Civitas to hester - Manifest Tidsskrift

Thomas Pikettys grunntese er at dagens økonomiske system skaper stadig større økonomisk ulikhet, fordi avkastningen på kapital, r, er større enn den økonomiske veksten, g. Dermed vil de som sitter på kapital få stadig mer i forhold til resten av samfunnet. Han tar til orde for å redusere gapet mellom de to faktorene gjennom økt skattlegging av kapital.

I Morgenbladet 6. juni snur Civitas Marius Doksheim Pikettys formel, r > g, på hodet og hevder at man vel så gjerne kan øke veksten, g, som å redusere avkastningen på kapital, r, for å minske forskjellen mellom de to. Det regnestykket vil han slite med å få til å gå opp. Piketty har påvist at formuene de siste tjue årene har vokst med i gjennomsnitt seks – syv prosent. Kapitalavkastningen har aldri vært lavere enn to – tre prosent, ifølge hans beregninger. Mener Doksheim det er realistisk å oppnå en vekst på det nivået?

Veksten kan ikke demme opp for de ulikhetsskapende effektene av kapital.

I samfunn som vårt, som har nådd et visst teknologisk nivå og med stabil befolkningsvekst, mener Piketty det er optimistisk å håpe på mer enn 1 prosent økonomisk vekst. Her er han ikke til å misforstå: Veksten kan ikke demme opp for de ulikhetsskapende effektene av kapital.

Ulikhetene vokser nå
Skal vi ta Pikettys funn på alvor, er det derfor opphopningen av kapital vi må gjøre noe med. Dette ignorerer Doksheim. Det kan være fordi han ikke anerkjenner at den store formuesveksten er et problem. På spørsmål fra Klassekampen 25. juni om det ikke er slik at ulikhetene vil være selvforsterkende om man ikke skattlegger kapitalen, gitt at avkastningen på kapital er høyere enn på arbeid, svarer han: «Jeg mener at Piketty viser faren for at det kan skje. Ikke at det har skjedd.»

Men det er jo nettopp dette Piketty påviser at skjer. Ikke et eneste sted i Civita-notatet om Piketty argumenterer Doksheim for hvorfor det skulle være grunn til å tvile på at Pikettys hovedtese stemmer. Doksheim spiller på to hester: På den ene siden priser han Piketty og sier at han tar ulikhetsproblemet på alvor, på den andre siden sier han at han ikke tror det er et problem likevel og underkjenner Pikettys mest sentrale poeng.

Den skattedebatten Piketty inviterer til bør ikke avfeies før den i det hele tatt har startet.

Når det kommer til løsninger, skryter Doksheim i sitt siste innlegg i Morgenbladet av at ingen har kommet med flere forslag enn Civita. Dette til tross for at Doksheim knapt vier noen linjer til det Piketty anser som det mest sentrale virkemiddelet, nemlig formuesskatten, og er rask til å avfeie det. Motstanden hans mot formuesskatten hviler på forestillingen om at veksten kan bøte på formuekonsentrasjonen. Mener Doksheim at kutt i formuesskatten fortsatt er forsvarlig dersom formuene vokser i det tempoet Piketty mener de gjør?

Dersom formuesskatten har utilsiktede bivirkninger, ønsker jeg velkommen en debatt om hvordan den kan bli mer effektiv. Men den skattedebatten Piketty inviterer til bør ikke avfeies før den i det hele tatt har startet.

«Det er ingen grunn til å innføre ny politikk i Norge for å hindre en utvikling som så langt ikke ser ut til å skje», skriver Doksheim i notatet. Vel, det er i alle fall ingen grunn til å fjerne de tiltakene i Norge som faktisk har motvirket utviklingen Piketty nå har påvist.

Innlegget ble også lagt ut på Morgenbladets nettsider 27. juni.

Tidligere innlegg i debatten:

«Hernes og Piketty» av Eirik Løkke, Morgenbladet 16.mai.

«Civitas Piketty-problem» av Ingrid Åm, Morgenbladet 23.mai.

«Piketty, vekst og skatt» av Marius Doksheim, Morgenbladet 6.juni.

Relatert

2Comments

Add yours

1

Jo Skårderud - bystyrerep. on 27. juni 2014 at 15:31

Argumenter mot Piketty jeg foreløpig har fått fra høyresiden.

1- Piketty lyver, er inkompetent, Financial Times har avslørt ham.
2 – Piketty har rett, men det er ikke noe problem for enorme forskjeller er bra.
3 – Det er bare en hypotese så det er ikke noe å bry seg om.
4 – Piketty har rett det er ikke noe å gjøre med – global formueskatt er utopisk
5 – Piketty har rett/feil, formueskatt er uansett et overgrep mot individet og alle som er for det er totalitære skurker, og det vil bety slutten på demokratiet.
2

mariusdoksheim on 1. juli 2014 at 11:00

Takk for svaret. Du misforstår eller overdriver mitt poeng om den økonomiske veksten. Det jeg er opptatt av, er at tiltak som i for stor grad går ut over den økonomiske veksten, er uheldig, også ut fra et fordelingsperspektiv. For det første må det være vekst som kan omfordeles. For det andre viser Piketty at det kan være en sammenheng mellom lav vekst og økende forskjeller. Det betyr ikke at jeg tror man unngår ulikhet bare ved å oppnå vekst – og det skriver jeg mer om i notatet (http://www.civita.no/publikasjon/nr-11-2014-thomas-piketty-nyansering-og-mulige-losninger).

Så er jeg enig i at man også må se på hvordan man kan unngå uheldig opphopning av kapital. I notatet viser jeg til en rekke tiltak, foreslått av medarbeidere i Civita og andre tidligere, blant annet skattereform med større skattlegging av eiendom og eierskapsreformer. Undertegnede er heller ikke en prinsipiell motstander av formuesskatt. Men den norske varianten har i praksis uheldige virkninger, ved at den begunstiger utenlandsk eierskap på bekostning av norsk, og eiendomsinvesteringer på bekostning av næringslivsinvesteringer. Derfor vil en fjerning av formuesskatten være riktig, selv om det på kort sikt gir marginalt større forskjeller. For det er vel det som er et av mine hovedanliggender i debatten: Tallene er for Norges del ikke av en slik art, at vi må la alle andre hensyn ligge for å redusere forskjellene.

Del teksten:

Relatert