor 30 millioner amerikanere i dag står uten helseforsikring.

Kan president Bernie Sanders holde liv i leiren etter presidentvalget i november? Bernie ønsker ikke å være president i egenskap av seg selv. Han vil bli president fordi han har ambisjoner sammen med sine støttespillere, fattige, arbeiderklassen og middelklassen. Bernie vet inderlig godt hvor vanskelig det er å være president med ambisjoner når kongressen er styrt av republikanerne. Han vil ikke ha en sjanse til å splitte de store bankene, øke minimumslønna til 15 dollar i timen, gjøre skole og helsetjenester gratis og få gjennom en ny klimapolitikk i dagens politiske situasjon. Bernie er tydelig på at det kreves en politisk revolusjon, og at valgseier kun er et steg på veien mot målene. For å få til store politiske endringer trengs det sterkere fagforeninger og enorm mobilisering. Flere progressive krefter i kongressen er viktig. Folkekrav som presser kongressen, er enda viktigere.

Bernie har vært åpen sosialist i mange tiår.

SE OGSÅ: JEREMY CORBYN – FOR LANGT TIL VENSTRE FOR Å VINNE VAL?

Bernie og den norske venstresida
Norske venstresiderøster har vært lunkne til Bernie. Han er stemplet som sosialdemokrat og som uklar i utenrikspolitikken. Mange har også rynka på nesa når de har hørt at Hillary er en klarere tilhenger av strengere våpenlovgivning. Bernie var en av få amerikanske politikere som stemte mot Irak-krigen. Men kampen mot Taliban støttet han. Et hovedpoeng han trekker fram nå, er at Vesten må slutte å krige for å kaste diktatorer. Samtidig har han en noe underlig retorikk, blant annet ved å kreve at Saudi-Arabia skal ta mer militært ansvar i krigen mot Daesh i Syria.

Som jøde med polske aner er det knyttet spenning til Bernies Israel-politikk. I valgkampen er det sagt lite. I hans mange år i kongressen har han vel å merke som hovedregel stemt til fordel for palestinerne, og han har vært sterkt imot de ulovlige bosetningene. Bernie ønsker en tostatsløsning, og har forsvart Israels eksistens og rett til å forsvare seg. Han har et komplisert forhold til spørsmålet. I det amerikanske klimaet er han imidlertid det beste man kan håpe på – også for Midtøsten.

Bernie var en av få amerikanske politikere som stemte mot Irak-krigen. Men kampen mot Taliban støttet han.

Er Bernie sosialist eller sosialdemokrat? Et lite fruktbart spørsmål som mange har stilt seg. Sannheten er at Bernie er den eneste presidentkandidaten som kan trekke USAs økonomiske politikk i riktig retning. Hans vinnerstrategi er mobilisering, og i det amerikanske klimaet er de politiske målene hans både nye og radikale.

Bernie sier ting som de er. Han legger ikke skjul på at han vil øke skattene, men at folk flest vil spare på det, med gratis helse og skole. «The establishement» har for lengst blitt redde, og gjennom mediene de eier, gis Hillary fortrinn hele veien. Det lønner seg imidlertid ikke. Hver gang Bernie blir angrepet eller urettferdig behandlet, øker donasjonene. I løpet av en enkelt presidentdebatt i januar fikk han over en million dollar fra 36 000 givere.

For et halvt år siden trodde jeg, som alle andre, at Hillary Clinton eller Jeb Bush skulle bli USAs neste president. At Bernie Sanders stilte og fikk litt oppslutning, var i seg selv en seier. Nå kan han bli den neste presidenten i USA. Unge amerikanere har endelig fått en «future to believe in». Det er bare å #feelthebern!

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.