Egalias grunnlovsdøtre

constanceholm

I årene etter 1814 var Norge svært stolte av sin nye Grunnlov, men ikke så stolte av sine kvinner. Kvinnene var ikke en gang blant de «Norske Borgere» kunne Stortinget forklare i 1818. Det skulle ta hele 99 år før kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn, og selv etter dette var kvinnenes deltakelse i det offentlige liv begrenset.

Helt siden Norsk Kvinnesaksforening ble opprettet i 1884 har vi kvinner kjempet for likestilling med menn. Og vi er nesten der. Kvinner har bekledt flere sentrale embeter og verv det siste århundret, vi gjør det bedre i grunnskolen enn gutter, og vi har overtatt dominansen innenfor høyere utdanning. Kvinners deltakelse i det offentlige liv har tatt seg opp, men fortsatt er ikke likestillingskampens æra forbi. Vår såkalte «likestillingsminister» har satt dette på dagsorden atter en gang, ved å foreslå noe så tåpelig som å fjerne likestillingsloven. Hva skal det være godt for liksom? 201 år med kamp for kvinners likestilling blir plutselig redusert til noe så generelt som «diskriminering». Altså, vi kvinner kan ikke likestilles med innvandrere og sånne som kommer fra Spania for å søke jobber. Vi bor faktisk i Norge, hallo!

La oss derfor innlede denne avsluttende fasen med å la kvinnene få gjøre det de ikke har fått gjort til nå, la oss få skrive en ny Grunnlov.

Heldigvis har vi en trofast LO-leder som lover å kjempe for likestilling helt til døra. La oss derfor innlede denne avsluttende fasen med å la kvinnene få gjøre det de ikke har fått gjort til nå, la oss få skrive en ny Grunnlov. La det skje før det koker over for flere enn bare LO-Gerd. Det ville være en fabelaktig finale, så blir det nok slutt på dette «likestillingsmaset», som de konservative liker å kalle det. For likestillingskampen er ikke helt over.

Forsamlingen – gynokrati og (kvinn)folkesuverenitet
En Grunnlov skrevet av kvinner krever noen forberedelser. Hvem skal disse kvinnene være? Hvordan skal vi velge dem? I 2014 bør vi gjøre som de aller fleste allerede har gjort, nemlig finne løsningen via sosiale medier.

Å velge ut kvinner på bakgrunn av deres popularitet og antall følgere på sosiale medier vil både ha demokratisk legitimitet og være forutberegnelig. I alle fall for de fleste av oss, vi som har trykket «følg» eller «liker» og dermed fått et innblikk i hva disse kvinnene mener om ett og annet. Dette viser at kvinner og sosiale medier langt på vei ivaretar sentrale rettssikkerhetsgarantier, slik at dette ikke bør skape noe ramaskrik i befolkningen. For eksempel, alle vet jo at fotballfrue Caroline og de fleste rosabloggerne liker og spise sunt og ta vare på kroppen sin, og dette er jo sunne idealer som det er kjempefint å få med i en ny Grunnlov. Om det plutselig kommer en regel som sier at man ikke kan kjøpe ris og pasta lengre, at man må kjøpe quinoa og bulgur i stedet, så vil ikke det være noen overraskelse.

Dere er så flinke, jenter! Fineste jenter er dere.

Eller for eksempel at Jenny Skavlan mener at man må bli flinkere til å lage ting selv – hun laget jo faktisk hele brudekjolen sin selv, UTEN Å BLOGGE OM DET! Tenk det, likevel så visste hele Norge det samme dag som hun giftet seg. Og det kom ikke som et sjokk heller, alle som følger henne på Instagram vet at hun liker å lage ting med sine egne hender. Dere er så flinke, jenter! Fineste jenter er dere.

Sist, men ikke minst, trenger vi noen jurister som kan påse at prosessen ikke sklir helt ut. Trine Sandberg er både jurist og hun er populær i bloggosfæren. Hun kommer til å gjøre en god jobb, samtidig som hun kan besørge forsamlingen med de deiligste retter. En kvinneforsamling uten god mat? Haha, nei, ikke i 2014 i alle fall!

Etter nitidig siling av kandidatenes selvfremstillelsesevne på sosiale medier, og også hvor mye omtale de får i vanlige medier også, så er kvinneforsamlingen klar. Alle er helt topp kvalifiserte, det er de fineste og flinkeste jentene man kan tenke seg! Tøffe og sterke er de også. Hehe. Blir det bra? Blir dere glade? Blir det fest? Blir det ny Grunnlov? Dette har jeg ventet leeenge på å si. Og jeg har gledet meg leeenge til å si det jeg skal si nå: Morna, Grunnloven 1814!

