– Det er på tide å si at nok er nok

Talspersonen for det greske parlamentet Zoi Konstantopoulou var blant de Syriza-representantene som stemte nei til den smertefulle avtalen med resten av eurosonen.

Dagen etter at parlamentet godtok avtalen, snakket hun foran en fullspekket sal på konferansen «Democracy Rising» i Athen.

Den dagen fikk man se hvor langt de som forakter demokrati, er villige til å gå.

  • Lab Roy

    Det har kun vært avholdt folkeavstemming i Hellas om gjeldsslette for Hellas. Det har ikke vært avholdt folkeavstemming i hele EU om gjeldsslette for Hellas. En folkeavstemming i Hellas kan ikke bestemme hva EU skal gjøre i denne sak, det blir å trekke demokratibegrepet for vidt. (Flertallet i et norsk kommunestyre kan feks ikke overstyre flertallet i Stortinget). Hellas bør heller argumentere med at det som nå skjer i Hellas bryter med menneskerettighetene. Ved å henvise til menneskerettighetene kan man oppnå mye mer enn ved å henvise til en lokal folkeavstemming i et enkelt EU-land (Hellas).

    Det er et ganske naivt av Syriza regjeringen å tro at Hellas med et innbyggertall på kun 11 millioner, skal kunne klare å reformere eurosonen bare ved å godsnakke med europeiske politikere. Hellas har vel drevet med en slags form for spillfekteri i denne sak for å få EU til å gå med på å gjennomføre gjeldsslette for å forhindre at Hellas kastes ut av EU (Grexit). Det kan se ut som Hellas i praksis har drevet med selvskading for å gjøre det ekstra dyrt for EU å kaste Hellas ut av eurosonen.

    Hellas har ikke hatt noen seriøs Plan B for å gå ut av euro. Dermed har ikke Hellas klart å sette makt bak sine krav om gjeldsslette. Dette er ganske amatørmessig.

    Problemet med gjeldsslette i EU er at det er medlemsstatene (skattebetalerne) som må betale for dette. I USA hadde man trolig løst problemet gjennom pengetrykking i sentralbanken, problemet ville da ha vært løst i løpet av kort tid (og uten å skape økt inflasjon). Noe lignende ble vel også gjort i Norge under bankkrisen på 1980-tallet. I EU er det flere land som for tiden har stor gjeld, og det vil rett og slett være umulig for EU å kunne nedbetale all denne gjeld hvis flere land skulle gå konkurs (dette gjelder Portugal, Spania, Italia, Irland og muligens også Frankrike). Det er bare sentralbanken (ECB) som kan klare å løse et slikt gedigent gjeldsproblem hvis/når det smeller. Det er helt sikkert
    nødvendig å gjennomføre reformer i EU og i ECB, men dette er ikke noe som Hellas alene kan klare å få igjennom. Hvis Frankrike også skulle være på vei mot konkurs vil det være mulig å kunne få igjennom reformer i EU, hvis ikke hele EU da vil gå i oppløsning.

    Vil en midlertidig Grexit (slik Tysklands finansminister foreslår) være en katastrofe for Hellas? Det spørs om ikke Hellas uansett om noen måneder vil bli tvunget til å vurdere en uttreden fra eurosonen. I en slik situasjon kan Hellas få (velvillig) hjelp fra Tyskland og Frankrike til å gjennomføre en midlertidig Grexit. Da kan Hellas få gjeldslette fordi landet
    ikke lenger er underlagt regelverket til eurosonen. Kanskje Hellas også kan bruke både Drakmer og Euro i parallell i de årene Hellas står utenfor eurosonen. Uansett bør Hellas undersøke hva som ligger i forslaget fra den tyske finansminister. Kanskje Hellas har forhandlingsmuligheter her. En midlertidig Grexit behøver ikke nødvendigvis å være en dårlig løsning. Men det vil kreve at befolkningen i Hellas endrer oppfatning i denne kompliserte sak. Grexit behøver ikke å være et nederlag for befolkningen i Hellas.

    • Lab Roy
    • Knut Randa

      Folkeavstemmningen i hellas var om de skulle godta en avtale som statsministeren mente han ikke hadde mandat til å svare ja på. Hadde han signert ville regjeringen måtte gå av og nyvalg bli skrevet ut eller en innsatt teknokratregjering overtatt. Hadde han sagt nei ville landet gått konkurs og kastet ut i kaos. Utskrivingen av valget var den eneste måten han kunne beholde makten. Dersom resultatet ble nei da. Det han ikke kunne ha forutsett var jo at den avtalen ble trukket like etterpå.