– Det er slutt på hvetebrødsdagene

Aktivist og redaktør Leonidas Oikonomakis. Foto: privat

Leonidas Oikonomakis er redaktør i ROAR Magazine – et uavhengig mediekollektiv som er særlig kjent for sine rapporter fra de siste årenes globale protestbølger. Oikonomakis er fra Kreta og har dekket situasjonen i Hellas siden krisen.

Dette vil antakelig føre til at Syriza må søke støtte hos høyreopposisjonen, og så: fullført nederlag!

Håp, forvirring, sinne. Hvordan ser du på situasjonen?
Troikaen er i mine øyne i ferd med å gjennomføre et finansielt statskupp.

Denne prosessen begynte i samme øyeblikk som folkeavstemningen ble annonsert da Den europeiske sentralbanken (ECB) i prinsippet tvang den greske regjeringen til å innføre kapitalkontroll og stenge bankene. Dette førte til forvirring og frustrasjon, og var – spør du meg – et forsøk til å påvirke resultatet i folkeavstemningen. Da dette mislyktes, og det greske folket sa nei, valgte Syriza – av usikre grunner – å ta et skritt tilbake. I stedet for å gå til motangrep med nei-flagget i hånd, annonserte de at de ikke ønsket å pushe ting enda lenger, men heller få til en avtale med Troikaen. Så ber [statsminister Alexis] Tsipras [finansminister Yanis] Varoufakis om å avgå, fordi han ikke var særlig godt likt av… Troikaen! – deretter inviterer han alle de greske partilederne – de som faktisk tapte folkeavstemningen – til å sette seg ned for å forme en «nasjonal strategi» sammen med Syriza.

Det er ufattelig at Syriza aldri hadde en drakmer-plan.

Dette trekket avslørte én ting: at Syriza aldri har hatt en Plan B – en plan for «grexit».

Da Troikaen, og spesielt tyskerne, skjønte dette, bestemte de seg for å ydmyke Hellas. De ønsket å sende en melding til resten av Europa om at progressive venstreregjeringer ikke vil overleve.

Det er ufattelig at Syriza aldri hadde en drakmer-plan. De trodde virkelig at de kunne overtale Troikaen. En dårlig, veldig dårlig, strategi.

Men nå er avtalen i boks. Hva vil skje?
Hele Hellas skal jo legges ut på billigsalg. Alle statlige eiendommer vil øverføres til en ekstern enhet – ledet av [Tysklands finansminister] Wolfgang Schäuble himself – for å deretter privatiseres. I tillegg tror jeg at Syriza kommer til å splitte opp, siden venstrefløyen i partiet ikke vil akseptere avtalen – den verste i løpet av alle disse fem årene. Dette vil antakelig føre til at Syriza må søke støtte hos høyreopposisjonen, og så: fullført nederlag!

Alle statlige eiendommer vil øverføres til en ekstern enhet – ledet av Wolfgang Schäuble himself – for å siden privatiseres.

Men uten en Plan B, hva tror du et nei til avtalen – som jo faktisk kan bety «grexit» – ville gjort med Hellas? Det virker jo som om Syriza faktisk ikke har hatt ett reellt valg, men at det ligner mer på det du sier, et finansielt statskupp.
Ingen vet hva som ville skjedd. Det ville nok blitt ganske kaotisk i en periode, men så mener noen økonomer – inkludert nobelprisvinnerne Joseph Stiglitz og Paul Krugman – at ting sakte, men sikkert vil snu i riktig retning. Det vi faktisk vet, er at denne avtalen vil forverre situasjonen for de fattige, de arbeidsledige og pensjonistene. Og masseprivatiseringene er jo åpenbare: Det som skal tilhøre folket, legges ut på billigsalg.

Det sies at høyreekstremismen vokser i krisetid. Tror du at Gyllent Daggry vil vokse nå?
Det er for tidlig å si, men de er jo faktisk det eneste partiet som sier nei til Troikaen, sammen med [kommunistpartiet] KKE – og det kan absolutt gi dem stemmer.

Kan vi håpe på at en gresk folkebevegelse tar grep om situasjonen?
Det har vært en honeymoon mellom solidaritetsbevegelsen og Syriza fram til i dag. Nå er den perioden over, og jeg håper virkelig at folk blir proaktive igjen, at vi ser enda flere konstruktive sosiale alternativer. Vi er nødt til å tenke annerledes når det viser seg at vi er maktesløse innenfor eurosonen.

Alexis Tsipras
Alexis Tsipras vant valget for Syriza i januar 2015. Foto: SpaceShoe/Flickr

Jeg vet ikke om kooperativer kan erstatte kapitalismen. Det jeg vet, er at solidariske strukturer har holdt Hellas gående under fem år med kuttpolitikk. Når profittlogikk trenger inn i velferdsstaten, og ødelegger pakten mellom sosialdemokratiet og folket, må vi strukturere oss på andre måter for å overleve. Når du ikke lenger har tilgang til helseforsikring, utdanning eller en tallerken med mat – er du avhengig av alternativene som bygges nedenfra. Velferdsstaten forsvinner nå, en velferdsstat som aldri har vært spesielt sjenerøs i Hellas uansett.

Vi er nødt til å tenke annerledes når det viser seg at vi er maktesløse innenfor eurosonen.

De sosiale alternativene i Hellas inkluderer kollektivt drevne klinikker – blant annet en i Thessaloniki der 180 leger og sykepleiere har tatt hånd om tusenvis av pasienter. Det er blant annet snakk om suppekjøkken, butikker, restauranter, medieinstitusjoner drevet som kooperativer, og gratis sosial undervisning. Vi ser arbeidere som driver arbeidsplassene sine selv, som VioMe – en nå arbeiderstyrt fabrikk. Her ser vi at det er mulig å skape nye institusjoner og strukturer samtidig som vi er midt i en kaotisk periode. Slike prosjekter trenger tid til å utvikle seg, og de er basert på direkte demokrati og deltakelse – horisontalt. Denne prosessen vil av nødvendighet fortsette etter at Syrizas plan går i vasken.

Intervjuer: Jenny Dellegård

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.