Det Høyre ikke sier

Høyre begrunner ofte politikken sin med at tiltakene vil gjøre ting bedre for vanlige arbeidstakere og samfunnet generelt. Men hvor godt står disse teoriene seg i møte med forskning og erfaringer fra virkelighetens verden, og hvilke interesser ligger egentlig bak? Her er seks eksempler på at Høyres motiver kan tenkes å være annerledes enn det de sier selv:

Eksempel 1: Formuesskatt

Politisk tiltak: «Høyre vil trappe ned og på sikt fjerne formuesskatten.

Høyres begrunnelse: «Formuesskatten tapper kapital fra norske arbeidsplasser og gjør det mindre lønnsomt å spare og investere

Realitet: En gjennomgang av økonomien i over 70.000 norske selskaper viser at det er de mest solide selskapene som får formuesskatt, og at de ikke har problemer med å betale den. «Eksisterende kunnskap gir ikke dekning for å si at skattelette til de aller rikeste er nødvendig av hensyn til verdiskapningen», skriver de to professorene Guttorm Schjelderup og Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole i VG.

Det Høyre ikke snakker om: 189 milliardærer vil spare 670 millioner kroner årlig på kutt i formuesskatten. Mange av dem gir pengestøtte til Høyre (Klassekampen 10.08.2013)

Eksempel 2: Privatskoler

Politisk tiltak: Høyre vil «sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til
 den offentlige skolen

Høyres begrunnelse: Konkurranse virker skjerpende, og vil føre til bedre kvalitet både i de offentlige og private skolene.

Realitet: I 1992 åpnet Høyres søsterparti Moderaterna for skattefinansierte privatskoler i Sverige. Resultatet er at Sverige er ett av de landene i OECD som har hatt størst nedgang i alle fag i PISA-resultater fra 2000 til 2009. Samtidig har klassebakgrunn fått mer å si for hvilken skole eleven begynner på og resultatforskjellene mellom skolene har økt drastisk, ifølge det svenske Skolverket.

Det Høyre ikke snakker om: Flere privatskoler gir ressurssterke foreldre og elever bedre mulighet til å velge seg bort fra fellesskolen. Dessuten ser mange private selskaper på utdanningssektoren som et lukrativt investeringsområde.Privatskoleselskapet Anthon B. Nilsen er blant selskapene som støtter Høyre økonomisk.

Eksempel 3: Offentlig-privat samarbeid (OPS)

Politisk tiltak: Høyre vil bygge vei, jernbane, sykehus, fengsler og studentboliger med offentlig-privat samarbeid (OPS), der et privat selskap finansierer, bygger og eier infrastruktur og bygg, mens det offentlige leier over en periode på 20-40 år.

Høyres begrunnelse: OPS gir raskere, billigere og bedre utbygging.

Realitet: Staten får billigere lån enn private aktører. OPS-prosjekter blir derfor dyrere enn tradisjonell utbygging. Erfaringer har vist at OPS-prosjektene kan bli forsinket fordi det kan være vanskelig for private aktører å få lån til så store byggeprosjekter. I Storbritannia kuttes det i helsetilbud på grunn av dyre OPS-kontrakter, og den britiske legeforeningen mener OPS-modellen er et hinder for at helsevesenet kan tilpasse seg samfunnsendringer og teknologisk utvikling.

Det Høyre ikke snakker om: For private selskaper er investeringer i infrastruktur og offentlige bygg svært lønnsomt. Mange av Høyres økonomiske støttespillere har sterke interesser innenfor OPS.

Eksempel 4: BSU

Politisk tiltak: Høyre vil øke det årlige sparebeløpet i Boligsparing for ungdom (BSU) til 25.000 kroner, og maksgrensa til 300.000 kroner. De vil også øke skattefradraget til 28 prosent.

Høyres begrunnelse: Å øke BSU-fordelene bekjemper klasseforskjellene på boligmarkedet.

Realitet: Sju av ti som klarer å fylle opp BSU-kontoen sin gjør det med bidrag fra foreldre eller besteforeldre. De fleste unge som ikke får hjelp hjemmefra klarer ikke å fylle opp BSU-kontoen, og seks av ti av de som klarer det, bruker ikke kontoen når de kjøper bolig, uttaler privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 til NRK.

Det Høyre ikke snakker om: Med økt maksbeløp og bedre skattefordeler vil de med god råd, eller med foreldre med god råd, bidra mindre til fellesskapet.

Eksempel 5: Fritt behandlingsvalg

Politisk tiltak: Høyre vil innføre fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten, altså bruke offentlige midler til å dekke behandling hos private, uten begrensninger.

Høyres begrunnelse: Fritt behandlingsvalg vil gjøre helsevesenet bedre, og avskaffe klasseforskjellene i dagens helsevesen (der de med penger i større grad kan kjøpe seg behandling hos private).

Realiteten: Professor i helseøkonomi Jon Magnussen skriver i Dagens Medisin at tiltaket «gir sterke insitamenter til privat sektor, både for å selektere lønnsomme pasienter og for å gjøre for mye med dem.» Det offentlige blir sittende igjen med de tunge tilfellene, mens større kapasitet gir økt etterspørsel og økt kø, ifølge en rapport utarbeidet for Helsedepartementet av professor i helseøkonomi Terje P. Hagen. Helseprofessor Steinar Westin mener det er absurd å bruke begrepet «helsekø» slik Høyre gjør det. Til NRK forklarer han at antallet henvisninger ikke sier noe om hvor lenge folk faktisk må vente på behandling, som er det avgjørende.

Det Høyre ikke snakker om: De private sykehusene vil tjene enormt på Høyres frie behandlingsvalg.

Eksempel 6: Eldreomsorg

Politisk tiltak: Høyre vil gjøre det enklere for private å bygge sykehjem og andre boligløsninger for eldre, og sørge for at omsorgstjenesten blir preget av valgfrihet.

Høyres begrunnelse: Valgfrihet i omsorgen øker den enkeltes mulighet til å mestre eget liv, og konkurranse vil føre til at både offentlige og private skjerper seg.

Realitet: Oslo, som er den kommunen med lengst og bredest erfaring med konkurranseutsetting, er en av kommunene i Norge med lavest grunnbemanning og andel sykepleiere, skriver NOVA-forskerne Heidi Gautun og Anders Kvale Havig på NRK Ytring. Forskning de har utført viser at det er vanskelig å kutte kostnader av betydning på andre området enn på lønn (bemanning og andel faglærte) og pensjon. Fra land som Canada, Australia og USA, som har lang erfaring med kommersielle selskaper, viser forskningen at kommersielle sykehjem systematisk har flest liggesår, får flest avvik og mangler under offentlige tilsynsbesøk og mottar flest klager fra pasienter, pårørende og ansatte.

Det Høyre ikke snakker om: Velferd er en attraktiv sektor for finansselskaper, fordi den forventes å være relativt immun mot konjunkturnedganger. I Sverige, som har gått lengre i å åpne for private, styres tre av fire selskap innen skole, helse og omsorg av risikoinvesteringsselskap.