Grunnloven 2014
Med dette representative utvalget av norske kvinner gjenstår det å ta den nye Kvinneloven i nærmere øyensyn. Hvordan vil den se ut? Hva er de viktigste sakene for norske kvinner i 2014? Vil de bli enige om å grunnlovsfeste retten til selvbestemt abort? Vil bloggerne i forsamlingen være i stand til å sette fokus på å fokusere på innholdet i det fokusområdet som står sentralt, slik Thorild foreslår? En ting er de nok i alle fall enige om, Grunnloven må få en mer moderne språklig utforming og være lesbar for alle lag av folket.  #ootd #selfie #yolo

De fleste kvinner vil være enige om at retten til å bestemme over egen kropp, både for kvinner og menn, må med.

Med fare for å skjære alle over en kam: De fleste kvinner vil være enige om at retten til å bestemme over egen kropp, både for kvinner og menn, må med. Da vil vi for all fremtid unngå langvarige debatter om reservasjonsrett, og Bent Høie og alle fremtidige helseministre må slippe å kalle inn til pressekonferanse for å trekke forslaget. Fiks ferdig rettighet for alle. Dessuten kan man bestemme selv om man vil legge ut fine bilder av kroppen sin også, det blir ikke noe forbud mot det.

Retten til å delta i forsamlingslivet har vært viktig for kvinner helt siden de laget de klubbene for å få stemmerett i 1884, så den må inn i Grunnloven. Ettersom denne rettigheten også følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, så har vi i alle fall grunnlovfestet én menneskerettighet. Det er heller ingen grunn til ikke å videreføre kravet om at alle inngrep mot borgerne krever hjemmel i lov og vi vil også videreføre forbudet mot tilbakevirkende lover.  Tenk så urettferdig det hadde vært hvis man i 2016 kan bli straffet for noe man gjorde i 1996! For eksempel de knappebuksene som var in den gang, hadde man gått med det i dag ville motepolitiet stått klar med en arrestordre det øyeblikket man kom ut av døra. Dessuten ville man kanskje ikke fått så mange likes på Instagram, og noen ville kommet med stygge kommentarer på bloggen. Sånn kan vi ikke ha det, det som har skjedd i fortiden hører fortiden til, så lenge det var i tråd med samfunnsånden og -moten på den tiden.

Haha, eller tenk på de bukseskjørtene/skjørtebuksene! Det ser bare så teit ut! Jan Thomas ville gitt terningkast 1 hvis noen hadde gått med det i dag. Med forbudet mot tilbakevirkende lover og trender kan han ikke gjøre det. Heldigvis. Det viser hvor viktig det er at man bare kan straffes og kritiseres for det som var forbudt og stygt akkurat da man gjorde det.

Tenk liksom at du ser Petter Stordalen se opp på sin kone med bedende øyne, og sier «Plis Gunhild, la meg få kjøpe en ikke-økologisk Big Mac, bare denne ene gangen!».

Vi vil selvfølgelig også beholde stemmeretten, for alle. Menn kunne for så vidt hatt godt av å måtte kjempe seg til sin stemmerett og å være underlagt sine koner en liten stund. Bare se det for deg. Tenk liksom at du ser Petter Stordalen se opp på sin kone med bedende øyne, og sier «Plis Gunhild, la meg få kjøpe en ikke-økologisk Big Mac, bare denne ene gangen!». Kanskje litt dårlig eksempel da, han er det jo litt synd på. Tenk å måtte tenke sånn miljø og økologi hele tiden, ganske slitsomt! Da må man ha dårlig samvittighet også, og så må man kjøpe klær som andre har brukt. (Dette må gjøre noe med i Grunnloven 2014).

Mennene i 2014 ville ikke bare stått utenfor Stortinget med plakater, det ville også vært kampanjer på sosiale medier. Det ville gått varmt for #mennerogsåmennesker, #mennerogsånorskeborgere #likestillingformenn. Støttegrupper på Facebook ville poppet opp som paddehatter, og det ville vært store kampanjer på Instagram. Hovedbudskapet ville vært at menn kan gjøre like godt arbeid som kvinner, og de ville være fulgt at flotte illustrasjoner: Fedre som lar seg avbilde mens de skifter bleier, lager mat, mekker bil, tar oppvasken og ammer ved hjelp av kunstige bryster. Det ville vært store overskrifter med en gang en kjendismann kastet seg på trenden: «MANNEN TIL MARTE KROGH AMMER FOR MENNS STEMMERETT».

Uansett, vi lar den ballen ligge. Menn kan få beholde stemmeretten sin. Hvem skulle ellers ta de kjedelige avgjørelsene om veiavgifter, samferdsel og kommunesammenslåing? Det er jo ikke akkurat ting man får lesere av å skrive om, og det er også litt vanskelig å ta gode bilder av det. Like greit at mennene kan fortsette å ta seg av de kjedelige tingene.

