Båten blir ikke til mens vi ror

SUere rett

Avtroppende nestleder i Sosialistisk Ungdom, Anna Tresse, har skrevet et innlegg i Manifest Tidsskrift hvor hun skisserer hva hun synes er viktig på veien videre for SU, og for resten av venstresida.

Les avtroppende første nestleder i SU Anna Tresse sitt innlegg «Generasjon alvor».

Det synd at Tresse bruker innlegget på å dikte opp stråmenn blant sine egne medlemmer, så vel som blant andre på venstresida. Vi har aldri møtt noen verken i SU eller miljøene rundt som ikke vil gjennomføre konkrete forbedringer. Alle i SU vil forbedre vanlige folks hverdag, alle vil ha konkrete reformer som sikrer folks pensjon, som hindrer oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – og vi vil alle ha feministisk sjølforsvar inn i skolen. Tresse viser da heller ikke til ett eneste konkret eksempel på reformer «den romantiserende venstresiden» i SU er mot.

For sosialistisk folkestyre
Stempling av meiningsmotstandere er lite overbevisende som argumentasjonsteknikk, og særlig mot sine egne. Likevel er det en velkjent teknikk i SU for tida: i forkant av dette landsmøtet har vi og våre meiningsfeller blitt stempla som «anarkister» og «stalinister», og blitt anklaget for «faktafeil» ved enhver politisk uenighet. I innlegget til Tresse er det «romantiserende», «drømmende» og «dansende» vi blir stempla som. Det er verken kult eller konstruktivt.

Det holder ikke å gjenskape Gerhardsen-versjonen av Arbeiderpartiet.

Vi har også tenkt at man ble ferdige med å dunke hverandre i hodet med klassebakgrunn en gang på 70-tallet. Dessverre føler Tresse et behov for å kalle oss øvre middelklasse i innlegget sitt, som et argument for at vi bommer med våre prioriteringer og politikk. Vi synes øvre middelklassestempelet verken stemmer med virkeligheten eller fører debatten noe videre.

Debatten både i og utenfor SU blir bedre om vi forholder oss til hva debattmotstanderne faktisk meiner. La oss derfor være veldig tydelige: vi jobber med det langsiktige målet å skape et sosialistisk folkestyre med feministisk frigjøring. Det krever et brudd med dagens samfunnssystem til fordel for noe bedre. Tresse peker i sitt innlegg på noen store problemer kapitalismen har ført med seg: klimakrise, en rekordhøy arbeidsledighet i Europa, kriger for makt og flere til. Vi er enige i at dette er store problemer vi må ta på alvor, og det innebærer å fjerne grunnlaget for dem. For å løse disse problemene, og mange, mange flere, må vi kaste kapitalismen dit den hører hjemme: på historias skraphaug.

Veien dit er lang, men hvert steg i den retningen er et skritt som gir oss et litt bedre samfunn. Sekstimersdag, deltakende budsjettering og oppsigelse av EØS-avtalen er alle tiltak som gir oss et bedre samfunn her og nå, samtidig som de er skritt på veien mot et sosialistisk samfunn. Konkrete forbedringer av vanlige folks hverdag går hånd i hånd med kampen for sosialisme.

SU må tørre å være visjonære.

Vi lever i en verden der hundrevis av millioner sulter, mens andre velter seg i luksus. En verden der millioner av arbeidsinnvandrere i praksis er slaver, både i land som Qatar og Kuwait og helt her hjemme. For ikke å snakke om alle de jentene og damene som er trafficking-ofre. For tida er våpen, narkotika og menneskehandel de største bransjene i verden.

Miljøvern og skolering
Innlegget til Tresse setter opp et falskt skille mellom kapitalismekritikk og det å komme med faktiske løsninger for samfunnet vårt. Vi er også for ei anstendig lærlingelønn og fagforeningsfradrag, men det kan ikke det være det eneste en sosialistisk organisasjon jobber med. En sosialistisk organisasjon må ha konkret politikk og handling her hjemme, men også jobbe for å skape en mer rettferdig verden – på kort og lang sikt.

SU må tørre å være visjonære. SU må tørre å si at krisene ikke vil ta slutt så lenge kapitalismen herjer, og at reell og global rettferdighet ikke vil komme før mennesker blir viktigere enn profitt. Da holder det ikke å gjenskape Gerhardsen-versjonen av Arbeiderpartiet, vi må videre. Derfor har vi og mange med oss foreslått mange endringer til SUs landsmøte.

Kapitalismen kan aldri bli miljøvennlig.

Flere av oss har levert et helhetlig endringsforslag til miljøprogram. Det gjør vi fordi kapitalismen aldri kan bli miljøvennlig, fordi systemet er problemet og fordi norsk oljeindustri må fases ut og erstattes med noe bedre. Den grønne industrien må bygges opp og gis plass, og da må vi vri investeringer, folk, ressurser og prioritering vekk fra fossilenergien og over til den fornybare. Potensialet for fornybar energi, og særlig havvind, i Norge og på norsk sokkel er enormt, og det bør vi utnytte. Vi i Norge må ta ansvar for vårt eget overforbruk og være blant de første til å kutte utslipp. Da nytter det ikke å dumpe gruveavfall i norske fjorder, og derfor har vi foreslått et forbud mot sjødeponi. Det er bare fire land i verden som driver med sjødeponi, og vi er det eneste som planlegger flere.

Vi har foreslått å prioritere skolering over verving av medlemmer. Det gjør vi fordi vår viktigste oppgave som ungdomsorganisasjon er å gi folk verktøya og bakgrunnen de trenger til å forstå samfunnet vi lever i, og bli sosialister og feminister for livet. SU stiller ikke til valg, SU skal forandre verden. For å forandre verden trenger vi stabile og sterke lokallag, og det får vi med mer skolering.

Konkrete forbedringer av vanlige folks hverdag går hånd i hånd med kampen for sosialisme.

Klærne våre er fra slavearbeidere i Asia, duppedingsene våre lages av innelåste arbeidere i Kina og Taiwan, patenter på viktige medisiner hindrer livsnødvendig helsehjelp i u-land og vi eter så mye biff fora på brasiliansk soya at vi ikke klarer å mette hele verden. Verden skriker etter noe bedre. Behovet for å sette oss høye mål og store visjoner er større enn noen gang. Det håper vi SUs landsmøte tar konsekvensene av.

Veien kan bli til mens vi går, men båten blir ikke til mens vi ror.