I går, torsdag, gikk vinterens store klimakonferanse av stabelen: En klimaløsning nedenfra, som samlet fagbevegelse, miljøbevegelse, kirka og fageksperter, i stor grad den samme miksen som før stortingsvalget utgjorde Klimavalg-alliansen.

Tanken bak samarbeidet er å skape en grasrotbevegelse som kan presse fram de nye grønne jobbene, og det skiftet som er nødt til å komme, hvis vi skal ha et levedyktig samfunn i framtida.

En av dem som lenge har kjempet for grønne jobber er Jonathan Neale, selv mangeårig fagforeningsmann og klimaaktivist, og sentral i den britiske kampanjen One million climate jobs. Han er overbevist om at dette er en politisk oppgave, og at pengene finnes, dersom politikerne virkelig vil: «Politikerne sier hele tida at det ikke fins nok penger til velferdstjenester, til utdanning, til miljøtiltak, men da bankene hadde problemer i 2008, fant myndighetene plutselig all verdens penger til dem. Vår jobb er å få politikerne til å bli like glad i Moder Jord som de er i bankene.»

Det er på høy tid at vi får fart på omleggingen til det fornybare samfunnet, og siden det ikke ser ut som politikerne gjør det som trengs, så får vi gjøre det sjøl.

Fagbevegelse og miljøbevegelse har ikke alltid spilt på samme lag. Tvert imot har kanskje miljøbevegelsen litt for ofte framstilt arbeiderne som en del av problemet, mens fagbevegelsen på sin side har opplevd at miljøbevegelsen bare vil gjøre det vanskelig for dem.

Men hvis vi fortsetter å gjøre stadig flere avhengige av oljeøkonomien, kommer vi før eller siden til å gå på en smell, enten det er fordi vi får gjennomslag for de globale klimamålsetningene vi trenger, eller fordi olja tar slutt. Det er på høy tid at vi får fart på omleggingen til det fornybare samfunnet, og siden det ikke ser ut som politikerne gjør det som trengs, så får vi gjøre det sjøl, var budskapet. Og eksempler tyder på at flere alt er godt i gang rundt om i kommuner og på arbeidsplasser.

Vi får stadig høre at nordmenn bryr seg lite om klimaendringene, men et Litteraturhus fullsatt av tillitsvalgte, miljøaktivister, forskere og representanter fra kirka tyder på noe annet. Her var det rom for store tanker og framtidsvisjoner, mens miljødebatten vi ser i media, om kvotehandel og elektrifisering, kanskje ikke engasjerer like mange.

Vi har ikke sett stort til noen visjon eller plan for morgendagens grønne samfunn, som vi har lyst til å bo i, verken fra regjering og opposisjon, eller fra miljøbevegelsen for den del.

Lisa Bauch fra den tyske fagforeninga IGBAU fortalte om den tyske energiomstillingen, energiwende. Det som gjør energiwende bra, mener hun, er at det er en politisk, fullstendig plan med klare mål for hvordan omstillinga skal skje. Den har støtte hos 93 prosent av den tyske befolkninga

I Norge har vi en regjering som vil «overoppfylle klimaforliket». Vi har ikke sett stort til noen visjon eller plan for morgendagens grønne samfunn, som vi har lyst til å bo i, verken fra regjering og opposisjon, eller fra miljøbevegelsen for den del. Men kanskje kan vi få noen skisser fra denne nye alliansen?

Som Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen sa under konferansen, har det ikke skjedd store endringer i samfunnet uten at fagbevegelsen har vært en pådriver. Nå er de ombord, så det er bare å følge med.