Arbeidslivet sett fra Høyres Hus

«Folk flest jobber ikke på gulvet, men har fine jobber som de trives i.»

Sitatet stammer fra Astrid Nøklebye Heiberg, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet for Høyre. Selv om tallene viser at over 500 000 mennesker jobber i helsevesenet (som hun har ansvaret for), over 400 000 jobber innenfor varehandel, og over 400 000 i industrien og bygg og anlegg, tviholder hun på en virkelighetsforståelse der arbeidslivet er «moderne og behagelig». Beskrivelsen har mye å gjøre med ønsketenkning, snever bekjentskapskrets og politisk agenda, men lite å gjøre med virkeligheten. Den er også et ufattelig dårlig utgangspunkt for å diskutere det norske arbeidslivet.

Nok en gang er debatten om øvre aldersgrense i arbeidslivet aktualisert. En talefør journalist i slutten av sin karriere klarer å få det til å se ut som et av de største problemene i arbeidslivet er at folk ikke får lov til å jobbe til de er langt oppe i 70-årene. Jeg har ingenting imot at noen finner ordninger sammen med arbeidsgiver som gjør at de kan stå i jobb lenger hvis de både kan og vil. Det jeg har noe i mot er en arbeidslivsdebatt som nok en gang dikteres av den mest privilegerte delen av arbeidslivet. Det er på tide å innse at ikke alle kan gjøre jobben sin på en lap-top i parken, på kaffebar eller på et hjemmekontor.

Det veldig mange derimot bekymrer seg for, er om de klarer å stå i jobb til pensjonsalderen.

Det hjelpepleieren, jordmoren, rengjøringshjelpen eller langdistansesjåføren bekymrer seg for, er ikke at de kanskje ikke får lov til å jobbe til de er 75. Det veldig mange derimot bekymrer seg for, er om de klarer å stå i jobb til pensjonsalderen og om de får en pensjon å leve av. Det vil gå utover de som tar de tyngste løftene om vi får en ny og høyere standard for når man skal gå ut av arbeidslivet.

Tunge yrker skaper uførhet
Hvis vi går inn i uførestatestikken i Norge finner vi noen interessante trekk. For det første så blir de aller fleste uføre etter et langt liv i lønnet arbeid. For det andre så er det, ikke overaskende, tunge fysiske yrker som er overrepresentert på uførestatistikken. Blant yrkene som er klart overrepresentert på statistikken finner vi yrker som helsearbeidere, renholdere, hotell- og restaurantarbeidere og i den eldste aldersgruppen finner vi også at sykepleiere er klart overrepresentert.

Man klarer kanskje en dag ikke å løfte like tungt som før, selv om pasientene ikke blir noe lettere eller rommene man må vaske ikke blir noe færre.

Det tar på med et liv i hardt arbeid. Det tar på å bruke kroppen som arbeidsredskap hver eneste dag. Til slutt kan ryggen gi etter, et vondt kne kan gjøre at man trenger å roe ned. Man klarer kanskje en dag ikke å løfte like tungt som før selv om pasientene ikke blir noe lettere eller rommene man må vaske ikke blir noen færre. Det gir rett og slett ikke noen mening å fortelle hjemmehjelpen eller rengjøreren på 60 år at det ikke lenger holder å jobbe til pensjonsalder og at vi helst ser at du står i arbeid til godt over fylte 70. Det vitner faktisk om en manglende respekt for arbeidshverdagen til de hundretusener som står opp om morgenen hver eneste dag og gjør landets tyngste og viktigste jobber.

Det er selvsagt mulig å innvende at det ikke gjør yrkessjåføren, brannmannen eller hjemmehjelpen noe om journalisten og advokaten står lenger i arbeid. Det er helt riktig. Det som gjør noe er hvis standarden på hva som forventes i samfunnet defineres utfra livssituasjonen til advokaten og våre velferdsgoder forvaltes etter de samme prinsippene.

Straffer hardt arbeid
Med angrepet på uførepensjonen har vi fått en regjering som straffer hardt arbeid. Det er særdeles dårlig medisin for et land som skriker etter dyktig, faglært arbeidskraft innenfor flere næringer å la håndverkerne og helsearbeiderne betale for at folk med fleksitid kan få en bedre pensjon. Det er snakk om en særdeles usolidarisk omfordeling av goder.

Hvis vi skal klare å løse rekrutteringskrisen i helsevesenet, må tiltakene gå i en helt annen retning enn rett og slett bare forvente at folk skal stå lenger i jobb. Allerede ser folk en bransje som preget av hardt arbeid, lav lønn og små stillinger. Vi vet at mange jobber til de sliter seg helt ut. Vi ser det på uførestatistikken. Vi ser det på at mange går ned i stilling mot slutten av karrieren. Det er, sagt på Høyres eget språk, dårlige rekrutteringsinsentiver som gis for å skaffe folk til Norges viktigste yrker. Vi kan kanskje diskutere øvre aldersgrense i arbeidslivet på et tidspunkt, men først må vi sørge for å ha et arbeidsliv som gjør at folk klarer å stå til dagens pensjonsalder. Vi kan begynne med å premiere hardt arbeid.