Åpner for å flytte skoleløpet

I samme serie:
Intervju med Kristin Clemet: – Nordmenn går for lenge på skolen (27.01.2013).

– En spennende tanke er å dytte hele skoleløpet, slik at man både starter og fullfører ett år tidligere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Debatten om når barn bør starte i skolen går nå for fullt i Høyre. Kristin Vinje og Nikolai Astrup i Oslo Høyre tok denne uka til orde for å utvide grunnskolen ytterligere et år. I et intervju med Klassekampen og Manifest Tidsskrift mandag sa Civita-leder og tidligere kunnskapsminister for partiet, Kristin Clemet, at hun mente utvidelsen fra 9-årig til 10-årig skole var et feilgrep.

Som en «interessant tanke» lufter dagens kunnskapsminister Isaksen nå tanken om å dytte hele skoleløpet bakover. Da vil barn starte et år tidligere i skolen, samtidig som nordmenn kommer raskere inn i høyere utdanning eller ut i arbeidslivet.

 Tenk hvis man beholdt ti år, men dyttet skolen et år tilbake.

– Nå går 97 prosent av fem-åringene i barnehage. Tenk hvis man beholdt ti år, men dyttet skolen et år tilbake. Det kunne det være argumenter for, sier han.

Det er vel vanlig i andre land å starte tidligere på skolen enn vi gjør i Norge?

Ja, absolutt. Grunnen til at vi har vært skeptiske til dette i Norge er at vi har ment at barn må være barn. Men det er ikke noen motsetning mellom å være barn og å gå i barnehage eller skole, sier han.

Skeptisk til Reform 97
I en større intervjuserie spør Klassekampen og Manifest Tidsskrift norske utdanningsministere om vi utdanner oss for mye i Norge. Heller ikke Torbjørn Røe Isaksen var begeistret for Reform 97 og utvidelsen fra ni-årig til ti-årig skole da den kom.

– Jeg var ingen sterk tilhenger av å utvide skoleløpet fra ni til ti år, og i alle fall ikke av måten man gjorde det på. Med et pennestrøk kvalifiserte man tusener av barnehagelærere til barneskolelærere. Det var åpenbart veldig dårlig gjennomført, sier Isaksen.

Han understreker at denne regjeringen ikke kommer til å kutte i skoleløpet de nærmeste årene.

– Jeg tror ikke problemet i norsk skole er at man går for kort eller lenge på skolen, men hva som er innholdet i de årene man går der.

Kan ikke utdanne oss for mye
Torbjørn Røe Isaksen sier han synes spørsmålet om overutdanning virker underlig.

– Det er ingen fare for at vi som samfunn får for mye kunnskap. Men det kan selvfølgelig være en utfordring om for mange oppholder seg for lenge i utdanningsløpet, sier han.

En av årsakene til en slik debatt om overutdanning, er at en del av de manuelle yrkene vi tradisjonelt har vært gode på, for eksempel noen håndverksfag, rett og slett står i fare for å forsvinne i Norge.

– Kombinasjonen av internasjonal konkurranse, arbeidsinnvandring og akademisering av utdanningsløpet gjør at du risikerer en slik utvikling. Samtidig er det ikke nødvendigvis et problem for et samfunn om yrkesretninger man ikke lenger trenger blir borte, sier han:

– Det tradisjonelle eksempelet er isbryterne i Porsgrunn som mistet jobbene da kjøleskapet kom og det ikke lenger var penger i å eksportere isblokker til England. Problemet oppstår i det vi mister kompetanse innenfor yrker vi egentlig trenger.

Vi trenger naturligvis også mange med bachelorgrad, men samtidig er ikke den graden lenger noe å slå i bordet med.

Isaksen mener det kan være et problem at for mange tror de må ta en bachelorgrad for å hevde seg i arbeidslivet.

– Vi trenger naturligvis også mange med bachelorgrad, men samtidig er ikke den graden lenger noe å slå i bordet med. Det kan føre til at mange av dem som har fullført en slik utdanning blir skuffet når de ikke får jobbene de vil, sier han.

Han ønsker seg mer yrkesrelevante bachelorgrader, og trekker fram den private handelshøyskolen BI som eksempel.

– Særlig for venstresida er det jo interessant å tenke over at det er her mange av arbeiderklassens barn går for å sikre seg en relevant ballast inn i arbeidslivet og få seg litt bedre lønn enn sine foreldre.

Slår tilbake mot 90-tallet
En av årsakene til at yrkesfagene sliter med rekrutteringen, er ifølge Isaksen en liberal moderniseringsbølge som slo inn for fullt på 90-tallet.

– På et overordnet plan har Aslak Sira Myhre rett i sin kritikk av denne mentaliteten, der man trodde at det i framtiden bare ville finnes kreative yrker og ingen lenger ville jobbe med hendene. Også i et samfunn som vårt trenger vi praktiske yrker i framtida, sier han.

Kunnskapsministeren mener som mange andre at respekten for fagutdanningene må gjenreises.

Det er vanskelig å vedta, men ideelt sett burde arbeidslivet kunne ansette friske og raske 16-åringer.

– Det handler om det man kaller ordhandlinger. Dersom yrkesfagselevene har hørt at det ikke er bruk for dem, er det ikke rart de ikke fullfører, sier han.

Din partifelle Kristin Clemet mener det er urealistisk at så mange som 90 prosent kan fullføre videregående. Må alle nødvendigvis fullføre?

Alle må ikke gå videregående skole. Det er vanskelig å vedta, men ideelt sett burde arbeidslivet kunne ansette friske og raske 16-åringer. Det er ikke en realistisk sjanse for at hundre prosent fullfører videregående skole, men i dag er alternativet dessverre mangelfullt.