Bemanningsproblemet

Silje Naustvik

Fredag ettermiddag og jeg er på vei til jobb. Trafikken går motsatt vei, de fleste er på vei hjem for helgen. Til fredagskvelden med familie og venner. Taco på bordet og gullrekka på TV. Men, pasientene tar jo ikke helga. Så da gjør ikke sykepleierne det heller. Vi jobber. Hver 3. helg. Fredag, lørdag og søndag. Og vi jobber kvelder, netter og helligdager. I helsevesenet må man belage seg på å jobbe når andre ikke jobber. Og uten helsepersonell på vakt også på ubekvemme tider ville det ikke gått rundt.

Det føles urettferdig at kommuner, helseforetak, politikere og til om med andre fagforeninger mener at vi må jobbe enda flere helger.

Men, la oss bare innrømme det. Det er ikke spesielt fristende å reise på jobb fredag ettermiddag når alle andre er på vei hjem. Allikevel gjør vi det. Det er en del av ”gamet”. 17 helger i året reiser vi mot trafikken, til jobben når de andre er på vei hjem. Vi reiser til en jobb vi elsker, som er viktig og betydningsfull. Og vi reiser til en jobb hvor virkeligheten ofte er preget av sparekniv, tidsklemme og lav bemanning. En jobb hvor man må løpe litt fortere hele tiden for å møte krav om å holde budsjett. Og det er da det føles urettferdig. Urettferdig at kommuner, helseforetak, politikere og til om med andre fagforeninger mener at vi må jobbe enda flere helger. Og at sykepleierne blir fremstilt som den vanskeligste ungen i klassa når vi sier ”nei, vi ønsker ikke å jobbe flere helger. Det finnes andre måter å løse deltidsproblematikken på”.

Er sykepleierne hindringen?
For ufrivillig deltid er selve gisselet i dramaet rundt striden om økt helgebelastning. Arbeidsgiversiden mener at all deltidsproblematikk ville blitt borte om vi bare tok noen flere helger i året. Og de skjønner ikke hvorfor ikke vi bare kan være litt mer villige til å finne løsninger. Vil virkelig Sykepleierforbundet være den som hindrer at man finner en løsning på deltidsproblematikken?

Svaret er selvfølgelig nei.

Sykepleierforbundet er opptatt av at heltid skal være en rettighet og det selvfølgelige valget for en sykepleier. Virkeligheten er derimot at om lag 53 prosent av alle sykepleiere jobber deltid. Jeg gjentar: 53 prosent! Det vil si at under halvparten av alle sykepleiere jobber heltid. Selvsagt mener Sykepleierforbundet det er utfordrende. Det er utfordrende for helsetjenesten, for kvaliteten på tjenesten, for sykepleieren og for pasienten.

Kaffe latte og SATS
Man skulle kanskje tro at andelen kvinner som jobber deltid ble mindre ettersom likestillingen skred frem. Slik ser det ikke ut til å være for sykepleiere. Her er faktisk andelen deltidsarbeidene økende. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at mens andelen kvinner som jobber deltid har sunket fra 48 prosent i 1990 til 38 prosent i 2012, stiger andelen sykepleiere som jobber deltid.   Kan det være slik at halvparten av landets sykepleiere har giftet seg med velstående menn? At halvparten har sykepleie som en fritidssyssel, mens deltidsstillingen er en gylden mulighet til å drikke kaffe latte og gå på SATS?

Eller er den høye andelen deltidsstillinger et symptom på en alvorlig diagnose?

Vi kan godt diskutere ulike måter å organisere arbeidstiden, men premisset kan ikke være at helsepersonell ikke arbeider hardt nok.

Den opplevde arbeidsbelastningen i helsesektoren er høy. Og la meg si av egen erfaring: den faktiske arbeidsbelastningen er enorm. Å øke arbeidsbelastningen ytterligere gjennom en enda større andel ubekvemme vakter er ikke måten å løse deltidsfloken. Vi kan godt diskutere ulike måter å organisere arbeidstiden, men premisset kan ikke være at helsepersonell ikke arbeider hardt nok. Premisset må bygge på virkeligheten, ikke på en antagelse om at vi bare er ute etter å lure oss unna ubekvemme vakter. Virkeligheten er at vi jobber hver tredje helg. Hver tredje helg er 17 helger i året. 17 helger i året hvor vi reiser mot trafikken, vekk fra fredagsrekka og til pasientene. Øker man dette til 20 helger i året, vil man kunne øke stillingsprosenten med noen få prosent, – et veldig lite steg på veien mot hel stilling. Det er ingen tvil om at det er andre og mye mer effektive tiltak som bør vurderes før man øker arbeidsbelastningen.