Ytringsfrihet bør finne sted – fortrinnsvis i sosiale medier
Vernet av ytringsfriheten må videreføres, det er helt klart. I et samfunn hvor det meste vi ytrer er offentlig og lett tilgjengelig for de fleste (les: på sosiale medier), så må den fortsette å vernes. Ytringsfriheten i den nye loven vil i likhet med den gamle, være gjennomhullet av mange unntak. Det er likevel bare ett unntak som er viktig nok til å komme med i Grunnloven 2014. Det er selvfølgelig, som den observante leser nok har fått med seg, at kvinner må heie hverandre fremover. Derfor vil bestemte type ytringer være særlig ønskelige. En slik paragraf kunne startet med en slags generell oppfordring – «Ytringsfrihet og eksponering i sosiale medier bør finne sted». Deretter i annet ledd står det som følger «Oppmuntring av andre kvinner skal finne sted. Der oppmuntringen skjer offentlig, må det gjøres på en slik måte at oppmuntringen får omtale i media. Bruk #raushet».

Vi må bekjenne oss til rausheten. Det blir på en måte den nye religionen, den nye bibelen er «Raushetens tid».

Flere av avisoverskriftene fra 2014 vitner om hvor viktig oppmuntring og heiing er for norske kvinner. Bare se hvor stor suksess «Raushetens tid» hadde, og ikke minst «Godt nok for de svina», som ble lansert i vår. De fleste norske kvinner simpelthen elsker disse bøkene, og førstnevnte har til og med blitt omtalt som en bibel. Dette beviser hvor viktig det er å få disse tingene inn i Grunnloven 2014. Vi må bekjenne oss til rausheten. Det blir på en måte den nye religionen, den nye bibelen er «Raushetens tid». Vi trer inn i en ny æra på så mange måter, for all ettertid kjent som raushetens æra. I kjølvannet av dette blir det derfor viktig å jobbe for at det ligger et eksempel av den nye bibelen på hoteller rundt i Norge, så kan den erstatte den noe gammeldagse boka «Godt nytt». Tenk så deilig det er å komme på hotellrommet etter en stressende kjendisgalla, så kan du bare bla opp i bibelen å få bekreftet at hvert eneste rosende ord du ga i kveld, det var både viktig og riktig. Det er først når vi lærer oss å være rause og å heie på hverandre, at vi kan ha det godt med oss selv. Rausheten er den nye jenteloven, ut med den gamle janteloven.

I raushetens ånd bør vi også starte arbeidet med å arrangere landsomfattende Roseseremonier. Dette vil være månedlige seremonier hvor kvinner skal dele ut roser og gi ros til hverandre. Ikke bare heier vi hverandre fremover, men vi bidrar også til å dekorere hverandres hjem. Det er bare helt genialt, så lenge vi husker på å variere fargene på rosene fra gang til gang. Dessuten er det en viktig arena for kvinner til å praktisere den forrige bestemmelsen vi lagde. Dette er så viktig at det fortjener sin egen paragraf: «Det skal avholdes Roseseremoni hver måned. Denne må fotograferes og dokumenteres i sosiale medier for å godkjennes. Bruk #roseseremoni[månedår]».

Trendy husmødre: Vær hjemme, få sameierett!
Eiendomsretten har tradisjonelt stått sterkt i Norge, og den fikk sitt vern i flere paragrafer i den gamle loven. Den har også vært viktig for kvinner, allerede i 1975 slo den norske Høyesterett fast at en kvinne som hadde vært hjemme og stelt huset samt passet på tre små barn, hadde sameierett på lik linje med mannen. Dette til tross for at hun ikke hadde bidratt økonomisk ved selve anskaffelsen av boligen. Og la oss sette det på spissen: stadig flere kvinner vil være mer hjemme med barna sine, prøve fristende oppskrifter fra Trines matblogg og rett og slett kose seg. Hva er vel bedre da enn å grunnlovsfeste dette? En kvinne gjør sin jobb i hjemmet, og da skal hun søren meg nyte godene på lik linje med sin mann.

Selv om ikke alle kvinner tjener så mye penger på bloggingen og sånn, så fortjener hun likevel å kunne eie huset sitt.

Dette er kanskje enda viktigere i dag, hvor veldig mange kvinner er bloggere på heltid. Da gjør de jo en ekte jobb i hjemmet, i tillegg til den jobben det er å ta vare på barna sine. Selv om ikke alle kvinner tjener så mye penger på bloggingen og sånn, så fortjener hun likevel å kunne eie huset sitt. Dessuten er eiendomsretten en del av menneskerettighetene, og menneskerettighetene sier også at man ikke skal diskriminere. En regel om sameierett hvis man er hjemme vil derfor være veldig i tråd med de internasjonale forpliktelsene til Norge.

