Elleve folkeavstemninger vi trenger

andreashalse

Den sveitsiske folkeavstemningen om å sette en kvote for innvandring fra EU har utløst en ny diskusjon om direkte demokrati. Uansett om man er tilhenger eller motstander av resultatet, så mener jeg avstemningen i Sveits er lite egnet som selvstendig argument mot å gi folk mer direkte innflytelse i politiske saker. Dessverre kan det virke som en tendens i norske medier, at man bruker et resultat man er misfornøyd med, som et argument for at det er galt å spørre folket til råds. Visstnok sliter folk med å se helheten i politikken, folk er ikke opplyste nok og kan til og med motsi seg selv i ulike avstemninger. I realiteten er det lite annet enn dårlig skjult demokratiforakt.

Rammer også det representative
De aller fleste argumentene som brukes mot å benytte seg av folkeavstemninger kan også benyttes mot representativt demokrati.

Folk vil stemme motstridende i forskjellige avstemninger? Vel, det skorter ikke akkurat på partier som er både for økte utgifter og mindre inntekter til statskassa.

Folk er ikke opplyste nok? Vel vi har et regjeringsparti som, i motsetning til all forskning, mener at klimaendringene ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre.

Det skorter dessuten ikke akkurat på fagfolk, som i alle debatter om alt fra forskning, skole, helse og ruspolitikk, klager på at våre folkevalgte ikke er opplyste nok.

Folk vil stemme motstridende i forskjellige avstemninger? Vel, det skorter ikke akkurat på partier som er for både økte utgifter og mindre inntekter til statskassa.

Folk ser ikke helheten? Vel, det er nok av politikere som jobber ganske hardnakka for å få realisert nettopp sitt eget samferdselsprosjekt i sin egen hjemkommune. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det.

Lytt til folk flest!
Jeg er ikke sikker på om jeg vil være enig med flertallet av folket i flesteparten av eventuelle folkeavstemninger, men jeg mener uansett velgerne fortjener å få mer direkte innflytelse over en del store og prinsipielle spørsmål.

Ikke alle spørsmål egner seg for folkeavstemning. For eksempel vil jeg aldri mene at mindretallets grunnleggende, demokratiske rettigheter bør være gjenstand for slikt. Satt på spissen kan vi aldri ha folkeavstemning om å frata enkeltgrupper stemmerett, pressefrihet, organisasjonsfrihet eller lignende.

Det er lett å gjemme seg bak argumentasjonen om at det er folkeavstemning hvert fjerde år. Da velger man storting og det valgte Stortinget målbærer folkets mening i alle saker. Det er feil. Det er beviselig stor avstand mellom folk flest og politikere i en rekke sentrale spørsmål. Blant annet er forholdet til EU et godt eksempel på dette.

Jeg skulle gjerne hatt et system med flere folkeavstemminger og har elleve kandidater jeg gjerne vil lansere:

