Et gufs fra fortida

minafberg

De siste dagene har debatten om voldtekt igjen dukket opp i mediene. Fra ulike hold blir det tatt til orde for å skille mellom overfallsvoldtekter og andre voldtekter i straffeutmålinga. Vi veit allerede at få voldtekter blir anmeldt, enda færre fører til domfellelse og at ytterst få blir dømt for voldtekt. I de få sakene der en voldtektsmann faktisk blir dømt, er straffene ofte for lave. Det er da underlig å løfte debatten om å senke straffene for enkelte typer voldtekt.

Er sovevoldtekter mindre belastende?
Inge D. Hanssen skriver i Aftenposten
at det er riktig at ikke alle voldtekter er like alvorlige for de fornærmede. Videre skriver han at «Det må være en større belastning å bli utsatt for grov vold og trusler under en overfallsvoldtekt i en mørk gate, enn en sovevoldtekt hvor en ikke forstår hva som har skjedd før etterpå». Jeg er ikke like skråsikker som Hanssen. Er det en selvfølge at det er mindre belastende å bli voldtatt av en man kjenner, stoler på og kanskje til og med er glad i? Er det en selvfølge at det er mindre belastende å våkne opp og forstår at noen har misbrukt kroppen din mens du sov? Eller å føle at det er din egen skyld fordi du var full eller flørta med gjerningsmannen tidligere på kvelden? Jeg ville ikke tatt det for gitt. Vi som er så heldige å ikke ha opplevd å bli voldtatt skal generelt være forsiktige med å bagatellisere voldtektsoffres traumer.

Er det en selvfølge at det er mindre belastende å bli voldtatt av en man kjenner, stoler på og kanskje til og med er glad i?

Videre skriver Hanssen at straffeutmålingen for sovevoldtekt er for streng. «Det skal idømmes fire års fengsel for handlinger som kan sidestilles med samleie. Det som i gamle dager ble kalt «tukling», det er nå voldtekt – bestemt av Stortinget.» skriver han. Å sidestille «sovevoldtekt» med samleie er å trampe på utallige voldtektsoffre. Det er også en grov bagatellisering av en stor andel av voldtektene som skjer i Norge. Det store flertallet av voldtekter som begås i Norge er festvoldtekter, sovevoldtekter og andre relasjonsvoldtekter. Overfallsvoldtektene er i klart mindretall. Når Hanssen sidestiller disse voldtektene med samleie eller «tukling» undervurderer han den smerten det store flertallet av norske voldtektsoffre har opplevd. Sex krever samtykke. Om du har samleie med noen som ikke samtykker er det voldtekt, uavhengig av om det skjer i en mørk bakgate eller under ei dyne på et nachspiel. 

Alle voldtekter er straffbare
En voldtekt er en straffbar handling uavhengig av hvilke omstendigheter den begås under. Å nedgradere straffen for voldtekter som skjer på fest eller når noen sover, er et skritt tilbake i tida. Fra den tida det ikke fantes voldtekt i ekteskap, og da vold i nære relasjoner ble kalt husbråk. Det er en beskjed til voldtektsoffre om at de skal være takknemlige, fordi de bare ble voldatt mens de sov. 


Vi har et voldtektsproblem i Norge. Det skjer mellom 8000 og 16000 voldtekter i året. Ytterst få gjerningsmenn dømmes, og straffenivået er allerede alt for lavt i forhold til de smertene offrene blir påført. Mange har ført en lang og innbitt kamp for å få anerkjent alle de voldtektene som ikke er overfallsvoldtekter. Vi sliter allerede med at de som utsettes for relasjonsvoldtekter og festvoldtekter ikke anmelder fordi skammen og skyldfølelsen er for stor. Å skulle senke straffen for noen typer voldtekter er å sende helt feil signal både til voldtektsoffrene og gjerningsmennene. Det er et gufs fra fortida.