Foreldregenerasjonen fikk mulighet til å kjøpe seg rimelige hus. Det var en tid da boligbygging fortsatt fikk støtte av Husbanken, hus var bygget av boligkooperasjoner og borettslag var prisregulert. Etter at Kåre Willoch avregulerte boligmarkedet og finansmarkedet, har en stor del av Norges befolkning opplevd en eventyrlig verdiøkning på boligen sin. Mange sitter på boliger som har blitt firedoblet i verdi.

Nordmenn er i dag blant de mest forgjelda i OECD. 

Mange bruker boligformuen sin til å investere i flere boliger. Med rentefradrag, lav formueskatt på bolig (også bolig nummer to), og lav eller ikke-eksisterende eiendomsskatt lønner det seg. Bankene nærmest kaster lån med gode betingelser etter folk med et nedbetalt huslån, høy boligformue og stabil inntekt.

Bare i Oslo er 42 500 boliger sekundærboliger (tall fra 2013). Det er klart at dette er med på å presse opp prisene. Når disse boligkjøperne møter i budrunder, kan de slenge på en halv årslønn for å få den leiligheten de vil ha. Banken stiller opp med rimelige lån. Så lenge alle antar at prisene fortsetter å stige, vil alle parter tjene på ordningen. Med unntak av de som tapte budrunden. De fortsetter å leie dyrt.

Betalt av lån
Prisstigningen som foreldregenerasjonen har tjent så godt på, har blitt en mur for generasjonen etter. Og den eneste måten å komme seg over muren, er å klamre seg fast i en gjeldsboble. Det er ikke inntektsveksten som gjør at vi kan kjøpe boliger til fire millioner, det er størrelsen på lånene banken er villig til å gi oss. Nordmenn er i dag blant de mest forgjelda i OECD. Blant unge par i etableringsfasen har en av fire husholdninger en gjeld på over tre ganger inntekten. Bankene jubler og renta er historisk lav. Lån er billig, og selv om gjeldsberget vokser bak oss, er de månedlige renteutgiftene lave. Det er gøy med fest så lenge den varer, spesielt for de som er innenfor. Spørsmålet vi må stille oss er om boligprisene kan stige evig.

Enver økonom vil påpeke sammenhengen mellom lav boligbeskatning og høye boligpriser.

De som har mulighet hjelper egne barn å «komme inn på boligmarkedet», som det heter i det nye språket vårt. (Før het det å skaffe seg et hjem). Her er det viktig å presisere at de færreste kjøper en bolig til barna, de fleste får hjelp av foreldrene til å dekke egenandelen, eventuelt lån med sikkerhet i foreldrenes boligformue. De får hjelp til å ta opp et større lån. De som har valgt å produsere mer enn et avkom vil raskt oppdage at den oppsparte boligformuen som regel bare holder for å hjelpe et av barna.

Ny debatt
Jeg håper vi kan ha en annen boligdebatt i 2014 enn vi hadde på 1990-tallet og 2000-tallet. Enver økonom vil påpeke sammenhengen mellom lav boligbeskatning og høye boligpriser. Jeg har et håp om at de som lenge har vært skeptiske til eiendomsskatt, og ønsker prisøkning på boligen sin, nå ser konsekvensen for generasjonen etter.

Altfor mange ser på bolig som et investeringsobjekt.

Eller har markedslogikken fanget oss? Altfor mange ser på bolig som et investeringsobjekt, og de forventer prisstigning. Tiltakene som vil få ned prisene er å redusere rentefradraget, øke formueskatten for bolig nummer to og innføre eiendomsskatt i pressområder. Dette vil gjøre det mindre attraktivt å investere i flere boliger, og det blir enklere for folk å få seg et hjem. I tillegg må kommunen ta mer grep om boligbyggingen, og ikke overlate ansvaret til private utbyggere med høye profittmarginer. Målet med tiltakene er å få ned boligprisene. Da må vi først bli enige om at det er ønskelig.