  1. Norsk medlemskap i EØS. Medlemskapet innebærer utvilsomt både fordeler og ulemper, men fratar Norge suverenitet i en rekke spørsmål. Det norske folk har aldri blitt spurt om dette. Tvert imot har vi stemt nei til EU ved to anledninger. Jeg er ikke sikker på om en avstemning hadde endt med ja eller nei, men det hadde vært lettere å leve med avtalens omfattende konsekvenser, om folket aktivt hadde tatt stilling for den.
  2. Monarki eller republikk? Neppe et spørsmål hvor folk flest vil være enig med meg. Imidlertid mener jeg uansett at vi burde spørre folk, om vi virkelig skal videreføre en skikk der makt og privilegier fortsatt går i arv.
  3. Statskirke. Bør staten fortsatt ha en offisiell religion i Norge, eller skal vi ha en moderne, sekulær stat? Jeg mener folket i hvert fall bør spørres om man ønsker å videreføre en praksis der staten tar religiøs stilling.
  4. Verneplikt. Personlig er jeg tilhenger av at vi på denne måten forsvarer landet vårt på dugnad. Imidlertid er dette en modell som er under press og trenger folkelig oppslutning for å fungere.
  5. Handlingsregelen. Hvordan vi forvalter folkets pensjonsformuer bør folk åpenbart få lov til å ta stilling til. Personlig er jeg ganske sikker på at folket ville trosset politikernes fordommer og vist seg særdeles restriktive.
  6. Datalagringsdirektivet. I utgangspunktet mener jeg vel at ikke et flertall skal kunne stemme ned mindretallets personvern og rettsikkerhet, på den måten datalagrinsdirektivet legger opp til. Men når vi har et storting som ikke synes dette er problematisk burde i alle fall folket bli spurt til råds.
  7. Tak på rentefradrag. Hvert år subsidierer felleskapet boligeiere med mange titalls milliarder mens leietakere klarer seg på egen hånd. Folket bør spørres om dette er en rettferdig fordeling av goder.
  8. Privatisering av ressurser. Det bør ikke være mulig å gi avkall på fellesskapets ressurser i form av fisk, vannkraft, olje, eller noe annet, uten folkets ettertrykkelige godkjenning
  9. Avkriminalisering av brukerdoser for tyngre stoffer. Det er en ekstrem prioritering vi som samfunn gjør, når vi bruker så mye ressurser på krigen mot rusmisbrukere, og så lite på et anstendig hjelpeapparat. Jeg synes folk bør få muligheten til å vurdere om vi bør fortsette med dagens praksis eller om vi heller bør vri ressursene over på hjelpetiltak.
  10. Pensjonsreformen. Stortinget har vedtatt en pensjonsreform som flytter enorme summer fra de som tar de tyngste jobbene, til de som har jobber det er mulig å stå lenge i. Det er en fordelingsreform som rammer mange mennesker. De hadde fortjent å bli hørt i dette spørsmålet.
  11. Lønninger for storting og regjering. Vi har folkevalgte som stadig bevilger flere goder til seg selv, og stikker fra mange yrker i lønnsutviklingen. Folket bør få anledning til å stemme over hvilket nivå den bør ligge på. For eksempel hvorvidt vi bør låse lønnsutviklingen til utviklingen hos befolkningen for øvrig.
  • Tom

    Når det blir allment kjent blant velgerne at mange Politikere har en sånn arrogant holdning, som at velgerne her i landet ikke har oversikt nok, eller for den saks skyld er intelligente nok, blir det ramaskrik.. Gro Harlem Brundtland uttalte i 94, rett før EU avstemmingen, at «all info om Eu er ikke nødvendig å legge fram da det er for vanskelig for det Norske folk å forstå»..
    En arroganse som en skal lete lenge etter, som under Andre Verdenskrig når Hitler erklærte Tyskere som «Herrefolket»..

    Tydelig at noen ser på seg selv som over oss andre mennesker.. Spesielt Sosialiter..

    • Michal Jan Warecki

      «Spesielt Sosialister»? Når er plutselig alle monarkistane vorti sosialistar?

    • Espen_Goffeng

      Tror du misforstår litt. Jeg er sikker på at du har ett yrke, og at du har mer oversikt over det yrket enn folk flest? Ikke sant? Du har spesielle ting du er mer opptatt av og bruker mer tid på enn de fleste andre, så du har mer kunnskap om det. På samme måte vil en som jobber full tid med samfunnsøkonomi ha mer oversikt over det en folk flest. En som jobber med veier har mer oversikt over det. En som jobber med sykehus har mer oversikt over det. Du legger arrogansen på feil sted. Den som ikke har utdanning eller kompetanse på disse områdene men fremdeles mener å ha like full oversikt over alle sammen som de som jobber med det full tid; den er fryktelig arrogant. Man lærer ikke om samfunn ved å bo i det noe mer enn man lærer om husbygg ved å bo i ett hus. Så det er faktisk et poeng der, uansett om mange ikke liker det.

      • Ante_Bergan

        Du sier at de som kan kalles eksperter i forhold til EU skal avgjøre om Norge skal være medlem eller ei?
        Kan vi også utlede av det du sier at ignorante mennesker bør få sin denmokratiske medbestemmelse innskrenket?

