Et ulovlig, kommunistisk og allergisk skifte

Linn Herning. Foto: Eivind Volder Rutle

INTERVJU: Velferdsprofitørjeger Linn Herning kommenterer de borgerlige reaksjonene etter kommunevalget.

Det sier noe om hvor langt til høyre denne debatten er blitt flyttet.

Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) sa nylig i Klassekampen at Oslos byregjering vil få «problemer med loven» om ikke kommersielle får drive nye barnehager. Er stansen i velferdsprofitt egentlig ulovlig?

Nei, det er den ikke. Ingenting i lovverket hindrer en kommune i å drive velferdstjenester i offentlig regi. Utfordringen ligger i å finne samarbeidsformer mellom ideelle aktører og kommunen. Her er det et nytt EU-lovverk på trappene, som ingen helt har klarhet i hvordan vil bli endelig utformet.

Resultatene til kommunevalgene har vist at det fins et bredt politisk ønske om å utelukke velferdsprofitører, men samtidig videreføre samarbeidet med ideelle aktører. Da må disse finne samarbeidsformer som vil bli fortsatt lovlige under nye EU-regler. Dette er imidlertid et uoversiktelig lovverk i stadig forandring. En ting som har vært lovlig, men som ikke vil bli mulig under det nye EU-lovverket, er å lyse ut anbudsrunder forbeholdt ideelle aktører – noe som man blant annet har gjort innen barnevern i Norge. Men: Det er svært få barnehager som er drevet på anbud. Så for dem er ikke dette en relevant problemstilling. Det må utvikles nye samarbeidsformer mellom ideelle og offentlige. Dette kan gjøres under betegnelsen «utvidet egenregi», som de nye reglene åpner for. Disse kommer som konsekvens av at vi skal implementere EU-direktiver for offentlige anskaffelser. Det vi si direktiv som regulerer hvordan det offentlige kan kjøpe tjenester i markedet.

Olsen sier også at «[d]et offentlige har en pensjonsordning de ikke har råd til. De ansatte i PBL-barnehager har gode pensjons- og forsikringsordninger, men ikke like dyre som kommunen har». Stemmer det at det er billigere for kommunen å velge kommersielt?

Nei. Det er tull. Det som stemmer, er at de private barnehagene har lavere kostander enn de kommunale. Siden PBL har lobbet fram et helt vanvittig finansieringssystem – under slagordet «likebehandling» – så betaler kommunene krone for krone like mye til de private barnehagene som til de kommunale. Det er altså ingenting for kommunen å spare på at private driver barnehager. Derimot gir finansieringssystemet god mulighet til å hente ut privat profitt.

Klassekampen, 20. oktober.
Klassekampen, 20. oktober.

SE OGSÅ: «Barnehagekommers og rødgrønn naivitet»

Og de som jobber i private barnehager, har en dårligere pensjonsordning?

Ja. Ikke veldig mye verre, slik som det for eksempel er innen sykehjem. Men den er ikke like god. Dessuten krever PBL at de ansatte skal gå over til innskuddsbasert pensjon, som vil innebære en forverring.

Desperasjon er aldri vakkert å se på.

Også Bergens Tidende skriver på lederplass at de er kritiske til skiftet. De påpeker at «tall fra Aleris omsorg [viser] at Bergen kommune kan spare mye på å la private drive sykehjem». Odins vei bosenter hadde for eksempel et sykefravær på 5,2 prosent forrige kvartal – mens gjennomsnittet for sykehjem i kommunene lå på 8,1 prosent i fjor, ifølge forskningsstiftelsen Fafo. Er ikke dette et poeng?

For det første er det pensjonsordningene som utgjør den største prisforskjellen mellom å drive et kommunalt og et kommersielt sykehjem. Men det er riktig at en del kommersielle kan vise til lavere sykefravær enn det offentlige. Det er imidlertid ikke gitt at det er en indikator på mindre sykdom. Det kan også bety at man presses til å møte opp på jobb selv om man er syk.

Aftenposten mener at beslutningen kun speiler partiet Rødt sin ideologi om «at konkurranse overhodet ikke påvirker kvalitet eller effektivitet positivt». Er motstanden mot velferdsprofitt kun en Rødt-sak?

Nei, nå viser jo vedtak etter valget at samtlige store partier har skrevet under på lokalpolitiske plattformer der man ønsker å prioritere offentlige og ideelle framfor kommersielle. Det er mye som tyder på at det er mange i Norge som ikke ønsker kommersialiserte velferdstjenester. Når det gjelder barnehager, så skilte også Bondevik-regjeringen mellom ulike kategorier. De mente at rene forretningsmessige barnehager, som de kalte det, ikke burde ha samme offentlige støtte som kommunale. I dag omtaler man dette som venstreekstremisme. Det sier noe om hvor langt til høyre denne debatten er blitt flyttet – blant annet gjennom PBLs vanvittige lobbyarbeid, og insistering på å si «private» for å hviske ut skillene mellom ulike private driftsformer.

Det er altså ingenting for kommunen å spare på at private driver barnehager.

Foto: Harald Groven
Foto: Harald Groven

Men hva med Aftenpostens poeng om at konkurranse fører til mer mangfold?

Det er stort sett ikke konkurranse i barnehagesektoren. Det har vært en enorm utbygging. Det er noe annet. De fleste steder i landet har man ikke flere barnehager å velge i. Man velger den som er nærmest, den som er på veien til jobb. Det er en illusjon at folk kan velge og vrake i barnehager. Reell konkurranse gjelder kanskje bare noen få folk i Oslo sentrum.

SE OGSÅ: «Hvordan blir man superrik på skattepenger?»

Vil det bli vanskeligere nå å få dekket behovet for flere barnehageplasser?

For det første synes ikke jeg at den beste indikatoren på god politikk er at den er enklest mulig. Det er jo konsekvensene av politiske valg som er interessant. For det andre så har det de siste årene vært bygget omtrent like mange offentlige som private barnehager. At man nå utelukker en driftsform – de kommersielle – vil neppe utgjøre et stort problem.

Både Bergens Tidende og Aftenposten sier at dette handler om en allergi mot privatisering. Minerva-skribent Mathilde Fasting har kalt det kommunisme på norsk. Hva tenker du om ordbruken?

«Privatiseringsallergi» har vært slagordet til NHO Serivce i mange år. Så det er ikke overraskende at dette ordet resirkuleres nå. Det går inn i strategien til velferdsprofitørene og passer deres interesser: å insistere på at «kommersielt» og «ideelt» er det samme ved å bruke merkelappen «privat» på det hele. Dette er en villedning. Når det gjelder bruken av ordet kommunisme, opplever jeg det som ren desperasjon. Og desperasjon er aldri vakkert å se på.

Hva slags reaksjoner tror du at man kan forvente fra velferdsprofitører framover?

Foreløpig er jeg faktisk overrasket over hvor lite de har hatt å stille opp med i debatten. Jeg har ventet siden juni på et skikkelig forsvar for velferdsprofitørens rolle i velferdsstaten, men de brygger vel på noe. Det er tross alt store penger som skal forsvares, så det er nok grunn til å vente seg en drittpakke eller to.

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.