Helsevesenet er organisert på en måte som gjør det er de som jobber i der som må ta valg politikerne skulle ha tatt.

Utilstrekkelighet
Følelsen av og ikke strekke til er en følelse sykepleiere kjenner ofte på i sin arbeidshverdag. Følelsen av og ikke å ha tid til å yte god sykepleie. Ikke ha tid til å se pasientene. Ikke ha tid til annet enn det absolutt nødvendigste. Helsevesenet er organisert på en måte som gjør det er de som jobber i der som må ta valg politikerne skulle ha tatt. Sykepleiere, leger eller hjelpepleiere gjør hver eneste dag tøffe prioriteringer, prioriteringer som ikke burde ha tynget på deres skuldre. Arbeidstilsynet har gjennom flere kampanjer som for eksempel ”God vakt” og ”Rett hjem” avdekket at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser i helsetjenesten, og at dette fører til helseskadelig tidspress. Arbeidstilsynet peker på at dette handler om både økonomi, organisering og ledelse. I tillegg preges helsesektoren til stadighet av omorganiseringsprosesser som følge av krav om effektivitet, som igjen gir bemanningsplaner som ikke tar høyde for de oppgavene som skal gjennomføres. Den utstrakte bruken av innleie, ekstravakter og vikarer viser også med tydelighet det gapet som er mellom ressurser og oppgaver.  Det er et stort paradoks at man ikke har penger til å øke grunnbemanningen, mens det brukes store beløp på innleie av vikarer.

Å prioritere er en del av jobben, men å måtte prioritere mellom en pasient med smerter og en pasient som er dødende er en umulig oppgave.

Når jeg kommer på jobb fredag kveld står oppgavene i kø. Med en bemanning på et absolutt minimum har ikke de ansatte noe annet valg enn å løpe fortere. Kveldens arbeidsoppgaver må gjennomføres, det er ikke et alternativ at Herr Hansen ikke får kommet i seng. Så får det være om han må legge seg kl 18.30. Å prioritere er en del av jobben, men å måtte prioritere mellom en pasient med smerter og en pasient som er dødende er en umulig oppgave. Allikevel er det virkeligheten. Da er det ikke rart at sykepleiere sier de føler seg utilstrekkelige.

I stedet for å adressere ansvaret der det virkelig hører hjemme, tar sykepleieren selv ansvaret.

Frivillig deltid sa du?
53 prosent av alle sykepleiere jobber deltid. Vi vet at mange jobber deltid fordi de ikke får full stilling.   Men jeg skal ikke legge skjul på at mange av sykepleierne jobber deltid frivillig. Eller såkalt frivillig. Og på den måten er vi kanskje vår egen verste fiende. I stedet for å adressere ansvaret der det virkelig hører hjemme, tar sykepleieren selv ansvaret. Hvis det ikke er nok ressurser til de oppgavene som skal løses, løper vi enda fortere. Hvis det er for slitsomt å jobbe heltid, klarer vi oss med 70 prosent. På den måten muliggjør vi sykepleiere trange budsjetter og styringssystemer som ikke verdsetter sykepleie. Og vi gjør det tilsynelatende frivillig.

For meg er det åpenbart at den høye deltidsandelen er et symptom på en underbemannet sektor. Som fylkesleder i det forbundet som organiserer brorparten av alle sykepleierne i landet er min påstand derfor: Deltidsutfordringen i helsesektoren er ikke et turnusproblem. Det er et bemanningsproblem.

Dagens bemanning er så minimal at mange melder at de ikke får gjort grunnleggende sykepleie.

