Svensk høyreside lover de nasjonalkonservative Sverigedemokratene (SD) stor innflytelse. Valgkampen viser at det innvandrerfiendtlige partiet har fått solid innflytelse allerede.

Den borgerlige Reinfeldt-regjeringen (2006 til 2014) endret Sverige. Den skapte en dramatisk økning i økonomisk ulikhet og underfinansierte velferdstjenester.

Åtte påfølgende år med sosialdemokratisk mindretallsregjering har ikke rettet opp kuttene i velferdsordningene eller endret kommersialiseringen av eldreomsorgen, som har skapt en milliardindustri av de skattefinansierte tjenestene. De er ofte eid av internasjonale investeringsfond, mens de eldre møter helsefagarbeidere og sykepleiere med utmattende stor arbeidsbelastning, dårlig tid og for få kollegaer.

Sverige er det eneste landet i verden hvor kommersielle skoler har fri etableringsrett, offentlig fullfinansiering og skolekonsernene kan hente ut profitt.

Sverige er det eneste landet i verden hvor kommersielle skoler har fri etableringsrett, offentlig fullfinansiering og skolekonsernene kan hente ut profitt. Finansieringen av de kommersielle skolene tapper kommunale skoler for ressurser, noe lokalpolitikere i Sverige ser som krevende, uansett politisk farge. Skoleresultatene har gått dramatisk ned, og privatskolenes etableringsmønstre forsterker den sosioøkonomiske segregeringen av elevene.

Valgkampen har tidvis vært preget av landets høye antall skyteepisoder og gjengkriminalitet. Forklaringsmodellene for samfunnets problemer går hånd i hånd med ulike løsninger. Er det de økte klasseforskjellene, skapt av den nyliberalistiske nedbyggingen av «folkhemmet» og kommersialiseringen av fellesskapelige løsninger som er problemet, eller er det etnifiserte forklaringer som gir mest mening? Er det sterkere velferdsordninger og mindre klasseforskjeller eller lengre og hardere straffer som er svaret på kriminalitet? Hvilken fortelling som går seirende ut vil få store konsekvenser for Sverige de neste fire årene.

Er det sterkere velferdsordninger og mindre klasseforskjeller eller lengre og hardere straffer som er svaret på kriminalitet?

Meningsmålingene gir hårfine marginer mellom den rødgrønne og blåbrune blokken i svensk politikk. Når det nyliberale prosjektet ikke har tilstrekkelig oppslutning i befolkningen, har den tradisjonelle høyresiden valgt samarbeid med SD, vel vitende om hvilken totalitær og menneskefiendtlig politikk de står for.

Det har lenge vært tydelig at M og KD er klare for å søke makt med støtte fra SD. L har inntil nylig markert avstand mot et slikt samarbeid. De deler ikke SDs bistandspolitikk og generaliserende og rasistiske retorikk mot innvandrere og flyktninger. Nå er det nye tider. Overgangen til et blåbrunt samarbeid er kontroversielt i eget parti og blant velgerne deres. L ligger på femtallet på målinger, og med den svenske sperregrensen på fire prosent, kan bruddet med den sosialliberale linja gjøre at de faller ut av Riksdagen. Det betyr i så fall et definitivt tap for blåbrun side.

Ingen av de politiske blokkene har presentert en håndfast samarbeidsavtale, men de blåbrune er tydelige på at de vil øke straffene, styrke forsvaret og politiet og begrense antall flyktninger (det gjelder ikke fra Ukraina). Finansieringen av det forsterkede forsvaret og politiet skal gjøres etter samme oppskrift som Reinfeldt-regjeringen var kjent for, nemlig å ta fra de som har minst fra før: fra bistand og velferdsordninger som arbeidsledighetspenger, sykelønn og andre trygdeordninger.