        • Espen_Goffeng

          Nei. Det jeg sier er «det er faktisk et poeng der» med henvisning til artikkelen. Ta igjen eksemplet med handlingsregelen. Økonomi er noe jeg snakker en del med folk om. Og i min erfaring vil man få svaret «nei» av 90 % prosent av de som får spørsmålet «vet du hva handlingsregelen er?». Så spørsmålet blir jo hvordan folk skal kunne stemme over noe de ikke vet hva er.

          • Espen_Goffeng

            Ellers kan man jo av og til lure litt når man leser kommentarfelter :-) .

          • Jostein Hansen

            Poenget er vel at før en folkeavstemning kan man ha en opplyst debatt og deling av relevant informasjon ang. hva det stemmes over. Hvis folket fårt tilgang på god informasjon og det blir ryddet plass i det offentlige rom for uttalelser fra grunnplanet vil vi nok komme veldig godt ut med flere folkeavstemminger. Dagens tilstand er at informasjonsflyten og definisjonsmakten ligger hos en konsentrert elite. Det er fult mulig å endre dette. Får folket mer ansvar vil de sansynligvis forvalte dette godt.

          • Espen_Goffeng

            …og det ville jo vært veldig bra. Jeg liker også å tro det. Men jeg er ikke veldig optimistisk når det gjelder spesifikke og tekniske saker. Og jeg tror ikke det er elitene som er problemet, men den overveldende tiden folk istedet bruker på Sons of Anarchy, Paradise Hotel og OL. Handlingsregelen har jo f.eks. vært debattert på TV og radio hauger av ganger, men det ser ikke ut til å ha gjort det store innhogget.

  • Espen_Goffeng

    Kan vi stemme på nummer 8 flere ganger?

  • J_ustin_Case

    Statskirken er avviklet. Mener du en avsteming om en reversering av dette?

  • Lab Roy

    Denne folkeavstemming i Sveits dreide seg om stopp i fri innvandring fra EU og ikke om fullstendig stopp i all innvandringen fra EU. Det vil i fremtiden også skje innvandring fra EU til Sveits, men da i et mer begrenset omfang. I Sveits er ca 25% av befolkningen innvandret fra andre land, det er Europa rekord. I Norge har folketallet økt fra 4 millioner til 5 millioner i nyere tid hovedsakelig pga innvandring fra andre land. Hvor skal grensen feks gå i Norge: 8 millioner, 10 millioner? Sveitserne ønsket å ha et ord med i laget og ville ikke overlate til næringslivet å bestemme størrelsen på folketallet i landet. Økt folketall vil føre til økt BNP (noe som primært eliten tjener på). For folk flest kan økt folketall derimot føre til lavere BNP (eller lavere levestandard) pr innbygger.

    I Norge har kommunene tatt opp mye gjeld for å finansiere den utbygging som trengs når folketallet i kommunen øker (folketallet i Norge vokser nå hvert år med en mengde som tilsvarer en by på Sarpsborgs størrelse, dette er ikke gratis). Men en dag vil denne kommunale gjeld forfalle til betaling, men dette forhold er det for tiden veldig lite fokus på.

  • Halvorsnakkeralvor

    Mange gode saker her, ja! Særlig toer’n og nummer 11. Dessverre tror jeg folket fortsatt vil beholde kongehuset, men uansett, alle forslagene dine er gode folkeavstemningssaker. Imidlertid er også innvandring, særlig det varierte utvalget av problematiske mennesker fra diverse u-land, med alt det medfører av verdikræsj, jobbudyktighet, kvinnediskriminering, middelaldersk religiøs fundamentalisme, osv, osv, absolutt et viktig tema for folkeavstemning.

  • Lab Roy

    Det har vært gjennomført veldig mange folkeavstemminger i Sveits opp gjennom tidene. Har nå et slikt «pøbel-velde» som dette ført til ustabilitet og elendighet i landet? Tvert imot. Sveits er et multikulturelt land med bla 4 språk som er preget av høy grad av sosial stabilitet og som er et av verdens aller rikeste land. Skyldes dette ren flaks, eller er heller årsaken at det sveitsiske demokratiet rett og slett fungerer veldig bra og har klart å redusere innflytelsen til makteliten?