Mer åpenhet – mer innsyn
Det norske samfunnet er i 2014 blitt et ganske åpent samfunn. Vi har åpenhet rundt lovgivningsprosessene, søkerlister til offentlige stillinger, pengebruk i det offentlige og så videre. Men det kan aldri bli nok åpenhet. Særlig bloggerne har mye å lære her. Hvor er blusen kjøpt? Hvor kan man kjøpe det sjalet? Hvilke forhandler kjøper du gojibærene dine fra? Hva spiser du etter en beinøkt? Stadig leser vi disse spørsmålene i kommentarfeltet under blogginnlegg, på Instagram og på Facebook. Ved å legge til rette for mer åpenhet vil mange av disse spørsmålene bli unngått.

«Det norske samfunn skal være et åpent og gjennomsiktig samfunn. Ved offentlige ytringer bør presisjon og nøyaktighet etterstrebes, og det må ikke legges lokk på viktig informasjon som andre kan ha glede av. Ved avbilding av antrekk, bruk #ootd[dato]». Det er nemlig viktig å være åpen og ærlig om hvilken dag man faktisk hadde antrekket, ettersom motene svinger fort og det kan være vanskelig å følge med.

Innsyn i skattelistene vil bidra til å unngå at uriktig informasjon får fotfeste og sprer seg blant befolkningen, derfor må dette motvirkes med åpenhet og innsyn.

Jo, så kan vi godt trenge et ledd som sier noe om alles pengebruk. Innsyn i skattelistene vil bidra til å unngå at uriktig informasjon får fotfeste og sprer seg blant befolkningen, derfor må dette motvirkes med åpenhet og innsyn. Åpenhet og innsyn skaper normalt også tillitt, og det skader jo ikke om den nye Grunnloven bidrar til ekstra mye tillitt til både de som sitter med regjeringsmakten og de som bidrar til fellesskapet. Dessuten er det så kjedelig å måtte snakke om hva vi tror Erna og Siv tjener, det er så deilig å bare vite det.

Bytterett og miljøhensyn (NOT!)
En ting til må vi få med i Grunnloven 2014, og det er ganske viktig faktisk. En gang, i 2006, så var det en dame som måtte helt til Høyesterett med en sak hvor hælen hadde falt av de nye støvlettene hennes kort tid etter at hun hadde kjøpt de. Det verste var at retten kom til at hun ikke hadde rett på å få nye støvler, de mente hun måtte la butikken reparere skoene! Det er bare så lite greit, når man kjøper et par sko, eller hvilket som helst klesplagg, så forventer man faktisk at man skal kunne få bruke det når man har lyst. Når plagget da blir ødelagt, så er jo det minste man kan forvente å få et nytt plagg, med en gang. Derfor må vi grunnlovsfeste bytteretten.

Altså, Grunnloven burde ha et forbud mot å gå rundt og lukte loft hele dagen, det er så ekkelt.

Og det er en annen ting vi burde forandre på, og det er alt dette med miljø. Det henger jo litt sammen med bytterett og sånn, fordi «bruk og kast» ikke er bra for naturen. Miljø og økologi har fått litt mye plass i det siste, og det er jo på en måte bra, men det som er dumt er det at man plutselig må kjøpe så mye brukt. Brukte klær har plutselig blitt trendy. Altså, Grunnloven burde ha et forbud mot å gå rundt og lukte loft hele dagen, det er så ekkelt. I tillegg så er det veldig risikabelt, se for deg at du nettopp har laget et nytt blogginnlegg med de «nye» klærne dine. Så viser det seg rett etterpå at det er klærne Tone ga til Fretex fordi de ikke var in lengre. Da har man plutselig tabbet seg ut, selv om det man gjorde egentlig var ment som en gest til naturen.

Dessuten er økologisk mat fortsatt litt dyrere enn annen mat. Og hvis man skal være trendy i matveien blir det mindre penger å være trendy for i klesveien. Vanskelig valg? Ikke etter Grunnloven 2014!

Fremtiden
Det er så deilig å logge inn på Facebook, til en innboks som flommer over av rosende ord fra både kjente og mindre kjente kvinner som synes at det var fint at vi fikk i gang arbeidet med en ny Grunnlov. Twitter koker fortsatt under emneknaggen #kvinnegrunnloven, og det er massiv medieomtale av ulike blogginnlegg som gir viktig informasjon om trening og kosthold. Etter å ha spist en deilig frokost (Takk for gode tips, Trine!), tar jeg turen ned på min lokale kafé og setter meg ned med de fineste jentene mine. Vi bestiller hver vår espresso, uten å spørre om det er økologiske kaffebønner. Ingen lukter loft. Alle eier husene sine sammen med mannen sin. Vi ser på hverandre, poserer villig for hverandres mobilkameraer, og alle tenker vi det samme: Nå skal vi endelig kose oss!

En kortere versjon av innlegget er å lese som kronikk i Dagbladet 12. mai.