De siste målingene viser stort sett et rødgrønt overtak. Men det betyr neppe at vi får se en rødgrønn flertallsregjering. C har en liberalistisk økonomisk politikk, noe som vil skape politiske drakamper på rødgrønn side etter en eventuell valgseier. Magdalena Andersson (S) åpner for regjeringssamarbeid både med C og MP, og vil gjerne ha støtten fra V. Men V er ikke et parti S kan ta for gitt. V ønsker regjeringsmakt. C gir V en iskald skulder, men S er avhengig av Vs støtte om de skal få gjennomført velferdssatsinger.

Magdalena Andersson (S) åpner for regjeringssamarbeid både med C og MP, og vil gjerne ha støtten fra V. Men V er ikke et parti S kan ta for gitt. V ønsker regjeringsmakt.

Hva som skjer i svensk politikk framover er altså ikke avklart i og med valgresultatet.

SD har allerede fått solid innflytelse på svensk politikk. Nå kappes partiene på begge sider av politikken, om å foreslå den ene straffen strengere enn den andre. Partiene serverer forslag som er justispolitisk tvilsomme – og urealistiske – i det at de bryter med fundamentale rettsprinsipper. Som når SD foreslår å deportere hele familier om enkeltpersoner er kriminell. Eller når S tar til orde for at man skal kunne ransake et hjem uten mistanke.

Og kanskje er det overtakelsen av SDs politikk – sammen med en offentlig begeistring fra Ms side for SDs tidlige politikk – som gjør at M er i fritt fall og SD vokser. Svenske kommentatorer snakker allerede om Kristerssons avgang ved et eventuelt valgnederlag. At SD er det største partiet på borgerlig side på flere målinger, er uutholdelig for M. Ulf Kristersson gjør det heller ikke bra på statsministermålinger. Selv blant borgerlige velgere har Andersson høyere tillit.

SD ble dannet av nynazister og en tidligere SS-soldat i 1988, med utgangspunkt i de nasjonalistiske grupperingene Sverigepartiet og Bevar Sverige svenskt. Da dagens partiledelse gikk inn i SD besto partiet stort sett av nynazister som viste hitlerhilsen i gatene og marsjerte på torg. Jeg har selv sittet i et frokostmøte i regi av den liberalistiske tankesmien Civita, hvor denne bakgrunnen bagatelliseres og relativiseres. Hadde SD gjort et fundamentalt oppgjør med historien, og faktisk blitt et ordinært konservativt parti, kunne man kanskje sett på dem med nye øyne. Men faktum er at de ikke har det, selv om det foregår jevnlige oppgjør og utkastelser av lokalpolitikere som samarbeider med nynazistene i Nordiska motstandsrörelsen og har hyllet Hitler på Facebook.

Jeg har selv sittet i et frokostmøte i regi av den liberalistiske tankesmien Civita, hvor denne bakgrunnen bagatelliseres og relativiseres.

Nylig delte SDs justispolitiske talsperson i Riksdagen et bilde av en t-banevogn dekket av SD-reklame, med kommentaren «Välkommen till återvandringståget. Du innehar en enkelbiljett. Nästa stopp, Kabul.» Det er ikke bare et par epler, det er hele kurven som er råtten.

Forrige uke ble det avslørt at en av de som har blitt kastet ut av SD, like etterpå ble ansatt som en slags nett-troll-koordinator av SD. Partiet har nemlig en gjeng som sitter med falske nettbrukere i sosiale medier, som setter i gang «stormer» på nettet på direkte ordre fra Jimmie Åkesson.

SD gjør historisk gode målinger, men det er 80 prosent av velgerne som ikke stemmer på SD, og SD er overlegent Sverige mest mislikte parti. Som tidligere lokalpolitiker Torbjörn Redlén, (M) skrev i Aftonbladet nylig: «I Jimmie Åkessons maktplaner ingår att vilja bli justitieminister. Just den positionen är optimal om man vill underminera demokratin och förfölja invandrare och oliktänkande.»

Mens det meste av velgerovergangen til SD kommer fra M, er Redlén blant velgerne som nå går til Anderssons side for å prøve å stoppe SDs innflytelse. Hvorvidt de andre partiene skal godta eller bekjempe SDs innflytelse, er faktisk opp til de andre partiene.

 

Kronikken sto i Klassekampen 3. september 2022.