Helsesektoren er en kronisk underbemannet sektor. Det kommer flere og flere oppgaver, uten at det tilføres resurser. Samtidig står det en enorm ubrukt arbeidskraftreserve i alle de sykepleiere og hjelpepleiere som jobber deltid. For å løse deltidsfloken må man derfor først og fremst se på bemanningen. Dagens bemanning er så minimal at mange melder at de ikke får gjort grunnleggende sykepleie. Du rekker å hjelpe Herr Hansen i seng, men hva med kveldsmaten? Sykepleiere melder om høyt arbeidspress og følelsen av utilstrekkelighet. Mange jobber deltid fordi de ikke har overskudd til å jobbe heltid. Høgskolen i Sør-Trøndelag undersøkte hva som er årsaken til den høye deltidsandelen blant sykepleiere på St. Olavs Hospital, og fant to viktige faktorer for den høye deltidsandelen: Lav bemanning som gjør at det blir vanskelig å ha nok folk på jobb uten deltidsstillinger, og arbeidsvilkår. Arbeidstempo, psykiske belastninger samt ubekvem arbeidstid blir nevnt som viktige faktorer for valg av deltidsstilling. For ikke å glemme alle de som ikke får hele stillinger, men som hele tiden må jakte på vakter for å sikre seg en inntekt å leve av.

Frykten for å bruke mer enn budsjettert kan virke større enn frykten for at pasientene ikke skal få forsvarlig og omsorgsfull pleie.

Helsevesenet blir målt på økonomi hele veien. Å holde budsjettet ser ut til å være det viktigste parameteret for om tjenesten er god. Fokuset på økonomi går helt ut i kapillærene, frykten for å bruke mer enn budsjettert kan virke større enn frykten for at pasientene ikke skal få forsvarlig og omsorgsfull pleie. Det telles på knappene om man leie inn folk, eller om de som er på jobb kan klare å prioritere litt hardere og løpe litt fortere. Og helsepersonell gjør nettopp det. Hjelpepleiere, leger og sykepleiere setter pasienten først. Vi har vår lojalitet hos pasienten. Vi privatiserer problemet. Vi velger å jobbe 70 prosent fordi det er for slitsomt å jobbe 100 prosent. Også kaller vi det frivillig.

Vi velger å jobbe 70 prosent fordi det er for slitsomt å jobbe 100 prosent. Også kaller vi det frivillig.

Det er mange grep som kan gjøres for at flere skal jobbe heltid. Økt grunnbemanning er det viktigste. Bemanningen i helsevesenet må planlegges bedre og det må tas høyde for at folk blir syke, at folk skal avvikle ferie og at man skal ha tid til kompetanseheving.

Det er gjort flere forsøk på å øke grunnbemanningen som viser at sykefraværet går betydelig ned når det er flere på jobb.

Sykt sykefravær
I helsesektoren er sykefraværet mellom 8-9 prosent. Det er betydelig høyere enn arbeidslivet for øvrig, den høye arbeidsbelastningen er en del av forklaringen. Når åtte prosent av arbeidstakerne er borte på grunn av sykdom vil det si at spriket mellom den planlagte bemanningen og den faktiske bemanningen er stor. I tillegg må vi ta med alle arbeidstakerne som til en hver tid avvikler ferie eller som driver med oppgaver som ikke er direkte pasientrettet som for eksempel kompetanseheving. Ofte blir det ikke leid inn personell når en sykepleier er borte på grunn av for eksempel sykdom eller ferieavvikling, men i stedet forventes det at arbeidsoppgavene gjøres av de som er på jobb. Et minimumskrav er derfor at man legger opp til en bemanning som tar høyde for det kjente fraværet som sykefravær, ferie og kompetanseutvikling. Da vil det bli samsvar mellom bemanningen på papiret og virkeligheten. Det er gjort flere forsøk på å øke grunnbemanningen som viser at sykefraværet går betydelig ned når det er flere på jobb. Bergan sykehjem økte grunnbemanningen og sykefraværet gikk ned med 50 prosent!  Med andre ord en vinn – vinn situasjon. Vi vet at tilstrekkelig bemanning, med riktig kompetanse, skaper gode fagmiljøet og mer effektive tjenester. Det fortjener pasientene.

Arbeidsmiljøloven sier alle har krav på en arbeidssituasjon som er helsefremmende og meningsfull (AML paragraf 1.1 a). Å være sykepleier oppleves som svært meningsfylt, dessverre kan det virke som om arbeidet er langt fra helsefremmende. Kombinasjonen av turnusarbeid og høyt arbeidspress er uheldig kombinasjon og gjør at mange som jobber i helsevesenet ikke klarer å stå i full jobb til pensjonsalder.

Pasientsikkerhet  og bemanning
Helsevesenet er til for pasienten. De fleste av oss er i løpet av livet i kontakt med helsevesenet. Som pasient, bruker eller pårørende. I møte med helsevesenet er vi ofte på vårt mest sårbare. Og måten vi som mennesker blir møtt er avgjørende for hvordan opplevelse vi sitter igjen med etter et møte med helsevesenet. Profesjonalitet og pasientsikkerhet må stå i fokus, samtidig som vi skal forvalte fellesskapets ressurser på best mulig vis gjennom effektive tjenester. Min påstand er at riktig bemanning vil gi bedre og mer effektive tjenester, samt lavere sykefravær og høyere faglighet.

Den utbredte bruken av deltid truer pasientsikkerheten.

Den utbredte bruken av deltid truer pasientsikkerheten. Gjennom riktig bemanning vil sykepleiere og andre viktige yrkesgrupper i helsetjenesten kunne gi enda bedre helsetjenester. Å yte god sykepleie handler mye om relasjoner og tid til den enkelte pasientens ressurser og utfordringer. Å gi god sykepleie tar tid, en tid som i dag dessverre er mangelvare.

Uten helsepersonell på vakt, også på ubekvemme tider, vil ikke pasienten få den profesjonelle og omsorgsfulle pleien de har krav på.

Diskusjonen knyttet til helgearbeid og deltid handler om arbeidstiden til de som jobber i helsesektoren. Men mest av alt så handler diskusjonen om at pasientene har krav på gode, forsvarlige og omsorgsfulle tjenester. Uten helsepersonell på vakt, også på ubekvemme tider, vil ikke pasienten få den profesjonelle og omsorgsfulle pleien de har krav på. Økt bemanning vil gjøre at flere får mulighet til å jobbe heltid, som igjen betyr mer kontinuitet og faglighet i pasientbehandlingen.  Både fordi det vil være enklere å få turnusen til å gå opp med økt bemanning og fordi arbeidspresset blir lavere. Hvis flere jobber heltid vil det bli en mer stabil personalgruppe og det gir mulighet for å følge opp pasientene bedre og tettere. Vi kan gi best pleie til pasientene når vi er en gruppe sykepleiere og hjelpepleiere som kjenner pasienten godt. Da blir ikke viktig informasjon borte og pasienten slipper å forklare seg gang på gang.

FAFO-rapport 2011: 12 Eldreomsorg under press peker på sammenhengen mellom lite personell, tidspress og kvaliteten på eldreomsorgstilbudet. I rapporten svarer hele 79 prosent av de spurte at tjenesten eller institusjonen de jobber på ikke er godt nok bemannet. En av rapportens hovedfunn er at tidspress går ut over kvaliteten på tjenesten. Jeg er ikke overrasket, fordi å gi god sykepleie krever tid og det krever kontinuitet.

Faren for misforståleser, at oppgaver ikke blir gjort eller glemt og at beskjeder ikke kommer frem øker når pasienten må forholde seg til mange ulike personer.

Begrepet «flere kokker, mer søl» gjelder også i helsesektoren. Faren for misforståleser, at oppgaver ikke blir gjort eller glemt og at beskjeder ikke kommer frem øker når pasienten må forholde seg til mange ulike personer. Mange pasienter beskriver at noe av det mest frustrerende med å være pasient er nettopp at de må forklare seg gang på gang til mange ulike personer. Ved økt bemanning og flere 100 prosent stillinger ville dette problemet blitt mindre. Pasienten ville i større grad møtt den samme sykepleieren flere ganger. For det handler først og fremst om pasientenes beste.

Å jobbe i helsevesenet er et privilegium. Når jeg setter meg i bilen på vei hjem til tacorestene en fredag kveld skal det være med en følelse av å ha gjort en forskjell.